frodith

År etter år har våren og sommeren nesten vært de eneste dugendes årstidene for de fleste av oss. De fleste andre månedene har vi for det meste bare godtatt liksom, for å komme oss fra A til B på en måte… Noen setter litt pris på våren også, som meg. Og for meg er nesten våren en nummer EN faktisk.. Høsten har jeg jobbet med i mange år, og lært meg til å like som en fin årstid i seg selv… Den er ikke bare en slem arvtaker etter sommeren liksom… som varsler død og som kommer for å gjøre livet vårt kjipt. Det er faktisk en helt egen fin tid, med farger som ingen andre kan stille opp med, med temperaturer som er ganske behaglelige, og med en natur som frister til lange turer og fotosafarier…

Og så kom vinteren... Og hva er DEN liksom.. Er det MULIG å få den til å bli en tellende og gjeldende årstid? Er det i  hele tatt en årstid hvor man kan glede seg? Uten å KUN bruke den som et nedtellingsapparat til den fine våren som skal komme? EN dag nærmere våren… er det sånn det må være… Vel, i år har jeg betemt meg for at VINTEREN skal bli en egen årstid!! En årstid med EGNE ting som det gjelder! En årstid hvor sommer-fuglen kan bli en vinter-sommerfugl eller en vinter-fugl eller hva du vil kalle det… og hvor man gleder seg til alle tingene som skal komme …

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg gleder meg til:

– i dag-  det er fredag -hele ukas sjefs-dag, vinter som sommer

– lang vinterfotosafari med søsteren min på lørdag i Oslo

– å anskaffe verdens fineste bobledress-for å være timesvis ute i vinter

– å bruke fotoapparatet mye i vinter- for å fange VERDENS FINESTE vinterbilder

– å ha julekalender på bloggen

– å ha late dager med samboeren i juleferien

– å lage fine hekle og strikketing innadørs, mens man koser seg under pleddet 

– å ha snøballkrig med Lady August i desember 😉 ….eller det har jeg vel egentlig ikke fortalt henne… at vi skal ha snøballkrig.. 😉

– å kanskje få truffet både Engla og Stussli <3

– å feire julaften med familien

– å lære meg å stå på ski igjen

– å ha vinter-utstilling i Galleri Frodith (ja,- for det må vi vel ha? )

– å være med på blogg-julebord i januar

 Hva gleder du deg til i vinter?

Min lille jobb her inne er vel å lære deg bittelitt av tegnspråkalfabetet i det minste, om ikke annet 😉

Så i dag har jeg igjen en liten nøtt: Hva står det under her? 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Under her er tegnspråkalfabetet,hvis du ikke har lært deg det ENNÅ 😉 Så kan du tyde det som står.

Du skal til og med få litt musikk til arbeidet 

<p

Så hva kom du fram til? 😉

 Den overskriften sømmer seg vel ikke særlig for en lærer i grunnskolen, gjør det vel?… Vel, det får ikke hjelpe, for sånn er det bare av og til… Er det ikke?

På en skala fra 1-5 hvor tålmodig er DU for eksempel? Hvis 5 er veldig tålmodig og 1 betyr ikke i hele tatt?  Jeg har alltid trodd at jeg var verdens mest tålmodige egentlig…  5 over hele fjøla…At min mor har påpekt noe annet i mange år, gikk liksom bare inn det ene øret og ut det andre.. Ikke kunne jeg skjønne hva hun mente… Men i voksen alder har jeg funnet ut at jeg kanskje ikke er fullt så tålmodig allikevel…

Når det gjelder køer f eks, butikk-køer… jeg KLARER å stå der uten å skrike, selv om armene blir lange som spaghetti, før du når fram til den kassa-mannen DU har valgt ut… Når køen i kassen ved siden av beveger seg i lynests hastighet, og de du kom inn sammen med er ute av døra og folengst begynt å lage middagen sin hjemme før du når fram til kassa-mannen, DA må jeg innrømme at jeg skriker litt, inni meg… For du som kjenner meg litt vet jo at jeg ikke er noe flink til å skrike høyt og si i fra HØYT, men INNI meg kan jeg skrike ganske så  høyt mange ganger.. Og det gjør jeg i sånne tilfeller… Skriker lydløst fordi jeg har havnet i feil kø, skriker lydløst fordi noen prøver å komme foran meg.. skriker lydløst fordi jeg er så skikkelig lei av å stå i kø… Så da er jeg vel kanskje på en 2-er eller noe på tålmodihets-skalaen…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

