Området rundt fjellstova er bare vakkert, og vi klarte selvfølgelig både å få vært på fotosafari og tatt oss et bad i is-vann, inne på området i løpet av gårsdagen.. Vannet holdt nok bare 10 grader 😉
De fleste av bildene fra fotosafafien kommer i ettertid, for nettet bruker år og dag på å laste bilder 😉
Nå setter vi nesen mot Aurlandsdalen, og vi gleder oss veldig. Alle vi har pratet med skryter masse av opplevelsen. Så nå har vi 8 timer foran oss. Jippie!
Ha en fin dag!
Vi brukte 6 timer til Østerbø Fjellstove, hvor vi skal overnatte, og vi så mye pent underveis 🙂
Båter ved vannet er alltid fint 🙂
Lamaer som var sommerklippet 😀
Fine fosser i det fjerne..
Ha en fin kveld <3
Ja, nå er fuglen fløyet…Jeg sto opp i otta, som seg hør og bør en morgenfugl… Og spesielt når jeg MÅ…For vi skal jo kjøre i timesvis, og trenger masse pauser underveis. Best å starte i otta. Så med litt skadeskutte fjær, etter gårsdagens strabasiøse joggetur, fikk jeg i meg litt fuglefrø og en skvett vann…
Og er nå på vei mot noe jeg tror blir ubeskrivelig vakkert. Det skal knipses bilder…jeg skal marsje i vei og slenge på armer og bein…jeg skal spise turmat…og tur-godt… og muligens bade i noen kalde fjellvann…For nå rykker det i ferie-foten… Det er siste helg med sommerferie, og den skal nytes for alt den er verdt!
Så hvis du ser opp, ca NÅ, så ser du meg fly avgårde 😉
Ha en herlig fredag. Det kommer nok noen bilder underveis på turen om det er dekning til brettet 😉
Aurlandsdalen- Her kommer jeg <3
Hva skal du gjøre denne fine fredagen?
Har du vært i Aurlandsdalen?
Hvis du har vært innom meg tidligere i da, så vet du jo at jeg har hatt med en veeeldig motvillig flodhest å gjøre i dag… Jeg har lenge lett etter motivasjon til å få fart på flodhest-beina igjen, og jeg må bare si at en flodhest er muligens stor og skulle ikke være så vanskelig å finne liksom, men JO…. jeg skal love deg at den har vært som forsvunnet fra jordens overflate… I stedet har det vært et dovendyr, som har tatt over leiligheten, og laget dumper i sofaen min i sommer… 😉
Så da jeg fant igjen LITT futt, det vil si en aldri så liten flodhest som befant seg lengst inn i skapet her i dag morges…vel, da var jeg ganske så glad….Kanskje det skulle gå å få fart på flodhest-beina igjen denne høsten også…
Er man tidlig nok oppe, så er det nesten ingen andre våkne…og det er ganske lurt når man ikke har jogget på hvertfall over et år…Joda, jeg har fine joggesko, ny trenings-topp og en liten løpesekk til og med…Men hva hjelper det egentlig, når beina sånn i starten er full av flodhester…
Jeg løp fremdeles med lyden: kadonk-kadonk… Og svetten silte etter bare noen skritt.. Selv om jeg bare løp nedover som du vet..Jeg var livredd for å bli FOR sliten sånn at jeg kanskje måtte stoppe etter bare noen minutter…så jeg holdt et VELDIG lavt tempo…Eller var det egentlig derfor…? Eller KLARER jeg ganske enkelt ikke å løpe fortere uansett…?
Vel, hvertfall hadde det sneket seg inn et annet dyr, i disse løpe-bevegelsene… Ikke bar løp jeg UTROLIG tunge løpeskritt…Men jeg løp også uhyre SAAAAKTE..
Etter 10 minutter ville jeg bare dø…omtrent…
Da gjelder det å holde ut litt til…Hvis man klarer det, og man har overlevd, så går det plutselig LITT greiere igjen, til det har gått 20 minutter…Etter 20 minutter så går alt bare på stahet og jernvilje…Det er ikke lenger snakk om å tro det har noe godt “for seg” i det hele tatt….Det er bare noe man MÅ igjennom…
Når jeg kom til 25 minutter var det brått og brutalt, INGEN saft igjen i skilpadde-flodhesten…og det var bare å stoppe med et rykk, og henge foroverbøyd å inhalere fluer og blomsterstøv… Totalt gåen….
