Noen ganger kan bilder gi et stort inntrykk av stillhet. Altså bilder lager som regel ingen lyd, men noen bilder gir likevel mer inntrykk av stillhet enn andre. Et vann i skogen er mer stille enn bilder av bygatene på dagtid, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg har skrevet  og tatt en del bilder som jeg synes er stille. 

Så min tolkning av helgeutfordringen hos Utifriluft blir to dikt, som beskriver det stille…
Tema er stillhet, så “close enough”

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Stille, stille lister natten seg ut døra – i sokkelesten

Stille stille lister natten seg ut døra
I sokkelesten, med små trippende føtter smyger den seg ut
Ikke en lyd høres
Man ser kun en strime lys fra dørsprekken
Og aner at noe er i gjære

Stille stille lister dagen seg inn
Nærmest umerkelig har hun puffet døren litt mer på gløtt
Står der
Fremdeles i nattkjolen, i den halvåpne døra
Smiler – med bustete hår
Ønsker oss velkommen

Også dette andre som egentlig er mer bynært, men stille likevel.. 

Stille som bomull

Stille
Som bomull
Henger den der
Uten så mye som et kny
Klorer seg fast
I stillheten
Smiler

Trikkens slamring
Bilenes hvinende bremser
Skrik og skrål
Stemmer som hyler og hviner
Alt forsvinner

I den
I dråpen som henger der
Stille 
Som bomull