Vi er ganske gode på å kjenne igjen øyne på personer, spesielt kjente personer…INGEN her på blogg, tar feil av øynene til Johnny Depp liksom… det har jeg testet før… Men når det kommer til DYR, så er det jaggu ikke så lett… Hvordan dyr skjuler seg bak de forskjellige øynene… I går kveld hadde jeg en liten konkurranse, for å varme opp litt til Julekalenderen min.. Og jeg spurte
I går var jeg og beveget meg utendørs med en av mine aller beste og første venner. Møtte hverandre på førskolen, og har vært venner hele veien oppover. I går tok vi tur i skogen, og det var utrolig deilig. Godt å ha sånne venner som kjenner deg HELT. Det fikk meg til å mimre litt over tider som er borte… Over snøen som alltid var mye høyere før…. var det pga at jeg var så liten…? Eller var det pga at det faktisk SNØDDE mer før… og ble liggende? Jeg husker snøen LUKTET mer også på den tiden… alle luktene av KALDT, av snørr som stivnet i nesa, av svovel fordi noen hadde tjuvstartet på kinaputter fra Sverige…
Nå er vinteren mer sånn at jeg er våt på beina mesteparten av tiden, fordi det regner hver dag når jeg går hjem, og det er ikke vintertøvler men gummistøvler jeg egentlig skulle hatt.. Det lukter mer av hundebæsj, som noen har “glemt” å ta opp pga det var snø da morgenen startet, men sørpevått og avslørende da jeg kom hjem…. 😉
Jeg husker at sirkusene var kjempestore, med enormt mange rader og gigantiske telt.. Jeg husker pompøs musikk og at stemningen var i TAKET… Jeg husker lukten av sukkerspinn og elefanter… Jeg husker klovner som var så morsomme så vi trillet av de fantastisk deilige stolene… Jeg husker glitteret og glamouren, som blinket meg i øynene, med sterke farger og flotte stråler…og fikk meg til å ha et sterkt ønske om å ville bli sirkus-aritst..
Men VAR det egentlig sånn… Eller var det noe jeg opplevde fordi jeg var liten og fordi sansene tar inn alt på en annen måte da?…. Når jeg var på sirkus som 25-åring, var det mer følelsen av en pinglete lirekasse som spilte opp til dans i et 4-mannstelt… Hvor kjøkken-stolene til mamma var lånt for å gi folk sitteplass.. 😉
Jeg husker turer til Sverige i pappas gamle hvite Cortina, med karbonader på brød, vafler i en spennende boks, sukker i en tupperware-sak og kaffe og saft på termos… Jeg husker teltene ved Svinesund som solgte LAAAANGE salamipølser og gummistøvler side om side, og lakris-snører så langt øyet kunne rekke.. OG det var mengder med telt.. Og det var mengder med vafler… i denne boksen.. Og vi “rastet” hvertfall to ganger på vei til Svinesund, for det var LAAAANGT dit…
Eller var det egentlig sånn? Var det kanskje færre telt, færre vafler og kortere vei til Svinesund? Men fordi jeg var så liten så føltes det sånn…? Nå er hvertfall Svinesund bare en time unna, det er ikke et telt igjen og man spiser maten på Mac-ern på kjøpesenteret… men lakris-snørene er DER også… 😉
Jeg husker 17-mai, med horn-musikk, masse pølser, brus og is. Jeg husker jeg ble sliten i beina og at ting kunne være ganske så skummelt for en liten Frodith, utenfor gjerdet der jeg bodde… SELV med mamma i nærheten..
Nå er 17. mai ofte byen fylt med fulle folk, og altfor lite doer, køene til pølse og is-bodene er kjempelange, og hvis man har beveget seg utendørs så er det nesten så man angrer.. 😉
Husker du den gangen? Da verden var helt ny?
Var alt mye bedre før?
Eller opplevdes ting muligens litt anderledes, fordi man var liten? 😉
En aldri så liten lørdags-bryner…;-) Klarer du denne? Jeg har hatt kjente mennesker som har skjult seg før… nå er det derimot dyr. Og hvor god dyrekjenner er du egentlig?
Hvilke DYR skjuler seg bak disse øynene?