 På en skala fra 1-5 er jeg vel en 1-er når det gjelder å følge oppskrifter, bruksanvisninger osv…  Selv om jeg i går hevdet jeg var veldig visuell….her er likevel noe som stanger litt… Jeg KAN IKKE følge oppskrifter, blir veldig utålmodig hvis jeg ikke forstår med EN gang..  Jeg blir nesten aggressiv hvis noen prøve å forklare meg bruksanvisningene og jeg ikke skjønner det med EN gang også… Og velger derfor å gjøre alt mulig på frihånd… Det gjør at ting får en merkelig og morsom utforming innimellom, men det gjør meg også inmari kreativ 😉

Når deg gjelder å vente på ting er jeg helt elendig… Vente på folk? Skikkelig sur, hvis folk er for sene… mener de misbruker min tid.. Og det koker ganske ille i toppen innimellom. Jeg er nok en 1-er der også… Og det bunner vel i at jeg er ofte tidlig ute, og jeg blir derfor sittende en stund å vente. Og jeg har ventet en del i mitt liv, og det er jeg LEI av.. Så derfor piper og koker jeg som en gammeldags kaffekjele, hvis det begynner å nærme seg 15 minutter for sent.. Nå har jeg begynt å GÅ om folk ikke kommer innen en viss tid… sender en melding og sier JEG GÅR.. Litt utålmodig ja… kanskje..

Men når det gjelder undervisning og barn og elever, DA er jeg tålmodig da!! Og det er helt sant! Der er jeg muligens en 5, eller kanskje 6. For når elevene spør meg for hundrede gang om 8 x7 er 54,  eller om 2+2 = 5, så er jeg faktisk like blid… Jeg VET hvor problemene ligger, jeg skjønner HVORFOR det er vanskelig, og jeg vet også at å bli irritert hjelper ikke det spøtt. Så jeg bare foklarer en gang til, kanskje med en ny vinkling.. Og til sist så lærer de det 🙂

En dag på skolen...

Dagen etter….

På en skala fra 1-5, hvor tålmodig er du?

1 er IKKE tålmodig, og 5 er VELDIG tålmodig.. 😉

Husker du hun som fikk 2. plass under Høst-utstillingen min? Hun som hadde dette nydelige bildet?

Vel, nå har hun, Amoratis,  laget kalender, sånn for hele året,  med tegningene sine i 🙂 Og jeg har kjøpt en 🙂 Jeg var i først litt i stuss på om jeg skal gi i julegave eller om jeg skal beholde selv.. men jeg regner med jeg beholder selv nemlig. For jeg elsker tegningene hennes 🙂

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

 Ta deg en tur inn der da vel, og bestill deg en kalender. Moro med hjemmelaget, når den er SÅ fin også!!

Her finner du henne : Amoratis.blogg.no

 Et lurt julegavetips ikke sant 😉

Hva tenker du mest med? Ørene eller øynene? Pøh, ingen av delen vel, men hjernen… det er det du har lyst til å slenge i fleisen på meg nå ikke sant? Man tenker da ikke meg øynene eller ørene..? Eller kanskje littegrann? Neida, ikke akkurat tenker med kanskje, men sanseinntrykkene vi får inn trigger hvertfall forskjellige ting hos oss.. Og det som er så gøy er at vi er VELDIG forskjellige på det området der..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er f eks VELDIG visuell, altså trenger ting gjennom øynene.  Får jeg informasjon inn bare med prat og lydl-stimuli, så skullle man nesten tro jeg var litt lettere utviklingshemmet… Fordi ting presntert i BARE muntlig form, glir bare rett ut igjen liksom… Jeg hører hva folk sier og jeg SKJØNNER det også liksom, som regel…. men det sitter veldig lite igjen etterpå…

 Venner har kommet bort i etterkant å spurt hva “den og den ” jobbet med, hvis vi har vært i en sosial sammenheng… og jeg VET de har sagt hva de jobbet med, men det er HELT blåst ut av hodet på meg….Så ørene mine tenker hvertfall ikke særlig godt i så måte…

