I dag er en spesiell dag..Det er santkhansaften.. Og skulle vi gjort som svenskene, skulle vi  “tatt helt av”, og tatt fri.. Vi skulle tatt natta i bruk, tatt fri fra jobb på mandag og danset ut i de sene timene rundt deg såkalte” MAI-stangen”. Det gjør svenskene.. De feirer sankthans-aften, som vi feirer 17. mai, de pynter “mai-stangen” med blomster, over det hele, og hyller sommeren som fødes på et vis… Vel, i dag skal vi feire at en ny tradisjon er født, her inne i blokka… Vi skal danse rundt Liv... VI skal danse i Livs-mange-rom eller Livsrom, som hun heter her på Blogg. Hun er vår “mai-stang” i dag. VI trenger ikke pynte henne med blomster, hun er allerede en blomst selv. Og hun elsker hagen sin. Der pusler hun rundt, planter, raker, lager bed, planlegger dammer, og blomstene hennes likner små kjoler som danser og virvler rundt, i nydelige farger.. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Liv har fire nydelige barn, og vi har sett reisen hennes til  Trondhelm,som var litt tung pga Liv har mye smerter, men hun trosset dem og kjørte tur-retur Trondheim for å besøke datteren sin. Hun har også to kjekke sønner vi har fått en liten titt på, og de så ut som tivllinger. Liv er utdannet intensivsykepleier,men er ufør. Hun bruker derfor mye av tiden sin i hagen om sommeren, og på interiørsysler  om vinteren. Hennes favoritt-reisemål er Portugal, men er egentlig ganske interessert så lenge noen nevner VARME  

Hun liker spenning og action, men også drama, når det er snakk om film. Og hennes favorittfarge er rød.. Liv har mann, hun har  fem søsken, og en hund som heter Essra.

Liv har mange rom. Og kanskje det er derfor bloggen heter Livsrom. Hva vet jeg. Men jeg har sett hun har mange “rom”. Som vi vel alle har. Hun har mange sider, og hun byr på dem alle. Hun gjemmer seg ikke når hun er lei seg, eller har det tungt, men forteller leserne sine om det. Men hun dveler ikke lenge i “det mørke rommet”. Hun er raskt forbi, og på plass i et lysere rom. Liv er blid, og koselig, sånn som jeg har sett henne. Jeg har ikke kjent henne mer enn en måneds tid, men hun er ofte innom og legger alltid igjen noen hyggelige ord på bloggen min  På sin egen blogg, byr hun på seg selv, på alle måter. Det er blomster i alle livs rom, de har bare litt forskjellige farger, og det er vakkert der. Så la oss alle danse rundt Liv i dag, og feire henne litt SKIKKELIG, fordi hun har jo 

Bursdag i dag!!! Gratulerer så masse med bursdagen Liv. Håper du får en dag fylt med glede og kake. Jeg har bare cyberkake og by på som vanlig her inne, men det får duge Store bursdagsklemmer fra meg og alle de andre til fineste Liv!! <3<3<3

Og til deg som leser dette. Ta deg en tur innom Liv da vel Og gratulere henne

Hva skal du ellers foreta deg på en sånn fin søndag? 

(etter frisørbesøket i dag… i et påske-egg… ble blått hår… vettu… eller… ?)

Ja… da er jeg akkurat ferdig hos frisøren… Jeg forttalte deg at jeg i dag skulle gå å kose meg hos frisøren… Og nå er jeg akkurat ferdig der… Jeg hadde time kl 13…. Hørte du… KL 13!!!!! #  I dag har jeg bitt fra meg… Ikke la de blide øynene lure deg… For i dag har jeg virkelig skreket høyt.. som jeg har lovet at jeg skal øve meg på hvis noe er feil.. Jeg har sagt at jeg skal hyle som en furie eller som en farlig løve.. Sette folk på plass liksom… Og i dag må jeg innrømme at tålmodigheten til sindige Frodiht, var som blåst vekk, over alle hauger… 

