Ja…det er virkelig ikke tull en gang. I dag har vi stått med rumpa i været og hodet i fortidens skuffer. Litt vemodig, litt nostalgisk, litt moro og litt mentalt tungt. Så klart det er gøy å se igjen gamle bilder. Huske “den gang da” og hvordan man så på livet da.. Huske svartfarget hår, rot-permanent og fjørklipp. En diger svartstrikket genser, runde kinn og sterk kajal på våtkanten…Huske hvordan livet var når jeg var 17….
Så klart er det moro å finne igjen bildene fra den gang jeg holdt min første tale.. I bryllupet til søsters. Nervene i helspenn.
24 år. Starten av 90-tallet. Håret i hestehale, perlebrodert , lånt skjorte og kjolebukse til venninnen på lærerhøyskolen. Så klart det er moro med litt tilbakeblikk…
Men det er også litt krevende mentalt. Og kjenne på alt dette. For noe må ryddes og noe må kastes. For mamsen kan ikke flytte hjem igjen. Og å kaste barndommen sin…eller deler av den…det er litt tungt. Likevel må det gjøres. Et stort hus på landet får ikke plass i en liten 3 -roms i Oslo.
Den håndknyttede puten fra 70-tallet, mammas kåpe fra 60-tallet som ingen får på seg.. Det ville alt sammen uansett bare havnet i den kjellerboden vi ikke har. Der ville den ligget i en nostalgisk eske, fordi det var kun derfor den hadde fått bli med hit… For at man skulle slippe å ta farvel med den…
Vi er absolutt ikke ferdig der ute. Vi må mange turer til. Men vi har begynt. Det blir et stille og rolig farvel med en del TING. Det er jo uansett bare TING.
Og mennesket som var med skapte forholdet vårt til alt dette er jo mamsen. Og hun kan vi kose oss med i lang tid ennå <3
Det har vært en fin dag, med familien 🙂
#nostalgi #minner #tilbakeblikk #rydding
kjekt å minnast og koslige bilder ,ja slike oppryddinger er nok litt tunge skjønner det,men sånn er det vi kan ikke beholde alt etter et langt levd liv,forhåpentligvis kan noen andre få glede av noen av tingene :=)
Ja, vi må tenke sånn, gi bort til folk som trener. Ta noe selv. Og noe bare kaste..
Får en klump i halsen når jeg leser dette. Ting er ikke bare ting. Det er minner. Men man kan ikke spare på alt. Sånn er det bare…
Jeg driver på en måte med det samme om dagene , sorterer.
Tror jeg må lage et innlegg om det, får bli en an dag…
Absolutt, ikke bare ting…Men tross alt, menneskene er viktigere. Og hun det gjelder er still going <3 Vi kommer til å bruke noen måneder på denne ryddingen. Ja, må høre om deg også <3 🙂
Skjønner at det må være vemodig, sårt og rart.. Mimre, og avslutte, og akseptere varige endringer og at et kapittel for alltid er avslutta. Mamma lever ennå, men ting blir aldri slik det var før. Opprydding inni og i det ytre.
Gir deg en skikkelig klem <3
Ja, sånne endringer er ikke så moro. Men på en måte greit med sakte men sikkert forandringer. Det er mye vondere når alt skjer brått.. Vi hadde en fin dag i går, tross alt 🙂 Klemmer tilbake <3
Det er vel noe av det merkeligste man kan gjøre, for det virker både feil og nødvendig på samme tid. Fine unge Frodith da og nå. <3
Den likte jeg, at jeg var ung DA og NÅ 😀
Uff, det hørtes ikke lett ut å sortere og kvitte seg med ting med affeksjonsverdi. Så nydelig du var som ung (også)!! <3 Litt av en sveis på første bilde da 😉 Artig å se gamle bilder.