Hvis noen derimot spør meg hva folk hadde på seg, hva som hang på veggen bak mannen i den grå jakka, da kan du være sikker på at jeg vet…

Da jeg studerte var jeg lettere hyperaktiv under forelesninger, selv om jeg aldri har fått påvist noen ADHD-diagnose.. Men hjernen får mark av å skulle forholde seg den lydflommen, og kobler ganske fort ut, hvis jeg ikke selv får være aktiv samtidig…

Men på den annen side kunne jeg lese en bok nesten fra perm til perm, og huske hva som sto der, fordi jeg fikk det presentert visuelt. Jeg kunne se for meg sidene og lay-outen,og nesten sitte på en prøve å “slå opp” i boka i hodet… om du skjønner… Så her snakker vi visuelt minne..

Jeg er ikke VELDIG opptatt av musikk… Det er deilig, og behagelig i mange sammenenger, og jeg koser meg med band jeg liker godt. Det GIR meg noe, så absolutt! Men jeg setter ikke selv ofte på musikk og sitter og hører på… Det blir stort sett når jeg går tur, eller heller litt sånn tilfeldig.

Men en konsert er noe annet, der jeg SER opplevelsen samtidig… eller en film… Eller å gå en tur med kameraet mitt på lur. Jeg elsker å få ting i bilder, ved hjelp av fotoapparatet, ved hjelp av tegning. Da setter det seg noe annet i hjernen min, et annet inntrykk…

Det er vel ikke så rart at jeg har valgt meg et yrke hvor det visuelle står i fokus…Det er ofte helt stille i omgivelsene mine… Hendene snakker… og det høres ikke en lyd.. Det er som en liten film som blir snurret opp foran øynene på meg, og det er så vakkert.. Hjernen tar det inn, og det huskes langt bak i hodet mitt også.

Hvis noen spør meg på banen hjem, hva som ble sagt  med stemme i matpausen, om den nye oppvaskmaskinen… så har jeg falt av igjen…..  Om det skyldes bare mitt visuelle minne, eller om det også skyldes litt interessefelt, skal jeg ikke si noe helt sikkert om… 😉

Er du mest visuell eller er du mest auditiv? Eller for å si det på en annen måte:

Tenker du mest med øynene eller ørene? 🙂

Det høres ganske ekkelt ut synes du ikke?…Det høres vel ut som et uttrykk for å være litt hyperaktiv eller noe..? Som de velkjente “lopper i blodet” eller noe i den duren? Men jeg sikter faktisk til noe annet. Mange av de jeg har vært bloggvenn med en stund her inne, vet at jeg er hypersensitiv i huden, reagerer på alt av merkelapper, (må klippes ut) , ting av ull, striper i mønsteret… alt som får huden til å ville klø og klø.. Det gikk faktisk så langt her i våres at jeg fikk en bukse tilsendt i posten, av bloggeren “Vaniljeogpepper”. En myk, myk, slaskebukse som jeg kan gasse meg i uten å kjenne den minste søm eller annet slitsomt… 

Men nå lurer jeg altså på: “Har de begynt å LAGE klær av maur eller??”

Nå er det altså så ille, nesten alle bukser, uansett ,stretch, ikke stretich, penbukser, strømpebukser, tights, jakker, gensere, t-skjorter… Nesten ALT kjennes ut som det er sydd sammen av store stoffer av maur… 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg kan jo ikke BARE fly rundt i tynne, tynne slaskebukser heller… som egentlig er det eneste som fungerer, bortsett fra serkene mine…. 😉

Har du problem med at klær klør for mye?? 

Som du kanskje vet er jeg ganske opptatt av skygger.. Jeg hadde jo til og med en egen Peter Pan-utstilling i sommer.., til ære for ideen om skyggene.. Jeg synes det er spennende med tanker som:  at når solen og lyset forsvinner, så har vi faktisk ikke skygger.. Eller har vi det kanskje da også, men at vi kan bare ikke se dem?… Jeg liker å små-filosofere litt, ikke så DYPT, jeg er ingen Sokrates eller Platon…. Platon mente jo at det var VI, menneskene,  som var skyggene til det som var den EGENTLIGE verden: Ideenes verden!! Og SÅ dypt går jeg ikke! …  men jeg liker å tenke på hvordan ting er,og hvorfor det er sånn…OG om det kanskje kunne vært på en annet måte… med en litt annen innfalsvinkel..  Jeg liker tanken på at det kanskje kunne vært en eventyr-verden, der skyggene faller… Litt som i Alice i Eventyrland eller noe… Jeg TROR ikke på det altså, jeg er ikke GAL liksom.. men det hadde jo vært litt gøy… hadde det ikke? He-he..