Nå har jeg sittet resten av dagen og ladet opp til helgens tur til Aurlandsdalen, hvor det skal regne bøtter og blåse kattunger…Men hva gjør vel det, så fin allværsjakke som jeg har 😉
Ja….nå har jeg funnet igjen flodhesten… Og DEN satt langt inne altså… Langt inne i mørket… Og ville slett ikke ut.. 😉
Jeg har jo innimellom fått noen RØSK over meg, og bestemt at jeg skal bli litt sprek…. Jeg liker jo å GÅ..men løpinga…vel…den kommer liksom litt mer i rykk og napp… Og nå i det siste har det blitt mest NAPP…og flodhesten var borte som en sviske..
For når man starter opp å skal leve sin spreke tilværelse, så er man SLETT IKKE sprek i starten nemlig…Og det er bare vondt og fælt..Hjertet på utsiden av genseren, og det er ikke bare de første ukene skrittene mine høres ut som en flodhest i knipe altså… De fortsetter nemlig å høres sånn ut, senere også…selv om kondisen blir bedre..Løpe-stegene mine ER bare sånn…tunge som bly…
Men nå er snart hverdagen her ,som jeg gruet så for…og som jeg egentlig var på vei å stikke av fra… Og jeg SKAL det altså,…stikke av….. Men jeg tenkte bare å “ta tyren litt ved hornene”, eller flodhesten litt i øra…å være litt i forkant..og rett og slett løpe meg en tur, som en slags oppvarming til Aurlandsdalen-turen…..
Vel, som jeg pleier, når jeg ikke har løpt på år og dag…. så begynner jeg første gangene…eller første månedene, med nedover-løping.…For det gir liksom føttene litt hjelp…Men jeg må LØFTE dem selv uansett, så jeg kaller det jogging… Så når jeg står og gisper etter luft, som en fisk på land…selv i nedoverbakkene… og de andre som er på vei oppover ser litt rart på meg…så tenker jeg bare stille for meg selv:
“Jeg er jaggu en spreking!” 😉
Wish me luck!! 😀
Liker du å jogge?
Trener du noe nå for tida?
Ja…i dag har jeg vært flink…. Eller…hvis det er det man kan kalle det…Når man kommer hjem med alt mulig tral..i bæreposer hengende fra begge armer…Jeg var skikkelig i flyt i dag liksom..
Og jeg kan lett skylde på et litt dårlig sommervær…. Temperaturen har jo sunket fra 30, til noe rundt 22…Og sier det seg selv at veien til shoppingsenteret blir mye kortere…
Jeg kan også skylde litt på at det var HELT nødendig med noe nytt til Aurlandsdalen-turen min, jeg HAR jo ikke regnfrakk!!…..Eller har jeg kanskje det…Både en og to?? Vel, ingen som er til å gå i fjellet med hvertfall, for de er altfor lange…SÅH!! Må jo ha en tur-regnjakke…Jeg kan skylde på at det var salg omtrent overalt, og de ropte på meg fra innsiden av butikkene….med høye stemmer…. ELLER var det noe jg bare innbilte meg?… Til slutt kan jeg skylde på at jeg hadde en til-gode-lapp…som jeg egentlig var litt redd skulle bli “gammel”, “gått ut på dato”, “muggen”….enda jeg VET at den ikke går ut før til neste år..;-)
Men…Så hadde jeg en avtale med Oslo-padda da, på kafe…og da MÅTTE jeg jo ta med meg litt ting herfra og derfra, både mat, gnagsårplaster, laken, sokker, luer og litt annet… Til slutt var det så fullt i tralla, og jeg så rød i ansiktet… at jeg var jaggu glad jeg fikk kjøre hjem… Og jeg har jo ikke kjøpt nesten NOE før i sommer….så dette fortjente jeg nok…
Dagens turfangst…
Denne skal nok bli god å ha når regnet siler oppi dalen der…
Og denne skal bli god å ha…bare når jeg dasser rundt her hjemme eller et annet sted…
Har du kjøpt deg noe nytt i det siste?
Shopper du ofte? Hva da? Klær, interiør eller annet?
Ja, her løper jeg da…Men humøret er faktisk veldig godt… Jeg løper faktisk MOT noe veldig, veldig fint…og da kommer smilet på plass på et øyeblikk…Jada….SELV om jeg løper..;-)
I går var jeg på flukt fra HVERDAGEN… Hverdagens lange armer som prøver å ta meg igjen…. Og da må jeg løpe fort altså…Så fort som JEG kan hvertfall…For hverdagen begynner jo ikke helt før neste onsdag….
Og jeg skal nok løpe noen dager til….
Men akkurat nå begynner jeg snart å løpe mot noe veldig, veldig koselig…Jeg svinger avgårde….og du ser snart bare “bakbeina” på meg der jeg farer avgårde…Du ser snart bare en Frodith som blir bitteliten borte i svingene der….For jeg skal løpe langt altså… Jeg drar på fredag….og jeg er framme på fredag….Mange timer senere….
