Etter en vinte og førjulstidr hvor man har følt seg som en vaskefille store deler av tiden, fikk jeg en følelse i januar av å ha kommet ut på snora, blitt en blafrende sommerkjole på snora. Ting hadde løsnet litt, og lyset satt i de luftige klærne (du kan lese om det HER)
Og i de siste ukene har snøen smeltet, og jeg trodde nesten det var SANT at det fantes et utendørsbasseng der nede i dalen, utafor døra her… fordi jeg hadde laget meg et bilde i hodet.. om at det hadde vært inmari deilig.. Vi kunne bare ta en kjempestor føner, og blåse på snøen… så vi fart i smeltinga… og det så kjempedeilig ut inni hodet mitt, å ha et sånt basseng..Nå er snøen smelitet litt, men jeg kan ikke se det ennå…
Jeg har hatt sandalene mine framme i lang tid nå, og har gjort klar den lange sommerkjolen min…… så hva var det som skjedde da, sånn helt plutselig, i dag…..? Hvem var det som satte kjøleskap døra åpen igjen?? Og lot all kulden komme ut… Hæh? Var det deg…? Plutselig var snøen full av hvitt igjen, og sandalene måtte kastes inn i kjøleskapet… På vent… Og jeg måtte fram med sovepose-jakka.. Igjen..
Enda en gang… før den gule sommerkjolefølelsen fikk ordentlig tak i meg 😉 Men fra og med neste uke, tar jeg sandaler og små-sko, uansett.. om jeg så må ha ullsokker i… for nå VIL jeg blafre litt 🙂
På tirsdag fikk du masse ekle valg a la Fear Factor.. 1): ville du gjennomført strikkhopp fra Eiffeltårnet eller ligget i et edderkoppbadekar i 10 minutter…. Ting i den duren der… Det kom mye herlige svar 😉 Her er nok hva jeg ville gjort, altså MINE ekle valg…
Mange mennesker sier de ikke er redd for noen ting.. Og jeg er en av dem… For jeg ER nemlig ikke så veldig redd for ting… bare noe SMÅTTERIER… knis….. og da snakker vi om småtterier altså… Som f eks EDDERKOPPER… Hvor ofte er det du treffer på DE da?? Pfffff…..! Så det plager meg jo ikke veldig OFTE akkurat.. Av og til dukker det opp en skummel en av arten, og bestemmer seg for å skremme livskiten ut av meg… Den kan henge i vinduskarmen… På merkelig vis kan den ha kommet seg inn disse by-vinduene våre, enda de FINNES jo knapt nok i denne byen vil jeg tro… men de FÅ som finnes her har altså noen ganger klart å finne veien inn til oss… Typisk… De gangene de har angrepet meg har jeg heldigvis vært litt forutseende, har merket meg den, og stått klar med våpen, avisen, slått den helseløs, og siden kastet avisen og dyret ned i en pose, og løpt til søppelhuset med dem.. Så på valget mellom strikkhopp eller edderkopp-bad, må jeg nok si strikkhopp fra Eiffeltårnet Eneste mulighet for å bade med edderkopper måtte være om jeg kunne ha HEL dykkerdrakt, altså nærmest hermetisk lukket…
I valget mellom: å spise 4 kuøyne eller en øse mer levende mark? Ingen tvil der egentlig.. Jeg brakk meg opp gjennom hele barneskolen bare noen sa ordet mark… eller spise mark…(ikke at det ble snakket MYE om det altså…) etter at en gutt i 4 klassen spiste en mark levende foran hele klasse, for å bli mer populær… Levende mark ned gjennom halsen har liksom vært nok bare å HØRE om… Ku-øyne har jeg derimot ingen forhold til, og tror at jeg skulle klart å svelge de hele, med litervis vann ved siden av… Eller den vinen jeg tar med meg i SEKKEN jeg fikk av Hanne i posten i går 😉