Ikke sant, litt av en sveis 😀 Litt hockey-sveis -aktig 😀
Kan godt forstå at dette rører ved en <3 Men det må gjøres. Og som du sier, dere har deres mor lenge enda. God klem til deg <3
Ja, jeg håper hun holder en god stund til 🙂 Hun er jo gammel, og egentlig syk. Men i dag var hun i fin form. Hun er 87. Klem
Det er sånn som må gjøres, og jeg har nok vært veldig flink til å samle. Vemodig når en må kvitte seg med ting, selv om det bare er ting. Men for noen har det vel andre minner og følelser enn for seinere generasjoner, så det blir nok kasta med tida uansett 😉
Det er jo HENNES minner også, som ikke er så viktig for oss, men som kanskje kunne være det for henne. Men som ikke har steder og lagres etterhvert. Og mange av tingene er våre, søsknenes. Vi finner ut av det, tar bare litt tid 🙂
Stor god klæm <3 Nydelige bilder av deg søs 🙂 Hadd nesten helt lik sveis som deg tilogmed. Blir kanskje litt godt også å få mammsen litt nærmere? Det er noe eget med barndomshjemmet, husker da jeg mistet mitt, var skikkelig vondt men etterhvert går det greiere. Det er jo der man har vokst opp. goooodklæmme <3 <3 <3
Kommer jo liksom gjennom noen år på en formiddag. Men godt å gjøre det sammen med søsknene. Mye er bare rot og tull, som skulle vært kastet for lengst. Men så dukker de opp, alle bildene, tingene, klærne, dagbøker osv 🙂 Etterpå dro vi til sykehjemmet og spiste vafler sammen med mamma 🙂 klemmer <3
Veldig vemodig å rydde i foreldrenes og egne ting. Skulle jeg gjort det for mine foreldre, ville det tatt lang tid, og det spørs om jeg hadde klart å laste stort.
Mine søstre sorterer det meste, og sender bilder til oss som ikke har mulighet til å være med på det, også sier vi ifra om det er noe vi vil ha.
Men det meste kastes om det ikke er noe spesielt. Vi har ikke mulighet til p ta vare på alt, for det er mye. Mora vår ut ikke kastet noe tatt være på avisutklipp brev, m.m.
Koselig å se mange ting man ikke har husket på da.
Og som du sier, godt å gjøre det mens vi fortsatt har ihvertfall mamma her enda.
God lørdagskveld! Klem 🙂❤
God lørdagskveld til deg også <3 Vi kommer nok til å holde på der ute noen helger framover 🙂
Vemodig er det nok, men det må nok til. Det er slik livet er. Det må ryddes. Jeg husker vi gjorde det samme da mamma døde. Pappa ville at alt skulle være som det var, men det gikk jo ikke. Så vi tok grep, men du verden hvor vanskelig det var. Men godt også. Forskjellen er at min far bor fortsatt i huset der de delte livet og alle bildene henger fortsatt på veggene og ligger i skuffene. Men en god del er ryddet bort.
Jeg skjønner deg veldig godt. Men selv om gamle dører lukkes, så åpnes nye etterhvert <3
Ja… Og de dørene her har vært LITT lukket en stund. Stått der alene en stund. Nå åpner vi de litt igjen, for å få ryddet opp. Det er godt å rydde, se på ting sammen, for så å dra å besøke mamma etterpå. Det gjør godt på et vis DET 🙂
eg vet det bare er ting…..men hele hjemmet mitt og litt til er fyllt med vakre minner av de som har vært…bilder, lp plater, nips, malerier, møbler….kan ikkje gi den bort <3
Lykke til med sorteringen <3 klemmeting <3
Nei, hadde jeg hatt plass hadde jeg nok spart på mer. Men vi har null lagring. Det er vanskelig å få mer ting i sofa-skuffen i stua nå 😮
Ja, jeg skjønner veldig godt de følelsene…at det er tungt å kaste barndomsminner! Det er liksom noe trygt og kjent ved de tingene vi husker fra barndommen. I alle fall vi som har vært så heldige å ha en GOD barndom. Men; som du sier, det er “bare” ting. Bilder er jo lettere å ta vare på enn klær og puter. Bilder må bli mange for å ta stor plass. Dessuten kan de foreviges med mobilkameraet og lastes inn på en pc! Ja, dere har fortsatt både hverandre og mamsen! <3<3<3
Ja, heldigvis har vi OSS, folka av kjøtt og blod. Og det å rydde litt, kaste litt, selv litt fortid går bedre når vi er flere. Og vi kan dra på besøk til mamsen etterpå 🙂
Vemodig, men som du sier – det må til❤️ Dette er livets gang – rom ryddes, dører lukkes og nye dører åpnes. Livet er både sårt og spennende🍀🌺
Hei Stine, så koselig du kom innom 🙂 Ja, det er rart. Men på en måte litt godt å gjøre det mens mamma enda lever. Ja, livet har mange sider. Klarer stort sett å se det positive i det meste. Men av og til kjenner man en ekkel følelse i magen. Sånn er det. Håper du har en fin kveld 🙂