Vi har skyggene som følger av lyset… men så har vi også på en måte skyggen som følger av SPEIL-bildet… Det kan være et vindu du går forbi, speilet om morgenen hjemme, som viser ditt sanne jeg… ELLER det kan være ting som speiler seg i vannet. Det ser perfekt ut, en dobbel verden, helt inntil vinden tar tak, eller det kommer en and flyvende og lander på vannflaten…. Så er illusjonen om et paralelt univers brutt 😉

Når jeg er ute og går er jeg ganske oppmerksom, og får derfor mange rare ideer og ganske mange morsomme bilder. Så også nå søndag 🙂

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når nettene blir lange… kan du være sikker på at skyggene blir enda lengre på den lille dagtiden vi har…

Hvilke vesener har disse skyggene…?

Jeg og min venninne, Oslopaddda,  hadde det moro med skyggene på søndag… eller var det de som hadde det gøy med oss?? 😉

Slik ser taket ut i en undergang ved Sinsen T-bane… Når sola skinner gjennom her gir det denne skyggen, eller effekten, som du ser under….

Tenk hvor mye lyset har å si… På regntunge dager er ikke veggen fylt glade farger… Hvertfall ikke som JEG vet 😉

A

Hvis jeg ikke hadde satt bildet DENNE veien men  heller sånn: 

 B

…..ville du visst hvor den virkelige verden var? Og hvor speibildet eller skyggen befant seg?

Er speilbildet i vannet på bildet A eller B ?

Hvem vet hvilken verden som befinner seg under overflaten her… 😉

Er du oppmerksom når du er ute og går?

Liker du å filosofere over rare ting?

Synes du det er gøy med skygger og speilbilder?

Alle er vel enige om at de store  kjøpesentre kan være gasnke pyton til tider. Spesielt på lørdagene, når alt som kan krype og gå skal ut samtidig… Enda verre er det i desember-månedene, spesielt hvis det BÅDE er desember OG lørdag på en og samme gang.. Da kan det være at noen og enhver begynner å få grå hår under nisse-luene.. Folke er ville i blikket og det er ikke særlig jule-kosen i det hele tatt…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

 Men da har jeg nemlig et tips,om du bor i nærheten av Oslo. Ta deg en tur på julemarked på BLÅ. Dette stedet er nydelig, og de har marked både lørdag og søndag hele året rundt de.. Men i desember er de litt ekstra julete 😉 

Masse kunstnere som stiller ut  kunsthåndverk:  luer, votter, vesker, bilder, salatgafler, lommebøker…osv. Ikke en ting de ikke har. Det lukter vafler og kaffe der året rundt, og gløgg og grøt i julehelgene.. Hvertfall synes jeg deg gjør det ..

Her er noen bilder tatt der gjennom året, fra i fjor jul, og til nå sist søndag

Jul 2012

Sommer

Og nå i vinter, forrige søndag 

Blå, og julemarkedet, ligger ved Akerselva, rett i nærheten av starten av Markveien 🙂

Er julemarked et alternativt sted for deg å kjøpe julegaver?

Du som har kjent meg en stund på bloggen her, vet at jeg ikke er redd for NOENTING…  Da jeg var liten var jeg redd for ALT mulig… Jeg så med skrekkslagne øyne på folk som tittet ned i vogna, kunne mamma fortelle… Livredd for alt og alle… Damer som menn… Og det var vel ikke like lett å vite hva man skulle gjøre med det…

Men jeg måtte gjennom livets realiteter, og mamma og pappa tøffet meg opp, selv om de viste forståelse for redslene mine… De fikk bare ikke lov å ta overhånd…  