Måtte jeg velge mellom å overnatte i sovepose i skogen eller sentrum av Oslo, ved Akerselva, blant rotter og duer... så tror visst noen at jeg ville foretrekke skogen… Du har kanskje lest innlegget mitt om frykten for bakkens og luftens rotter (rotter og duer…) og siden de holder til i dette området så tenker du jeg ville valgt skogen… men NEI…. Jeg er MER redd for edderkopper enn duer og rotter… Og tror at skogen er full av dem.. så i et bymiljø, vil jeg likevel ha ovesikten over de EKLE tingene….. og vil kunne jage dem med en kjepp eller noe… I skogen har jeg ikke oversikt, de kan snike seg innpå meg både herfra og derfra… edderkoppene altså.. Så en natt i byen er å foretrekke… Har ligget på mang en togstasjon eller i en bypark på mine interrailer i yngre år. Skulle nok tålt en natt i byen… Ingen sa jo noe om at jeg MÅTTE SOVE… 😉
Her er liksom sizen på rottene i området. ved Akerselva… :-/
Til slutt: En stor god oreo-kake, helt uten tvil. Kunne spist en HEL!! Og ostekake? Ikke tale om! Ikke en bit en gang 😀
I dag er det torsdag, en herlig dag 🙂 Hva skal du fylle torsdagen din med? 🙂
Noen tror nok at dette er en ønskereprise… Og på sett og vis er det det altså.. Jeg har nemlig hatt nesten det samme innlegget ikke mindre en to ganger før.. Og hva er grunnen til at jeg maser i vei, IGJEN, da? Om akkurat dette? Jo, det er ENTEN fordig jeg ikke har fått svar fra alle.. og det er lov å ikke svare altså…Men det er også en annen grunn til at jeg kommer med dette innlegget igjen.. Og det er fordi jeg har fått en del nye bloggvenner den siste tiden, og DE har ikke hat mulighet til å svare på disse tingene… Og jeg skulle så GJERNE ha svar på disse tingene skjønner du… Det gjelder også dere som har sett det før, men som ikke hadde tid til å svare, og nå plutselig oser over av tid og lyst til å svare 🙂
Som du ser har jeg gitt dere noe info om meg selv i den lille snakkeboblen over.. Det er LITT om hvem jeg er, i kortformat… langformatet hadde jeg her en annen dag.. Men dette er mer sånn småtterier, og egentlig er jeg mest ute etter denne infoen om DEG. Og som sagt vet jeg at mange har svart før… og dere kan bare kulen, legge dere tilbake i sofaen og bare sløve… Men dere andre, kan ikke dere brette opp ermene og gå på oppgaven med iver og lyst?? Det kan komme godt med senere skjønner du, at jeg vet litt om disse tingene… Tror du ikke?? 🙂 Her er altså spørsmålene jeg vil ha svar på:
Verdens beste Tanjaravn har bursdag i dag. Jeg har snoket til meg en del bursdager rundt omkring, via sleske innlegg jeg har hatt :-D, og i dag er det Tanja sin tur 🙂 Hun leser ikke så mye blogger om dagen sier hun, men vi kan jo gå inn til HENNE å gratulere likevel 🙂 Tanja har sin egen neglesalong, og der kan det være grusomt travelt til tider, men med en kaffe latte i hånda, kan dagen starte. Hun pusser for tiden opp en egen leilighet, og det ser ut for å bli veldig, veldig fint der <3
Tanja er EN av de første jeg ble kjent med her inne. Hun kan virke litt sjernert sånn i starten, det var mitt førsteinntrykk hvertfall.. men som vi har snakket om før, så er førsteinntrykk ikke noe som STÅR ved.. Og så også med Tanja. Hun virker varm, omsorgsfull og snill, og samtidig tøff,uredd og slett ikke så sjenert. Hun tar opp temaer og diskuterer på bloggen sin. Bloggen er IKKE rosa, hun har alt for mye meninger og ting å ta opp, til å la sminke og outfits få noe særlig plass. Grunnen til at jeg trodde hun var litt sjenert i starten, var at hun ikke umiddelbart gikk rett på med hele seg med en gang, men hun er mer typen som sniker seg innunder huden på deg , hvis dere skjønner hva jeg mener 🙂