Skulle ha time kl 13 altså.. Snill og flink pike som jeg er var jeg på plass kl 12.45, HVERTFALL… Satte meg ned og ventet.. Og VENTET.. Og ventet… OG enda litt mer… Meldte meg flere ganger… Og så var kl nesten 13.30, og DA var det min tur… Og jeg var allerede litt gretten, sånn inni meg… må jeg innrømme… Og så kom damen som skulle klippe meg… – OM det var greit at hun bare kunne prate engelsk?… Og jeg stotret og stammet noe… langt nede i skjegget et sted…HMFFFF? Pfrt? Som jeg hadde noe valg liksom?…. Vi var på full fart mot stolen allerede… Og jeg måtte nok bare ta til takke med henne etter 30 minutter forsinkelse… ” I have a photo…” stotret jeg fram… Vi ble enig om en farge… Hun spurte om jeg ville ha noe å drikke..  Jeg takket nei.. var egentlig BARE interessert i at hun skulle KOMME I GANG!! Plutselig var hun borte.. HELT BORTE…. Og kom IKKE tilbake…Da det var gått nesten 45 minutter fra jeg skulle ha begynt på timen,  og egentlig INGENTING var skjedd ennå, begynte jeg å SNØFTE… og se meg rundt, nesten som jeg var med i en slags GJEMSEL liksom, og JEG var den som lette etter noen… Jeg snøftet ut noe til nabofrisøren.. Litt sint snøfting, tro du meg!! Og jeg var inni meg, på vei ut døra..Og da forsvant hun andre frisøren også, for å bli med på “gjemsel-leken”… Kom tilbake, og meldte litt SURT til meg, at MIN frisør drev og blandet farge og var snart ferdig. Hmrff, i 15 minutter… Vel, hun fikk da begynt til slutt,  vi vekslet kanskje 8 gloser engelsk på 3,5 time… Og jeg LØP nærmest ut døra da jeg var ferdig… Vel, fargen ble bra den, og jeg ble ikke så ulik forrige gang.. Og det var FLEST som hadde stemt for det tidligere i dag Så det var det det ble.. Og kun pga stemmegivingen, hi-hi… Hadde ikke noe med egen perferanse å gjøre nei

I dag er det ferie for alle pengene… Jeg skal ha fri noen uker, og må feire det litt med å slippe meg litt løs… Så hva er vel bedre enn å starte med en frisørtime? Jeg har vurdert forskjellige frisyrer…men har ennå ikke helt bestemt meg Håper de har timer ledige nå da…

 Kanskje brunt hår med permanent?

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Blått glatt hår

En liten grønn hanekam?

Svart glatt hår?

Bare klippe det helt kort??

Eller skal jeg gjøre som jeg pleier, og bare farge og klippe det LITT, og ta en hårkur…?

I dag kan du være med å bestemme…. Hvilken frisyre synes du?

Dette innlegget skrev jeg i august, når jeg startet opp bloggen:

“Første skoledag 

Overskriften skulle vel tilsi at jeg er en 6 år gammel jentunge,eller mor til et barn som snart tar fatt på sin første skoledag. Men neida, her sitter en langt eldre “jentunge”, med masse sommerfugler i magen.. Og årsaken er opprettelsen av denne bloggen. Litt skummelt er det å begi seg inn på noe slikt. Mest på grunn av de tekniske tingene, som jeg ikke skjønner filla av ennå, men også fordi jeg ikke vet hva det vil si å HA en blogg. Men siden jeg har lest blogger en stund, har fått behov for å lage lengre og lengre kommentarer i andres blogger, så har jeg innsett at jeg kanskje har et behov for å komme med noe mer på egenhånd. Så nå har jeg altså tatt mine første skritt inn skoleporten i dag: Med gul ransel, som foreløpig inneholder litt for tunge og vanskelige bøker og med LITT bankende hjerte  gleder jeg meg til å treffe de andre i “klassen”.“

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

 Vel,,jeg tenkte det var greit å ta fram første innlegget jeg skrev,  som en liten innledning..  Det skrev jeg da det EKTE skoleåret ut i verden begynte..  i  august…Det var mitt første innlegg..Den gang en var jeg spent på min “skoledag” her inne, og hvordan den ville bli..Jeg er jo lærer, så det er kanskje naturlig for meg å sammenlikne bloggingen også med en skoledag… eller et skoleår… Hvor man lærer mye,som man før ikke kunne..

