“Selv om jeg ser dette synet fra en LITT annen vinkel enn deg, betyr det ikke at jeg har mer RETT. Den dagen vi skjønner at det er samme himmelen vi ser, slutter vi kanskje å krangle…”
Jeg kom på et ordtak jeg laget for noen år siden. Det dukket opp i hodet mitt i dag igjen, fordi jeg har en hjerne som sliter med digitale saker. Nye plattformer, nye duppeditter…. alt sånt er fryktelig stressbetont for meg. Har nok alltid vært det for meg, men det blir jo ikke akkurat BEDRE med alderen. I de siste dagene har det vært noen sånne greier. Digitale ting som måtte løses, telefoner som måtte tas.. Så satt jeg her igjen da, med skuldrene oppe under ørene igjen.. Men det er jo ikke MIN feil…eller meg det er noe feil med!! Her er sitatet, skrevet i 2018, og fullt gjeldende fremdeles selvfølgelig, eller antagelig ENDA MER gjeldende nå:
“Det å bli eldre (JEG SA IKKE GAMMEL!!!) kan sammenliknes med å ha en funksjonshemming på et vis. Det er ikke PERSONEN det er noe feil med, men det er omgivelsene… som “legger ut snubletråder”, “stikker kjepper i hjulene”, står for “hindringene”… ” (Sitat: Frodith)
Du husker kanskje at jeg var verdens heldigste heldiggris her om dagen? Jeg vant masse gøy fra en liten konkurranse hos Vibbedille. Vibbedille har forresten en veldig fin blogg, og du bør unne deg et besøk der inne 🙂
Nå har det jo vært så mye tull med posten her i gården, så man vet jo aldri hva som kommer fram.. og NÅR… Men i dag tikket en melding inn om at jeg kunne hente pakke i post-i-butikk, siden den var for stor for postkassa 😀
Så etter en litt strevsom og svett trening, hvor det kjentes på hele meg at det var 2 uker siden sist gang, gikk jeg meg en liten tur. Fant masse fine farger, før jeg svinset ned på butikken som hadde pakken min.
Legemet kan ikke alltid kalles så sunt… sånn i umiddelbar etterkant i alle fall. Støl og lemster, og klarer knapt å dele rutene i sjokoladeplaten… (hm…. men den sjokoladeplaten er jo ikke så sunn uansett, så kanskje like greit…)
I alle fall gjør det noe med sjelen:
Man får veldig god samvittighet etter en økt med hva det måtte være. Og det gir all indre faenskap en “knock out”!
Og man blir egentlig utrolig glad av å slippe løs noen endorfiner 🙂
Nå skal jeg ikke love at dette legemet er så utrolig sunt, siden jeg er sykmeldt og alt. Og det er visst noen “småfeil” eller reklamasjonsgrunner på det…
Men siden det er stilt sånn at det nesten bare kan bli bedre, så er det jo bare å kjøre på, ikke sant? Da blir nok sjelen så sunn som bare det etter hvert. Om jeg bare kunne få knekt den sjokoladeplaten… 😀
Her kommmer dagens bilde. Hva er konseptet med Dagens bilde?
Det må være et bilde jeg føler jeg er litt fornøyd med, rent fotomessig: komposisjon, snitt eller farger Og det bør også være sånn at det kan få tankene til å vandre litt i tillegg. Altså et lite “innhold”.
Bildet må være tatt dagen jeg legger det ut. Dette er altså tatt i dag. Det hadde et litt spennende lys, og jeg liker vinkelen: bilder tatt nedenifra er alltid litt spennende.
Hva tenker du når du ser bildet? Noen assosiasjoner? 🙂
Her er bildet jeg startet dette konseptet med, på torsdag.
Spurte om du visste hva jeg heklet. Folk begynner vel å kjenne meg litt nå 😀 De som har gjettet har gjettet kjole, eller tunika…
Og under her får du en liten sniktitt. Forferdelig dårlig lysforhold inne. Ansiktet blir en eneste stor “grøt”. Så kappet like godt av meg hodet 😀 Du får likevel et inntrykk av hvordan tunikaen ble. Og jeg tenkte å ta bedre bilder i morgen i dagslyset.
Denne kan altså brukes (som alle de 3 andre jeg har laget også) til tights, til bukse eller til skjørt:
Jeg skal få festet alle tråder også 😀
Kjøpte en “liten” kjole som jeg tenkte å ha på julaften kanskje. Brukt så klart. Gidder ikke kjøpe nytt lenger, mye mer spennende i gjenbruksbutikkene.
Nærmer seg jul. Jeg jobber iherdig med å ikke tenke på hva som hoper seg opp på jobb. For DET er jo litt av poenget med denne sykmeldingen. Lande litt, komme ut av hamsterhjulet, sende skuldrene og se om det hjelper på hodepinen. Da skal jeg jo ikke sitte hjemme med høye skuldre og bekymre meg for “bunken” som ligger der og venter..
Jeg må late som den ikke finnes, “bunken”… Og ha fokuset mitt på andre ting. For det å tenke på ingenting hjelper overhode ikke. Det finnes ikke noe INGENTING i min verden. Og jeg synes at NOE er helt greit. Så nå for tida har jeg brukt tiden min, i tillegg til å gå turer og fotografere, på å hekle.
Jingle bell- Jingle bell Intense bjeller på repeat til lyden av klirrende mynt. Overfylte shoppingsentre.. Veggene truer med å sprenges. Bare en uke igjen. Glade jul- hellige jul..
Nissekledde småtroll høye på marsipangriser svinser fram og tilbake. Mødre med skjulte tårer: “Kan du slutte å spørre så mye!!? Jeg hører ikke mine egne tanker!” “Spis kanelbollen din og vær stille!” Engler daler ned i skjul.. Med en kanelbolle i vrangstrupen…
Og midt i det hele sitter Grinchen og spiser kake… 😀