“Søndagen er liksom ingenting, bare et tåpelig hull som man pøser de mest åndssvake ting oppi”
(Sitat: Lars Saabye Christensen)
Kan være enig med Lars Saabye Christensen i at søndagene er liksom ingenting. De fleste andre dagene har en slags mål og mening. Tirsdagen kan du også få gratis av meg, les HER, den er mer “ond”, ikke meningsløs, men ofte full av trøblete saker.
Søndagen derimot brukes ofte til å avslutte helgen. Ikke som en nyttig fridag, selv om man pøser inn noen sinnssvake aktiviteter, nei mer som en alt for tidlig avslutning av helgen og dens ro. Man bruker mye av dagen til å tenke på at det I MORGEN er jobb.. Selv om man har en jobb man elsker er det viktig å koble ut mest mulig når man har fri. Og det går fint det, fra fredag, sånn midt på dagen omtrent…og til søndag formiddag. Da er hodet koblet på igjen. Koblet på jobb.. Ikke synlig altså, men inne hodet..
Så søndager er tilegnet surrete, sløve og sinnssvake, sysler… Eller..?
Niks – søndager er til for å nyyyyytes! Da trenger jeg nemlig ikke å gjøre et arbeidsslag…. verken hjemme eller på jobb! Perfekte for en tur eller tre – for å besøke noen eller for å bare VÆRE – med god samvittighet! Jeg er glad i søndager, jeg <3
I dag sa Trond til meg:
Det er så deilig å slippe å bruke søndagen til planlegging!
Slik er det for lærere- aldri fri på en søndag, tankene går hele tiden til mandagen og jobb igjen.
Men nå er han pensjonist! 🤗
Da jeg fortsatt var i jobb, ble søndagen en dag jeg gjorde minst mulig. For med en stressende jobb fra mandag til fredag, trengte jeg virkelig en dag å lade batteriene så jeg orket å ta fatt på en ny uke.
Ja, absolutt. Problemet mitt er at jeg ikke klarer å slappe av ordentlig på søndager heller, fordi de er litt “lille-mandag”….
Jeg har lenge sett på søndagene som “min dag”. Da har jeg helst ingen konkrete planer, og kan fylle dagen med akkurat det jeg vil.
Det kan jeg jo i grunn gjøre hver dag. Men på hverdager er det alltid ting man føler at man må. Oppvask, bære ut søppel, vaske klær… dy skjønner sikkert. På søndager gjør jeg bare det jeg vil – og ender ofte opp med take-away til middag.
Ja, morgenen søndag har jeg “bruk for”, men så begynner dagen bare å likne på “lille-mandag”, og det er mitt problem.. Jobb-hodet begynner på ettermiddagen allerede…