Vel, nå er skoleåret over både på bloggen, og ute i virkelige verden.. I dag har jeg elever som har gått siste året sitt sammen med meg.. Jeg er nervøs fordi jeg skal holde tale, og som du kanskje vet er det også en av de tingene jeg er litt redd for… Eller har litt VEL mye sommerfugler i magen for.. Elevene skal ut i den store vide verden, og jeg skal ut i ferie, og ikke se dem igjen.. Jeg kjenner de kiler i magen.. Det er fredag, jeg har pyntet meg som jeg gjør HVER fredag, for å feire ukas beste dag,… men også litt ekstra fordi det er avslutning og fordi jeg vil gjøre litt ekstra stas på elevene mine og deres foreldre.. Kanskje vil jeg gråte en skvett, men HELT sikkert vil jeg smile, holde tale og klemme dem hardt når de går ut døra..

Og hva så med skoledagen her inne, eller skoleåret her inne i blogg-skolen? Har jeg blitt utlært? Å neida… men jeg tror jeg har lært en del… Og jeg føler jeg har fått til mye, og hvis dette hadde vært et prosjekt på skolen, ville jeg antakelig fått en god karakter For jeg har gjennomført, og jeg har lekt meg, og jeg har gjort det både med humor og alvor… Jeg har fått mange nye venner her på blogg-skolen, som jeg håpet og kanskje trodde i det jeg startet… Noen har jeg blitt kjent med superfort, fordi vi likner umiddelbart, og det er lett å se mennesket bak.. Noen har jeg pratet litt lenger med, før vi begge har åpnet opp og funnet hverandre så inmari.. Og noen har jeg til-og-med  “lekt” litt med etter skoletid…  Noen har sluttet på skolen, og kanskje begynt på en annen… Jeg har hatt et nydelig skoleår her inne <3 

Og hvor vil jeg så med dette innlegget? Har jeg tenkt til å slutte på skolen? Å gi meg med bloggen, fordi skoleåret er over? Å neida, jeg tror du er gal !! Dette er jo så moro, at jeg gir meg ikke på en stund.. Skal jeg ta skoleferie? En liten pause? Fordi den EKTE ferien har begynt? Hm… Jeg tror egentlig ikke DET heller, jeg liker det altfor godt.. Men jeg tar meg kanskje et aldri så lite friminutt, når jeg drar til Kroatia… Men det er leeeenge til ennå… Så vi sees nok i klasserommet i morgen tidlig

(hvis noen føler seg forbigått og glemt på bildet, så skrik ut…!!)
 

Vel, hvordan er det med deg, tar du bloggpause/bloggferie? 

Noen ganger tenker kanskje både foreldre og avkom at DETTE barnet må være kommet hit ved en feiltagelse.. som en fugl som har vært og lagt et egg i noen andres reir.. Fordi man ikke likner hverandre spesielt på en del områder.. Man er IKKE spesielt flink å lage mat, mens mor vartet opp med all verdens lekre retter da man vokste opp. Man kan ikke sy  selv om mor sydde de fineste ballkjoler, og jobbet med søm og design en periode da vi var barn.. OG man dreper ALT som er av planter, selv orkideer som er kjent for å tåle alt, selv om ens mor har irr-grønne fingre og en hage stappfull av vakre roser og andre blomster… Disse blomstene som jeg egentlig ikke ENSER når jeg besøker henne heller, men ofte må få beskjed om å se på…

Men på den andre siden så vet man at man definitivt er riktig EGG, for  man har HELT samme humør og humor, man har samme lidenskap for spill av pusle-og-fundere-arten.. Man har samme ukuelige optimismen, og sitter side om side og strikker FLETTA av hverandre. Man elsker å gå tur, og gyver optimistisk løs på å hekle klær til liten eller stor..Man er begge glad i en diskusjon, som muligens gir oss en ny dimensjon,  og en litt annen innstilling til livet etterpå. Vi er helt klart riktig egg og riktig hønemor

Her er høemorens produksjon, da egget/ jeg var en liten Frodith

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

En heklet kåpe..

