Ikke stort jeg har gjort i helga…Bortsett fra å snyte meg..spise og gå på do… Men fikk en liten skøyte-danser på hjernen, som ville ut… Ble egentlig litt inspirert av de ulike damene til Natheless, som lå i forskjellige stillinger inni en sirkel. Jeg så de på Instagram. Og jeg kjente jeg måtte prøve ut litt mer av en av spray-effektene i Paint… Så da hoppet denne skøyteprinsessen ut…
Moro å tegne, og det klarer jeg selv med nesa i en klut og beina under et pledd… Det som var litt gøy var jo at det viste seg at damene til Natheless i sirklene, var inspirert av meg og mine fotoer i “røret”. Så vi påvirker hverandre
Denne damen, Karidansen, skriver innimellom bare så morsomt, og naturlig, at jeg kniser vilt, ler så jeg griner og andre varianter av å trimme lattermuskler. Så innimellom må jeg også bare anbefale bloggen hennes. Gå inn til henne NÅ, og kos deg med en god historie. Trykk på bildet, så kommer du rett dit
….og av og til slik… Og i dag føler jeg mest som speilbildet på den nederst her.. Slaskete, gammel og grønn i ansiktet… Jeg er litt små-syk, men må på jobb likevel.. Det er ikke til å komme fra at folk over 50 har tendenser til å se LITT slitne ut når de er syke nemlig..
Men …etter noen obligatorsike, nødvendige timer på jobb, er det rett hjem i senga…Og da er det nok ikke lenge til jeg ser ute som henne her igjen! He-he
Den rutete skjorta er en av de flotte her inne. Hun er alltid med på noe moro her på bloggene.
Hun skriver de koseligste kommentarene og de fineste innleggene. Den rutete skjorta virker veldig SEG SELV. Hun byr på seg selv, viser tydelig hvem hun er og virker fornøyd med den hun er. Hun er uhøytidelig og virker fantastisk snill. Og sånt liker jeg <3
Hun jobbet tidligere i en barnehage, men går nå på skole for å bli barnehagelærer. Hun er glad i å reise, er mye sammen med familien sin, spesielt søsteren sin og koser seg med livet. Hun er ganske allsidig hva filmsmak angår og lilla er favorittfargen. Hobbyene hennes er foto, lese, blogg og scrapbooking.
Den rutete skjorta er en av de jeg kunne tenke meg å møte på utsiden, for hun virker så herlig naturlig. Jeg liker at folk er det, er seg selv. Så jeg håper på sjansen til å få en kafetur med henne en dag.
Men nå må vi komme til saken: For Carina har BURSDAG i dag!!! Og den må jo feires med kake og ballonger, og gjerne med begge deler på en gang
Kjære Carina Gratulerer så masse med dagen! Jeg har ikke glemt deg, selv om det ble litt sent. Det skyldes mye stress og litt sykdom, men NÅ er du feire-klar her:
Kos deg med kake og jeg sender over en diger bursdagsklem <3 Håper jeg får treffe deg i løpet av året, for du er ei knakende flott jente
Kjenner du Den rutete skjorta? Har du hatt bursdag her inne på blogg?
Dette er liksom meg i store deler av livet og hverdagen:
Jeg er kjent for å være ganske rolig og sindig, og det skal en del til før jeg “fyrer meg opp”… De som har kjent meg en stund her inne i blogg-blokka, vet at jeg faktisk ØVER meg litt for å klare å bli sint… Siden jeg er bittelitt konfliktsky har jeg nok lettere for å finne meg i en del ting, i stedet for å ta en “fight”.
Men noen ganger blir jeg veldig sint…Problemet er at det meste som oftest skjer mest på innsiden… Og da får man jo ikke lettet så mye på trykket…
Det skjer liksom en hel masse…på innsiden…
Men noen ganger skal man ikke la alt skje på innsiden…
Det å hyle på innsida hjelper ikke det spøtt!!
Så av og til bør man få det ut, der det hører hjemme!! Ikke la seg plukke på nesen!! Uansett om det er folk på t-banen, folk på jobben, på posten, eller andre som behandler deg dårlig, så skal man SI FRA, i stedet for å eksplodere kun på innsiden.
Jammen er det deilig etterpå, selv om jeg i sinna- øyeblikkene skjelver som et aspeløv…I går fikk jeg ut av meg litt gruff, og det var jammen godt!
Lar du folk pille deg på nesen? Er du konfliktsky, eller tar du en “oppvask” om det må til?
Mange lurer på mye rundt dette med å være døv, og å kunne tegnspråk. Det å være døv sees ikke på av de døve selv som et handikap, men som det å være en språklig minoritet. Så døvheten bringer med seg en egen kultur, som er fargerik, spennende og noe helt eget. Tilhørighet, identitet, språk og kultur er ord som er naturlig en del av dette samfunnet. Som hørende som kan tegnspråk blir man en del av denne kulturen, men man kjenner det så klart ikke på samme måten som en som er født og oppvokst som døv, og som er en naturlig del av denne kulturen. Jeg kunne sagt mye om tegnspråk, døvekulturen og andre spesielle ting som henger sammen med det å være født døv. Men jeg vil heller vise denne videoen.
En litt artig vri på dette med å være døv, og hva det er
….når de som møter deg på de forskjellige kontorene innen “helsevesenet” o. l. ALLE sammen ser ut som en fregnete, hengslete og kvisete tenåringsgutt, som nettopp har kommet fra konfirmasjons- leir….