Jeg aner virkelig ikke hvor gammel hun blir, for hun ser ung ut som en tenåring, men jeg VET hun er eldre.. Jeg yter henne selvfølgelig ikke rettferdighet med denne tegningen, fordi hun er veldig vakker, og det er IKKE lett å tegne.. Men jeg gjorde nå et forsøk likevel, utifra headeren hennes, fordi jeg hadde lyst til å gi henne en tegning. De som vil inn å se hvor vakker hun virkelig er, kan bare klikke seg inn på navnet hennes over:-)
Gratulerer så masse med dagen Tanja 🙂 Håper du får en flott dag i den nye leiligheten din, eller hvor og OM du skal feire 🙂 Her er hvertfall litt cyber-kake, og en kjempestor bursdagklem 🙂
Til dere som titter innom:
Det er veldig koselig om dere går inn og grautlerer henne 🙂
Og håper du har noe hyggelig på programmet selv i dag?? 🙂
Og hvorfor alt dette bråket og oppstyret?? Hvorfor hyle og skrike?? Jo, fordi når jeg kom hjem i dag, lå det koselig pakke til meg på sofaen 🙂 Ikke fra samboeren, men det var noe som hadde ligget i postkassa!! Jeg får pakke i postkassa!! Noen har kanskje sett denne fine tingen før, hos Wotka.blogg.no, Altså, gaven var fra Hanne!! Og det var så koselig 🙂 Hun har laget en fin liten sekk, (som jeg kanskje kan ha VIN i?) , som hun har laget av et stoff som tidligere var noe annet. Hun er en tryllekunstner, som gjør om ting hver dag, fra klær til HELT andre ting i løpet av en liten dag. Skikkelig kreativ og flink er hun!! 🙂 Og denne fikk JEG 🙂 med brev og det hele. Hun takket for påskenøtter som jeg hadde hatt på bloggen, og mente at sekken hun hadde laget ikke var så veldig verdifull kanskje.. MEN JO: Hanne, den er veldig, veldig verdifull, fordi du har laget den og sendt den til meg og tenkt litt på meg. Det er det mye verdi i det!! 🙂 Tusen hjertelig takk for FIIIIN sekk, søteste Hanne 🙂 Og noen sjokoladeharer var det der også 😉
Da jeg satt og leste nyhetene på nett, slo det meg… Jeg er altfor redd…. Det sto nemlig om noen som skulle kaste seg ut i fallskjerm fra et høyt tårn eller noe… Og jeg tenkte… Sånn tør liksom aldri jeg… Det ser veldig skummelt ut, og jeg hadde ikke kastet meg utfor sånn om jeg hadde fått en million!! Og da dukket det opp en slem liten svartkledd skapning med rødt ansikt, på skulderen min…. fordi jeg plutselig klar over..også.. at jeg er egentlig ALTFOR snill…. Nå har jeg vært veldig, veldig grei, veldig lenge her inne på bloggen… Jeg har latt deg velge mellom bare snille og hyggelige ting, i leken som hos meg heter: “hvis du fikk velge”… Forrige uke kunne du få velge i allverdens luksus, mellom slott eller koselig hytte, turerer til Afrika eller månen… osv.. Og i et tidligere innlegg kunne du velge mellom å være Super- Langbein elle Supermann…. Og dette er ting som det kanskje er LETT å velge mellom.. Men egentlig var ikke leken sånn da den begynte, i ygre dager… Neida, den var mye mer ond… den var også sånn som gikk på ekle ting, og kanskje aller helst det.. Hva hvis du MÅTTE kysse den og den gutten… Og da var det gutter vi ABSOLUTT ikke kunne tenke oss å kysse det sto mellom selvfølgelig….. Og man MÅTTE velge EN.. Og ” hva ville du spist av det eller det?” Så her kommer Fear Factor- varianten av “Valgets kval” eller ” Hvis du MÅTTE velge en”… Og det blli nok første og eneste gangen med ekle valg.. fordi jeg nærmest brekker meg her jeg sitter og pønsker ut enkelte av tingene.. Jeg brekker meg jo bare jeg tenker på majones… Men siden det er grusomme tirsdag i dag, så kjører vi bare i gang :
1) – Ville du utført et strikkhopp fra Eiffeltårnet … ELLER ville du sittet i et badekar med edderkopper i 10 minutter…?