Jeg trenger ikke TYPE innenfor slaget. Ser du en hund, så er HUND nok liksom…ikke puddel, schaefer osv.. Jeg kan si så mye som at det er for det meste norske dyr.. 😉
Hvor stort behov har du for å tilhøre en gruppe? Er det sånn at vi alle har behov for å tilhøre en gruppe? Er vi nødt for å identifisere oss med noen ANDRE, for at vår egen person skal komme tydeligere fram? Jeg tenker litt på det om dagen,fordi jeg stadig møter folk som definerer DEM og OSS. Jeg snakker ikke her om noen spesielle grupper, men det er derimot alle mulige grupper som folk plasserer seg selv I eller UTENFOR.. Folk snakker om kristne eller ikke-kristne,muslimer -ikke-muslmer, nordmann- innvandrer, døv-hørende, blind-seende, emo, pønker, vestkantfrue osv… Egentlig kan jeg bare fortsette, for egentlig har vi alle mulige grupper…
Og er det virkelig sånn at for å bli mer oss SELV, så er vi nødt for å enten definere oss UT eller INN i en gruppe? Er det sånn at er vi I en gruppe,og føler identiet og tilhørighet der, så har vi derfor definert oss UT av en annen? Jeg trodde en periode at dette var noe man sluttet med etter skoleårene, men jeg tror jeg ser at kanskje ting bare er litt tydeligere i ungdomsårene.. Enda mer synlig, i kles-kodeks og væremåte… Men ser man ikke også at i voksen alder er folk enten opptatt av å TILHØRE eller ta AVSTAND FRA enkelte grupper i samfunnet? Er det sånn som enkelte ledere i enkelte land har sagt, at “enten er du med OSS- eller så er du med DEM”…
Er det ikke sånn at man faktisk kan være noe bare i seg selv, og faktisk ha et ønske om å være både med DEM og med OSS, altså være et VI? Alle sammen? Er det naivt å tro at man som voksent menneske burde kunne definere seg selv, å ha en identiet i seg selv, som ikke definerer deg verken UT eller INN i en GRUPPE?
Jeg er så heldig at jeg har egen Avis, egen Radio, egen Scene, eget Galleri og egen Champagne-kokeri…eller hva det heter… Og da kan man nemlig gjøre som man vil, og servere det man vil… så ut i kvelden her kommer nemlig en sang jeg har plukkket helt på egenhånd, nemlig
Vel, egentlig vil jeg bare anbefale deg en veldig god bok jeg driver og leser. Flotte Deveny.blogg.no har skrevet en spennende roman, “Svart Enke” – som jeg anbefaler på det sterkeste. Jeg er midt inne i noe skumle greier, og gleder meg til HVER dag, for hun legger ut hver dag. En bitteliten snutt… og jeg er sulten på mer. Blir nesten utålmodig på å vente til neste dag, om du skjønner. For hun skriver godt, og dette lover godt for dagene fremover .