Og da er jeg altså bare BLID…og kanskje bittelitt svett…
Fordi når jeg er FRAMME….da er jeg framme i Aurlandsdalen… Og skal gå fottur i timesvis!
En siste lille krampetrekning på feriefronten, før hverdagen tar meg 😉
Og her ser det vakkert ut. Noen bilder her jeg fant da jeg Googlet, men egne bilder kommer når jeg har vært der,
Jepp, her ser det vakkert ut, og jeg gleder meg masse. Det blir verdt all løpingen å få se dette her ;-D
Har du noen feriedager igjen i år?
Liker du å gå tur?
Liker du å løpe?
Ja, han har ikke alltid vært helt til å stole på….slasken…postmann-slasken…
Han velger tydeligvis selv NÅR han vil jobbe…For her er han ikke ofte å se hvertfall….Postkassen er full av støv og spindelvev…som vanlig..
Og jeg farter opp og ned, dagen lang til postkassa, til ingen nytte….Det er ikke noe MER der neste gang jeg ser etter…
Men…Igjen….når jeg går der og venter…for nå har jeg gledet meg veldig altså…og tror at postmannen igjen har blitt kidnappet…Så plutselig har han vært der…
Kingelvevet er fjernet, postkassen virker mistenkelig ren og fin…og har kanskje aldri vært full av spindelvev…?
For DER ligger det jeg har ventet på…. En PAKKE….
Ganske enkelt og greit….Pakken jeg har ventet på, og som jeg har bestilt…
Jeg river opp papiret, og der ligger
BOKEN…som jeg har gledet meg til å lese:
Boken til Lithanna!!
Hun har skrevet den selv, og den er tykk og herlig, og jeg er allerede på kapitel 6. Forsiden har hun også tegnet selv, for hun tegner som en gud også 🙂
Hvis du er interessert i boken, er jeg sikker på hun kan fortelle deg hvordan du kjøper den 😉 Gå inn og spør!
Har du en bok du leser nå?
Har du boken til Lithanna?
Liker du å skrive fortellinger selv?
Har du en svikefull postmann? 😉
Ja, nå snakker vi IKKE flodhest-løping…Jeg er altså ikke begynt å jogge igjen…Det skal visst mer til for å få i gang flodhest-beina på ny….
Nei, nå er det mer snakk om noe litt lett-beint løping…eller noe nærmere det vi kan kalle en flukt… For jo nærmere dagen for jobbstart kommer…jo mer panikkfølelse plasserer seg på innsiden av hårfestet… For sommeren har vært strålende, med: deilige soldager, rusling i parker og langs elva, masse tid til treff med venner og familie, besøk hos bloggvenner, late kvelder med beina på bordet i bare småkjolen, is og snop gående på egne bein ut av kjøleskapet og en Frodith fri for høye skuldre….
Så….da er det ikke rart man er bittelitt redd for den der kalenderen…som viser at slabbedask-dagene snart er over… Man kjenner at NOE er i ferd med å ta deg igjen…. NOE er i ferd med å stramme grepet bittelitt igjen.. NOE som har lange armer…som strekker seg etter deg… NOE som heter Hverdagen…
Jeg løper alt jeg kan!… Som ikke er så altfor fort, som du vet…Og litt tunge steg er det nok…Men jeg flykter av sted fra hverdagsarmene….For jeg har EN uke til igjen av ferien..Og jeg NEKTER å la Hverdagen nå meg igjen…FØR ferien er slutt hvertfall.. 😉
Men NÅR den tar meg igjen…når kalenderen feller siste blad…DA skal jeg snu meg brått og bestemt, og gi den innpåslitne Hverdagen en skikkelig omfavnelse…For angrep er det beste forsvar 😉
Har du begynt på jobben igjen?
Har hverdagen fått grep om deg allerede?
Klarer du å kose deg skikkelig i hverdagen også?
Ja, tro det eller ei, men her er jeg igjen utpå landet …Jeg som har klaget over dårlige sofaer, armer som henger på utsiden..for smale sofaer..for korte sofaer..øyne som ikke vil sove..og fjærer i senga som plager livet av meg..og så tar jeg alså turen frivillig ut her igjen.. … for å legge meg til..
Jada, når man har verdens fineste mams, vi har noe på gang i morgen, vi spiller othello og koser oss, OG jeg får se denne nydelige solnedgangen….da kommer man nemlig frivillig, igjen og igjen 🙂 Og i dag har mamma laget til en “prinsesse-seng” til meg, så får vi se hvordan det blir med søvn i natt <3
God natt til deg! <3