2) – Ville du spist 4 ku-øyne ELLER en øse med levende mark?
3 )- Ville du sovet over HELT alene, en HEL natt ute i den mørke skogen i bare en sovepose ELLER ville du overnattet på en benk ved rotte-området langs akerselva i bare soveposen?
Hvis du har klart å svare på de tre valgene får du et bonus-spørsmål av den hyggelige sorten:
4) – Hvis du fikk velge, ville du spist oreokake eller ostekake? 😉
Og med dette siste i minne, håper jeg du tilgir meg de gørrete første tre spørsmålene ,-)
Hi-hi… På vei hjem i dag GIKK jeg, ingen løping i dag.. støl og fæl.. Men man får liksom sett litt mer når man går, og det er jo en stor fordel 🙂 Fikk øye på et skilt, som måtte foreviges.. Det er altså et utsalg av stemødre oppi veien.. Så hvis du skulle mangle en mor av noe slag, en svigermor, eller som her en STEMOR, så kan man få de billige her i området… Og ikke nok med det, men man kan faktisk få de i SKÅL også. Altså en stemor i skål, til den nette sum av rundt en 20 kroning.. Dette er ingen stor stemor, men en du kan ta fram når du er HELT i beit… for hun er bare ca 17 cm, så kan jo bare gjemmes unna de gangene man er litt utilpass med henne og synes hun maser for mye 😉
Det er sånn at jeg liker å tenke på meg selv som litt impulsiv, en som liker å hoppe litt i ting….uten for mye planlegging, tar ting veldig på sparket, litt på hælen. Det høres litt fint ut liksom… Der sa jeg det…..: “liker å se på meg selv som….”.. For hvor impulsiv er jeg og hvor vanedyr er jeg EGENTLIIG?… 😉
Man våkner om morgene til vanlig tid kl 6, klokka ringer, skal på jobb… Man slenger beina utenfor senga, finner en t-skjorte for å ta morgenkaffen i sofa-kroken… som vanlig.. før man setter i gang dusj, påkledning etc. Hvor bekvem og løs og ledig er jeg EGENTLIG da, den morgenen jeg våkner, ikke av klokka, kl 6, men av meg selv…. kl 7… Glemt å stille klokka. Likeve, 7 er tidlig nok til å rekke jobb, men det er jo ikke dette jeg er VANT til da…kl 7 liksom.. Hvor bekvem og på hælen tar jeg det da…? Eller den morgenen jeg våkner faktisk AV klokka… men det er tomt for kaffe… Hva gjør jeg NÅ … Det er jo nå jeg skal sitte å kose meg med kaffen og bloggen, for å komme i gang med dagen.. Men kaffen er ikke der, og kan jeg DA lese blogger og poste min egen…? Hm… Joda, jeg får som regel satt meg ned… Med et glass vann, og kanskje smurt en skive… Men noe er liksom feil… Og blogginnlegget… Det er jo som oftest klart kvelden i forveien… For det er så kjekt å få postet det på morgenen… Mange er jo vant til at det er DA jeg posteer mine innlegg som regel… Men hvor vanedyr er egentlig ANDRE? Det er vel helst MEG kanskje… som er så vant til å gjøre det sånn…Og da blir det liksom litt RART de dagene det ikke er sånn…? Men jeg klarer det jo… Det har jeg bevist for meg selv… noen ganger… At det GÅR å skrive et innlegg på en annnen tid også, og å poste de på HELT andre tidspunkter… Jeg er skikkelig løs i snippen jeg, og tar det HELT på hælen… fanataserer i vei og skriver innlegg en søndag formiddag f eks- GALE DAMEN, fordi jeg har brukt hele lørdagen hos en venninne… men man er liksom mest VANT til å gjøre det på den andre måten da… og det er vel best sånn vel…. 😉
Elller hva med den dagen jeg kommer på jobb, og timeplanen min er plutselig HELT snudd på, pga syke kolleger… Jeg må ta en annen gruppe, eller noen ekstra elever fordi det bare må bli sånn… Sånn er verden liksom.. Og det GÅR jo… Jeg klarer det jeg… Tar det på hælen som bare rakkern jeg liksom… Går bra det… bare litt smågrønn i ansiktet llksom… Hmff….!