Så med litt hjelp i barneårene så har jeg blitt veldig uredd som voksen… Jeg er ikke redd for noenting nå!!.. er jeg vel….Ikke så særlig mye hvertfall… Kanskje bittelitt redd for edderkopper bare…. Og når jeg tenker meg om har jeg vel nevnt at jeg er LITT redd for det søppel-huset som kan huse alskens ekle ting… Spesielt når det er mørkt.. rotter og sånt…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hm… kommer også opp en liten erindring her om at jeg er litt redd for hester også… Hvis de skulle komme til å bite meg.. og det kan jo hende de gjør, kan det ikke?….Men ELLERS er jeg ikke redd for noenting… bortsett fra kanskje øyenstikkere…. når de er MAAAAANGE samtidig.. Da er jeg bittelitt redd for DEM også…

Men med den oppveksten jeg hadde, trygg og god familie, og med hjelp til  bli uredd og tøff, så er det ikke rart at jeg har blitt den hardausen jeg er i dag… 😉

Det er rart at ikke serier som Pompel og Pilt og Pernille og Mr Nelson har satt mer preg på meg…gjort meg litt mer skremt og pnglete… For de gjorde jo virkelig alt for å sette en støkk i oss for livet… Og Pompel og Pilt har vel lykkes med en del av oss.. eller? Men Pernille og Mr Nelson er det ingen som nevner… Men de sto da jammen for litt av skummelhetene de også…? 

For det første var alt i svart-hvitt… og alt som er svart-hvitt er da litt skummelt…  Er det ikke?… En verden i svart-hvitt….Den mørk-kledde Mr Nelsom med de skumle solbrillene… Må si at han ikke var særlig grei… selv om Pernille prøvde å veie opp med sitt lyse utseende…De svarte knappe-øynene var det likevel noe rart med… Og hun hadde skumle venner som bodde ute i skogen… Tralle-tonetroll… og brødrene hennes… De som var så lange og skumle at man bare fikk se beina på i tv-skjermen… I tillegg var det en bjørn med….. Og NOEN var vel litt redd for den… Men ikke Mr Nelson hvertfall…

Og JEG var jo ikke særlig redd dem… og ikke er jeg det nå heller… For jeg er veldig, veldig lite redd for ting altså 😉

 Nå skal du få lov å møte dem i farger,og da er de ikke så skumle for NOEN…

Disse kan du møte på Villa Fridheim, eventyrmuseum i Bjørøya, Krødsherad, der de er godt innelåst i glassmonter.. Og ellers kan du kose deg med en episode av den gode gamle serien 🙂 Enjoy:-)

Er du redd for noe? Eller er du som meg….ikke redd for noenting omtrent? 😉

Hei, der var du ja.. Og du trodde nok et øyeblikk at det skulle bli avslørt sånn umiddelbart hva disse hemmelige lureriene var? Vel, i går var jeg på en herlig tur ved Oslo-fjorden, så mye kan jeg avsøre, men DET er jo ikke særlig hemmelig egentlig. Men jeg bedrev noen lurerier som fikk meg til å smile godt flere ganger i løpet av dagen, og du SKAL få vite det… bare ikke riktig ennå…  Men ganske snart 😉 Men mens jeg var der ute, i vakre Hvitsten og vandret, så slo det meg: Tenk- det er november- en vintermåned.. Det var ikke spor av vinter.. man får et helt annet inntrykk.. Men nydelig er det uansett.. Vi koser oss stort på disse foto-safariene, søsteren min og jeg 🙂

Vakre Hvitsten på formiddagen i går

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det ble veldig spesielt lys, når sola brøt fram, man fikk nesten lyst å skifte i båthuset og ta seg et bad. Det var hvertfall 10 grader i lufta 😉

To slitne stoler, venter på bedre dager…

Og de trengte ikke vente lenge, for her ser det jo ut som vår 😉

Veien til fossen..

Under brua, i denne fossen, bor det et troll…. 

Bak denne muren liggeer et herskaps-hus, og der bor trollet selv… 😉 Fred Olsen, skipsreder… Det er han som har gitt alle gallionsfigurene til Hvitsten. De som jeg viste i et tidligere innlegg.

Mye fint pryder husene rundt omkring der også, et par skotter som danser lystig

Dagen i går,var mild som en april-dag, og full av kos og lurerier 🙂

Driver du med noen lurerier nå om dagen?

Er du glad i å fotografere?

Synes du november er en vakker måned?