“Reunions-oppløsning” er tilstanden man kommer i når det er tid for “reunion” av noe slag igjen..

Ikke det at jeg skal på reunion med det første, men jeg bare registrerer hva som skjer med folk når det nærmer seg reunion. Reunion i forhold til ungdomsskole og videregående er kanskje de som trigger slik “oppløsning” mest. Det at folk blir “mo i knærne”  og “svette i hodet” av å tenke på det som skal komme..

For det virker som ALLE egentlig stresser litt med disse treffene. 
Så klart de som arrangerer det, de har det nok verst. Men det er også en del mentalt stress å spore hos resten av gjengen som skal møte på “reunions-festen”

 

Noen styrer noe helt voldsomt med hvordan de skal “ta seg ut”. 
Man gjør liksom hva som helst for å få det til å se ut som det ikke har gått EN DAG siden man så hverandre sist, Man er på vei til å gå i “oppløsning”:

 

 

Man herjer på foran speilet, farger håret, stryker det med “strykejern”(rettetang), gnir inn oljer og alskens remedier, for at ingen skal avsløre at man har begynt å få NOEN grå hår, og faktisk ganske så tørr “manke” til tider…

 

 

Man klemmer seg inn i en “push-up”- strømpebukse, for å skjule noe ringer som har “sneket seg på”, og for å få en stuss som en 19-åring igjen…

 

 

“Oppløsningen” er nært forestående når man skjønner at den sammenklemte kroppen må jo “ende opp” et sted…

 

 

 

Man prøver febrilsk å late som ikke 20-år, 30-år osv har gått,…Enda det er jo helt fåfengt…og ikke stort poeng egentlig. ALLE vet jo at det er “reunion”, og at 20-30-år derfor MÅ ha blitt lagt til alderen..

Andre får helt panikk med tanke på hva de ikke har utrettet på alle disse årene.. Man bør helst har gjort en hel haug med spektakulære greier: Turnert med Rolling Stones, som vokalist selvfølgelig, eller i det minste hoppet fra Eiffeltårnet i strikk, eller kastet seg ut fra et fly i fallskjerm. Noe av litt “rar” karakter bør man liksom kunne skilte med etter så mange år. Det holder liksom ikke med å ha blitt gift, fått barn og ha jobb på supern. 

Så klart man vil se fin ut. Så klart man vil vise seg på sitt beste, spesielt når det er folk man ikke har sett på en stund. Men det er egentlig rart hvordan folk som egentlig har betydd SÅ lite for en i de siste 20-30 årene skal ha såpass stor betydning når man plutselig ser ordet “reunion” på invitasjonsbrevet. Så stor betydning at de fleste går bittelitt i “oppløsning”.. Ja…ikke JEG da… Men jeg har hørt om de som gjør det 😉

 

 

#reunion