Dette er altså en bokanbefaling både fra redaktør Frodithsen og bare helt private Frodith også. Gå inn til henne å les HER, Jeg linker deg til første kapitelet, så starter du bare der, og beveger deg fram til der JEG har satt bokmerke mitt… midt i det veldig spennende.. <3 Takk ,Deveny, for at vi får muligheten til lese boken din 🙂
Når man er sykmeldt etter å ha vært på sykehuset og operert, så stenger man seg litt inne… Eller, i hvertfall så gjøre jeg det…. Litt småredd for hva som kan skje om man beveger for mye på operasjonssåret, om ANDRE kommer borti det… om det kommer skitt i det… eller basselusker…så har jeg ruslet rundt omkring, NESTEN bare inne i leiligheten her… Fram og tilbake til kjøkkenet for å hente forsyninger,men for det meste har jeg sittet ganske PAL på sofaen, med lap-topen i fanget… Litt som fanget i en hermetikk-boks… for etter som dagene har gått, har det jo blitt litt trangt her inne… Og man titter bare så vidt littegrann gjennom teleskopet, for å se om noen går forbi… eller om det ellers skjer noe ute i verden… Jeg har hatt det fint med lap-topen og inne på nettet, men man begynner jo å glede seg til at man kan rulle av taket på hermetikkboksen…. og SPRETTE OPP å si :- HER ER JEG!! Nå er jeg klar for verden i gjen!!…;-)
Da jeg forlot sykehuset sa de at man kunne gjøre som vanlig NESTEN med alt… ettter et par dager hjemme… Men der har du ikke MEG altså… Jeg er nok ikke VELDIG vant med sånne sykehusting, for når de sier at man kan dusje nesten som vanlig etter et par dager… og bare bytte på disse “stripsene” selv… da ser jeg for meg allverdens grusomme greier under plasteret der… For jeg skjønner jo at OM man skal dusje i vei som vanlig, blir det såpe og vann overalt, det renner her og der… og stripsene er verken vanntett eller evig-sittende…. og med to hull rett inn i halsen er man jo nesten litt redd for å bli seende sånn ut , at det skal skli vann inn… og fylle seg opp….;-)
… og det ville jeg jo absolutt ikke…. og om jeg ikke ble fylt opp akkurat, så måtte jeg i det minste forholde meg til dette plaster-blod, sting-osv -greiene, og det turte jeg ikke…så jeg har drevet med noen øvelser for å dusje litt ..nederst..
…Og ellers har jeg bedrevet voldsom kroppsvask… Håret har dermed sett ut som et helvete… bare dyttet det inn i en strikk… og ventet på bedre dager..
Pga at hermetikk-tilværelsen betonte seg noe monoton, har jeg heklet på meg nesten sene-betennelse og noen veldig blåmerker har dukket opp siste uka… Så i dag spant jeg avgårde til fastlegen, for å høre om litt forskjellig. Og HAN tittet bak tapen på halsen, og dro den faktisk AV, den som har sittet helt siden operasjonen… fordi jeg ikke har tørt å røre verken den eller ha vann der oppe…
Men nå er det fjernet, han tok den, og jeg SÅ at jeg ikke hadde hull RETT inn, han satte på en ny annen tape, og i går kveld dusjet jeg verdens beste dusj EVER , over HELE meg 😉
Så nå er jeg NESTEN helt klar for verden igjen her 😀 Bare en deilig og rolig helg, med litt ekstra lading, henda i fanget, og mye dusjing- SÅ er jeg klar 😉
Ja, sånn kan det gå for en stakkar utskremt medarbeider i Frodiths Avis… Når han må prøve å holde styr på de ulike kjendis-nyhetene her i bloggverdenen… Vel, for deg som ikke vet det så er In August IKKE med i “Kake-krigen” på tv FEM. In August er bandet til Lady August, damen du ser med hatten over her.. Og bandet elsker kaker, men det er ikke BAKE de er best på, men å SYNGE og spille. Nå er videoen deres igjen oppe på You Tube, og du BURDE høre på den, hvertfall EN gang om dagen 😉 Det er som medisin mot alt som er kjipt <3
Hvis du lurer på hvem som helt sikkert kommer til å vinne i Kake-krigen, så må du se på fra kl 20.30 på tv FEM, fra og med mandag, for da er nemlig Kjersti med i FINALEN!! DET blir uka si det!! Gleder meg!!
Ja, hvis det er noe mer slarv, eller kjendisnytt du skulle ha behov for å få snusen i , så er det bare å følge med i Frodiths Avis jevnlig… Redaktør Frodith har oversikten… 😉
Sånn da gir jeg deg litt av dagens medesin, mot det som er vondt 🙂
Har du noe kjendis-slarv og servere redaktør Frodith? 😉
Etter jeg lærte å hekle i slutten av mai, har det blitt en del ting.. Og nå er jeg helt hoven i armen nesten… de siste dagene på sofaen har satt armene på prøve. Man trenger ikke bruke halsen så mye når man strikker, så det har liksom vært en grei syssel… men jammen tar det på armene.. I dag må de hvile, spesielt den ene….
Tenkte jeg ville ha et lite samleinnlegg nå, på en del av det jeg har laget siden mai, bare ved hjeilp av nesten bare EN hånd 😉 OG den siste Pluto-lua selvfølgellig ;-D
