Tenk hvor lite som av og til skal til før man kjenner på litt hverdagslykke. At vi ikke tar oss tid til litt mer av disse små øyeblikkene, spesielt siden de ikke koster oss stort, verken av tid eller energi.
Mulig jeg ser litt sliten ut (jeg skjeler ser jeg), men jeg var absolutt ikke det. I dag, etter jobb, tok jeg meg tid til å gå noen kilometer, på min vei hjem. Startet i 15-tida, og fikk derfor akkurat med meg en vakker solnedgang. En by-solnedgang er OGSÅ vakker, når luften er krispy, jeg har god varm dunkåpe, det knaser i is under føttene når jeg går, og jeg har all verdens tid som er min egen.
Når solen går ned, og verden nærmest ser ut som den står i brann bak hengebjørken, da kjenner jeg meg lykkelig og rimelig fornøyd med at jeg tok beina fatt i dag. Godt for kropp og sinn dette.
Nok et fint øyeblikk, da jeg oppdaget at lyskasterne i Vigelandsparken lager en helt ny opplevelse av skulpturene. I tussmørke, med lyset fra lyskasterne, falt det skygger som ga skulpturene et helt annet uttrykk.
Hvis du ikke har fått deg hvem som “trasker” nynnende rundt på bloggen min for tiden…så sjekk HER 😀
Og hvis du ikke visste det så har jeg en NY GIVEAWAY på bloggen. Du kan altså FÅ, helt gratis, tilsendt gratis, noen fine smykker. Sjekk det ut 🙂





Flotte hverdagsøyeblikk. Mange nydelige bilder her i dette innlegget. Vakkert! 🙂
Takk 🙂
Flotte bilder fra Vigelandsparken, og selvsagt kan en solnedgang i byen være vakker.
Ja, det er ofte mye stygge ting i byen også, men i mørket og i solnedgangen blir det litt fine siluetter 🙂