Og en strikket kjole

Og dette gjorde nok sitt til at jeg er i full gang med heklede topper og kjoler selv, og elsker å lage strikkete vesker

Har du mange likheter/ulikheter med dine foreldre/ er du et egg i riktig rede?

Innimellom prøver jeg hardnakket å hevde at jeg ikke er redd for noenting… Noen her inne på blogg har avslørt meg… OG forstått at det er faktisk noen småting jeg frykter bittelitt..Du har kanskje hørt at jeg er bittelitt redd for huset jeg må kaste søppelposen vår i…. På morgenkvisten eller i mørket på vinteren… Da kan det nemlig antagelig sitte alt fra skumle folk med lysende øyne, til store, feite  rotter , klare til å angripe meg  når jeg åpner døra..

Jeg er også litt redd for rotter da… selvfølgelig… Spesielt de store ved Akerselva, som det er kattestørrelse på..

Men det jeg er aller mest redd, er de aller minste… Altså insektene.. De er ofte mange i flokk, samler seg sammen, og herjer i vei med deg … uten at du har kontroll liksom…
 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Noen år før jeg ble sammen med samboeren min, var vi på tur i skogen…. Han er liksom skogens sønn, på et slags vis.. Og jeg føler meg vel i overkant by-frøken, innimellom… Vi var i marka, skravlet, og vandret opp knauser og ned til tjern og vann…. Og DA…. Plutselig…. Kom alle helikopterene… JA, du vet hva jeg mener? …. Helikopter-insektene…  Store,digre og vakre øyenstikkere…De var mange,og de deilset rundt på oss, klasket borti hodet mitt, sneiet forbi øyne og munn… Og jeg satt stiv som en pinne… og prøvde å se KUL ut.. Jeg ville jo ikke ta meg dårlig ut… Samboeren som da bare foreløpig var en god venn, enset tilsynelatende ikke svermen av helikoptere… på noe synlig vis hvertfall.. Bare ristet så vidt på hodet, når de nesten satt fast i håret hans.. , og fortsatte ubemerket videre med sitt…  Jeg prøvde også å se så tøff som mulig ut… jeg var jo forelska… Ville jo ikke vise en pysete og byfrøken-aktig side.. Så da satt jeg der da, med et smil om munnen, tilsynelatende tøff og glad i øyenstikkere, mens hjertet hamret av flere grunner, og øynene mine smilte IKKE så mye… hvis man så nærmere etter… Mannen merket ingenting, og trodde at jeg var stor og tøff… så kjærester ble vi… Om det skyldtes bare at jeg var så veldig tøff  og uredd øyenstikkere, er jeg usikker på….

På en skala fra 1-10 , hvor 10 er MEST redd,  HVOR  redd er du for disse krypene under her?? Det er lov å svare 10 på alle

 A-  Ute-rotter

 B- Svaner

C-  Edderkopper

D- Øyenstikkere

E- Fluer

F-  Hester

I dag våknet jeg til verdens beste overraskelse <3 Nydelige Kjersti har nominert meg til å få pakke!!!  Det er så koselig å være nominert, jeg sitter her og smiler Det at Kjersti tenkte på meg og nominerte meg, til å vinne en gave, det varmer langt inn i hjerterota. Og tenk å få VÅKNE til det da. Også på en TIRSDAG da Kjersti Hun vet at det er verdens verste dag for meg, alltid… Men I DAG var det ikke noe verste dag, men derimot en veldig veldig fin en, fordi den startet med noe så hyggelig som dete. Tusen takk Kjersti <3 for nominasjonen Gå inn til Kjersti å se, så skjønner du hva jeg mener.  