Så HVOR vanedyr er man da egentlig?
Jeg har funnet ut at hvis det er ting jeg har LYST til, klarer jeg å ta ting på sparket med et stort smil 🙂 Hivs noen kommer overraskende på jobb, og ber meg bli med på en helgetur på sparket, alt er ordnet og kofferten står i bilen. Da ville jeg ikke ha noe problem med å reise avgårde, trenger ikke lange mentale prosesser for å forberede meg sånn sett… for dette er jo bare gøy… Ingen sure miner, bare POSITIVE sommerfugler i magen… DA er jeg impulsiv DA!! Helt spinnvill 😉 Slenger meg med både på det ene og det andre.. Bare så du vet 😉
Det er når vanene mine blir brutt av noe litt negativt, eller det impulsive består i å gå utenfor komfortsonen min på en litt FOR vaklete vei, f eks: holde et foredrag, måtte tegnspråktolke et sted uten forberedelse fordi jeg er den eneste som kan gjøre det akkurat da eller måtte gjøre noe annet hvor jeg er usikker på om jeg vil mislykkes eller lykkes med…. DA er jeg IKKE Miss Ipulsive, men likner mer Det Store Digre Vanedyret…
Så: hvor vanedyr er DU?
Er du impulsiv? Eller har du noen faste vaner, du er “bittelitt” knyttet til? 😉
Så var den altså unnagjort… Årets første løpetur.. vel LØPE er å ta litt hardt i… Jogge-ordet går til nøds… Men men den snegle-farta jeg hadde i dag, er det bare LITT fortere enn å gå…
Som du så i dag tidlig ( innlegg i dag tidlig) har jeg innsett at jeg bare MÅ komme i gang med trening nå.. Jeg vet jo at det går greit etterhert, hvis jeg bare får trent noen uker… måneder.. da er det ikke så verst lenger liksom…. Nesten så man synes det er litt gøy DA… Men det er bare det å komme seg til det målet da… Det krever faktisk at du MÅ gjennom de månedene da, først.. Og når du starter på 0 hver gang… Så blir veien fryktelig lang.. Med et lykke til fra samboeren og noen oppmuntrende ord fra bestevenninen min på sms, var jeg på tur ut døra for å ta fatt på denne grusomt lange veien…
Idag tidlig satt hjert utapå genseren, hamret som besatt, tørr i munnen, gruet meg fælt.. Og røyk-pusten fra 5 år tilbake, var på plass, og var helt oppe i ansiktet.. Så det var ikke lilla i ansiktet jeg ble, som jeg forventet i dag tidlig… Men ganske så grønn…
Og på veien, der kommer de andre, ALLE SAMMEN i hele Oslo… løpende oppover bakkene.. for dette er nemlig en veldig lur vei om du er litt nybegynner… som jeg stadig er… For det finnes en vei som går BARE nedover.. Man tar trikken oppover og så går man av, og løper nedover i 4-5 km ned til sentrum… hvis man klarer.. Og jeg tar stadig denne veien, når jeg skal BEGYNNE å bli i form igjen.. Jeg møter masser av folk… fordi det er jo INGEN som løper nedover… brotsett fra meg.. Så når jeg står krokete i kroppen og nesten spyr etter et par kilometer, så møter jeg DENNE smilende gjengen på ei oppover.. Ja-ja, hvertfall ingen som tråkker meg i hælene.. deilig… Noen synes det er juks å løpe bare nedover… jeg synes ikke DET. Som jeg har sagt til flere folk før, jeg er IKKE Bippe-stankelbein, og kan ergo ikke gjøre om beina mine til hjul.. så de MÅ LØPE uansett helling på veien.. Løpe må jeg uansett, ingen hjul som på denne karen… Altså er det ikke noe juks i nedover-løping men et godt tips til de som vil begynne å løpe…..
(google)
Og hadde det ikke vært for disse 4 under her, så hadde jeg ikke klart å løpe en cm faktisk… de har nærmest løftet og bært meg gjennom hele turen.. og det gjør de hver gang jeg skal begynne å øve på denne jogginga igjen. Jeg tvangshører på Abba hele veien, og de får meg faktisk til å flytte beina, det ene foran det andre, meter fo meter… og det er det BARE DE som klarer å få til… “Mamma mia.. here I go again…!” Skulle faktisk gjerne truffet dem, og gitt de en evig takk for hvor mange mennesker de må ha fått i gang til litt bevegelse…
Etter 25 minutter uten stopp, var det ikke snakk om å klare en cm mer… Jeg prøvde å gå litt og så begynne på igjen… HELT umulig.. Beina ristet og skalv, og ville bare ikke mer.. Og hun som hadde løpt forbi meg i starten, kom ENDA en gang og skulle forbi… På andre turen opp og ned igjen… Hun så ut som hun hadde løpt fra hun kom ut av mors liv.. Helt skrapet og utmagret og med typiske løpeføtter og løpe-tryne… så jeg tenkte bare for meg selv at JA… Vi er forskjellige… jeg kjører liksom mer Snegle-stilen, og er fornøyd med DEN liksom…
Jeg klarte å krøke meg opp bakkene fra sentrum, kun gående..krypende… Og vel hjemme har jeg bare inntatt sofaen, og akter å bli her for resten av dagen… Mulig for resten av uken… 😉
I dag begynner veien mot Galdhøpiggen… I et tidligere innlegg har jeg fortalt at jeg skal gå til Galdhøpiggen i juni. Jeg og søsteren min skal opp på bursdagen hennes, og turen dit starter på et slags vis i dag… Jeg må få opp kondisen… Etter en heller lat høst, som skyldes diverse ting , har jeg altså utsatt trening igjen og igjen.. Energien har vært HELT fraværende i høst, og det har også vært ting som har stoppet meg fra å trene som var helt naturlige årsaker: -treningsvennine kunne ikke, og da kunne jo ikke jeg heller…., jeg måtte kjøpe dunkåpe, for det var så kaldt ute… og det krevde hvertfall hver ettermiddag en hel uke og få kjøpt den kåpa….., jeg måtte være igjen på jobb og spise kake pga sjefen hadde bursdag… og det hadde jeg jo egentlig ikke lyst til.. men jeg måtte… Så treningen ble satt på vent… IGJEN… Og nå har jeg jo vært syk… LEEEENGE… og da kan man jo ikke trene… på uker etterpå… Men NÅ må jeg begynnne…
Turen begynner i dag… til Galdhøpiggen… for å si det sånn… for skal jeg klare å komme meg opp der på egne bein.. er jeg bare nødt til å være i bedre form enn i dag.. Det føles nå som jeg har røyka en 20-pakining på styrten… Og jeg har faktisk ikke røyket på 5-6 år… Hjertet sitter utenpå genseren allerede FØR jeg begynner turen… så nå er det bare å komme i gang… Så ikke jeg må få noen til å bære meg opp til Galdhøpiggen siste biten… Treningsbuksa er på, og jeg klarer ikke finne NOEN flere unnskyldninge for å la være… Så nå er jeg snart på vei ut døra… SNART….