 
Takk <3<3  *klemmehardt*

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Husker du historien om “Folk i blokka”? Noen ganger har jeg jaktet rundt i korridorene i “blogg-blokka”… nei, jaktet er kanskje et feil uttrykk.. Men jeg har hvertfall vært litt rundt omkring.. i de forskjellige “etasjene”… banket på noen steder.. spurt om de har en sofaplass og en kaffekopp… Og siden har vi blitt bloggvenner..  Når jeg minst har forventet det, har det plutselig ringt på døren min, kanskje midt på natta til og med… Jeg har sovet, og ant fred og ingen fare… Og har hvertfall ikke hørt blogg-klokka eller den lille tappingen på blogg-døra.. Men det er det som er så greit med blogg-blokka.. At er du ikke våken, så legger noen alltid igjen en liten beskjed i “postkassen” din.. Det kan ligge en invitasjon til en sosial sammenkomst, senere en gang, hvis man bare sier JA

Og plutselig en dag i januar, sånn i midten av januar, ringte det på her.. Og jeg var akkurat ferdig med julekalenderen min, og var midt i mine mer vanlige sysler her inne… Og da var det ei, som på et eller annet slags vis hadde fått vite om adressen til døren min her inne.. Hun ringte på, og lurte på å komme inn… Og jeg synes hun virket så veldig tiltalende og trivelig, at jeg sa JA, umiddelbart.. Hun satte seg ned i sofaen min, og siden har hun kommet både titt og ofte, og tatt seg en kaffe i sofaen her? Som regel en gang om dagen.. Og hun er så flott , at jeg er minste en gang om dagen hos henne jeg også. Og hvem er det jeg snakker om? 

 Jo det er   Hanne eller Wotka. blogg.no 

Og hvem vil vel ikke ha henne på besøk? Jeg vil hvertfall ha henne på besøk Hun er en herlig dame, som bor med Gubbelure på Elverum., med to hunder, Søta og Wotka. Hun har en herlig blogg, variert og god. Hun skriver om alt fra hunder og strikketøy, til Petter Northug, trening og huset i skogen… Hun er en dame med meninger og guts, og hun er livlig og litt “gal”, dvs hun finner på mye tull Blid og fornøyd, hvis hun kan kose seg med strikking, hekling eller andre kreative sysler i det røde huset i skogen….  eller  reise på noen koseturer utenlands og hamstre garn i fine farger.. I vår har hun heklet filleryrer til krampa tok henne, og heldigvis begynte hun å hekle masse fine vesker også, som hun har gitt bort i konkurranser. Og en av de vant JEG <3 Jeg måttte bare gjette hvor mange jordbær Gubbelure hadde halvmodne i kassene sine OG i dag kom premien:

 Verdens fineste strandveske!! Og jeg skal MYE på stranda!! Kjempefin veske!! Jeg ble superglad!

  Ta dere en tur på bloggen til Hanne,det anbefaler jeg Hun er kos til tusen, gir gode, koselige og morsomme kommentarer på bloggene rundt omkring, og er i det hele tatt en knakandes kjekk dame <3

Nå om dagen har jeg det litt sånn at ting bare forsvinner… det blir bortevekk… uten at jeg aner hvor ting tar veien…. I begynnelsen har jeg stygge tanker, om at det er samboeren som ikke vet hvor ting skal være… at han har funnet noen nye steder som han synes ting skal være… Og DET kan han jo ikke bare gjøre sånn PLUTSELIG.. så da er jeg litt uglete, og skuler litt hans vei, mens jeg  leter som en gal på kjøkkenet etter saksen…. Eller underlagene til å sette kjeler på… Jeg romsterer HARDT og iltert, HELT sikker på at det er HAN som er synderen… Så spør jeg høyt og tydelig, for jeg vet jo etter lang tid som samboer og med noe manne-erfaring at mange MENN  skjønner ikke hint, men trenger tydelig tale… det er liksom noe av forskjellene på oss…

Det er ikke han som har rotet bort… og når han sier det sånn.. så ER det ikke han.. Og jeg må gå i meg selv… For gryteunderlag og sakser kan da vitterlig ikke forlate huset på egenhånd…? Ofte må jeg tenke gjennom de siste dagers aktiviteter, og tenke på HVOR hodet mitt har vært… for å finne tilbake til tingene… Vel,gryteunderlaget viste seg å være havnet i fryseren…. når jeg hentet noe annet, med hodet under armen…… Men saksen er fremdeles et mysterium..

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

. Noen forslag til hvor den kan ha tatt veien…??

For meg som ikke er vant til å strø om meg med penger på luksus, så var det nesten som å være i et eventyr i helga… Jeg er vant til å være mye hjemme, ta små overnattinger på DNT-hytter, som er billig. Ta turer til venninner å overnatte der, og er i det store og hele strålende fornøyd med å leve livet mitt sånn, litt enkelt, litt billig, glede meg over små ting og kose meg med menneskemøter

Men i helga kostet vi på oss litt luksus, jeg og søsteren min, det var jo bursdagen hennes,  og det var skikkelig  deilig det da. Det var heller ikke SÅ dyrt. Vi var på Spa på  Norefjell, og det er jo ikke akkurat hovedsesongen for dette stedet… som er mest kjent som  alplinsted. Så det var vanlig hotellpriser, og NULL problem å få booket. Som du vet gjorder jeg jo en feil, og booket den 14. juni, som i mitt hode var lørdag.. Ha-ha…. for DET var det jo ikke.. Men det var ikke problem å få booket om.  Det var ikke MYE folk der oppe, akkurat passe lite.. For oss to som hadde veldig lyst på ro og avslapping..  Rommet var passe til oss, korridorene lange, så vi fikk litt trim, og spa-avdelingen herlig. Vi kokte oss litt lenge i boblene ute, og slappet av i hver vår sofa en stund.. mens vi løste verdensproblemer og fjaset litt.. I tillegg tok vi 25 minutter aromaterapi. Helt noe nytt for meg… Aromaterapi var akkurat som ordet sier. For meg var det terapi hvertfall. Jeg ble myk som smør, og energien min er helt forandret. Herlig! Jeg går lettere, pusten går lettere og skuldrene er på plass der de BØR være hele tiden (mer spa-bilder HER )

Ved det lille vannet på nedsiden av hotellet

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Opptatt med nettbrett , ikke HELT fri nei…

På toppen av slalombakken, heldigvis snøfri bakke

Utsikt mot hotellet fra slalomområdet

Veldig lange korridorer… men denne gangen målte vi ikke lengden, som i Karlstad… he-he..

Mørk og behagelig belysning på vei til Spa-avdelingen. Fine søsteren min

Kult interiør overalt i lobbyen..

Når vi var ferdig med eventyret på Norefjell, Quality Resort spa-hotell, reiste vi mot et annet lite EVENTYR, på vei hjem i går.

La meg presentere “Villa Fridheim”. En severdighet som ligger på Noresund, ikke langt fra Norefjell alpint-område..

Stedet har blitt brukt til alt fra overnattingssted for farandes folk, i gamle dager… til å huse tyskere under krigen… til å ta  i mot krigsveteraner på rekreasjon ETTER krigen.. Det holdt på å bli sanert pga dårlig brannsikring og annen sikring… Men noen tok tak i det. Og det er nå verne-verdig nærmest, og er blitt museum for EVENTYR-samling. Asbjørnsen og Moes eventyr, er visuelt tilstede i hvert rom, og det er fortelleinger og bilder av folk som bidro til å samle deres eventyr.. Har du et barn, eller tilgang på et barn hvis du trenger et alibi for å dra, eller om du bare er et SNEV av barnslig selv, bør du ta deg en liten helgesvipp hit på besøk, om så bare et dagsbesøk. Det var LITT av en opplevelse

Først bare et lite gjensyn med to som satt her i et monter, som ikke hadde NOE med Asbjørnsen og Moe å gjøre Pernille og Mr Nelson. Du kjenner vel dem? Hvertfall hvis du er rundt 30 og eldre.. Og den skumle vennen til Pernille, som Mr Nelson var så redd for: Tralle-Tone-troll:

Skikkelig skummel ja….

Troll og rare folk..

Så eventyrene… 

“Vil du være med så heng på….”

“Vil du være med så heng på… ” Herlige uttrykk på figurene..

“Askeladden som kappåt med trollet”

“Bukkene Bruse…”

” Den syvende far i huset”

Og her er garantert den 7. faren… .

Jeg avsluttet med en eventyrbrus i cafeen inne der

Drar du kjensel på noen av figurene? 

Har du vært på “Villa Fridheim” før?