Onsdag
Overraskende opplagt
Oppegående og oppspilt etter omstart
Omfavner onsdagen
Oslos omgivelser overrasker
Oppvarmet
Ordentlig optimistisk onsdag
Oppjaget, oppstemt
Ordne overraskelser?
Opplagt!
Her er de som er med
Du har kanskje vært innom meg tidligere og fått med deg at jeg har satt i gang en ny skriveutfordring. Eller du har fått med deg min lille “hagefortelling”? Da vet du at du kan være med du også. Klikke på linken i rødt, så finner du utfordringen. Og klikker du på det BLÅ så finner du min lille tekst.
Under her er de andre som er med så langt. Trykker dere på linkene kommer dere direkte til tekstene de har laget 🙂
En liten oppdatering i dag altså, på de nyankomne
Og så har vi:
Hanne Beate (bloggløs blogger som låner plass hos meg)
Og så har vi altså MIN
Les og kos deg! Det er mange forskjellige nå 🙂 Og bli gjerne med!
Barndomshjemmet
Hvis du ser HER, så ser du at jeg har en liten utfordring på gang. Skriveutfordring. Og jeg har lovet “bloggløse” bloggere at de kan låne plass hos meg, hvis de vil være med. De skriver på mail den teksten de vil formidle, og jeg legger det ut her. Hanne Beate er en velkjent bloggløs blogger for mange av oss. Hun var med forrige gang jeg hadde skriveutfordring, og det er hun også denne gangen. Her er Hanne Beates tekst:
BARNDOMSHJEMMET
Lisa var tilbake i hjembygda. Hun hadde ikke vært der på mange år, for det var lenge siden foreldrene hennes var døde, og hun hadde ikke kontakt med noen andre der lenger.
Nå sto hun utenfor barndomshjemmet. Der hun hadde vokst opp sammen med foreldrene sine, med soverom i 2. etg og kjøkken og stue i 1. etg. Tilbygget var et kjært sted å være om sommeren, med store vinduer som slapp inn sollyset. Moren hennes var glad i blomster og hadde strødd blå schilla nedover skråningen og de blomstret så fint hver vår. Hun lekte sammen med venninner i hagen, og gikk på epleslang i nabolaget.
Etterhvert flyttet hun ut for å gå på skole og da traff hun mannen sin. Etter endte studier etablerte de seg i byen der de fikk gode jobber, to barn og trivdes på det nye stedet. De besøkte foreldre hennes ofte, men etterhvert måtte de på sykehjem og huset ble stående tomt. Hun kunne ha flyttet tilbake, men da hadde de ikke fått jobb, så de ble værende i byen.
Huset måtte derfor etterhvert selges, og det var vemodig å rydde vekk alle minner og forlate det.
Nå sto hun utenfor der igjen. Det hadde vært vanskelig å dra tilbake å se det, så hun hadde latt det være, men nå hadde hun tatt mot til seg.
Hun kjente på et visst vemod med tanke på foreldrene og den gode oppveksten akkurat i det huset, men samtidig glad for å se at det var så godt tatt vare på. Huset var malt og vinduene pusset opp. Barndomshjemmet hennes eksisterte akkurat slik hun husket det, og nå visste hun at det ville bestå slik i lang tid med de nye eierne.
Glad og lettet reiste hun hjem, og kanskje en dag ville hun dra tilbake, banke på døra og hilse på.
Takk til Hanne Beate 🙂
Veldig gøy at folk vil være med på mine skriveutfordringer, Det blir mange spennende tekster å lese rundt på bloggene.
Takk til dere som blir med <3 🙂
Sprek som en fole
I dag har jeg vært sprek som en fole! Faktisk ETTER jobb! Slå den!
Travet av gårde etter jobben var ferdig. Snuten hjemover. Sekk på ryggen. Strålende sol. 4,5 km.
Hoppet på en trikk ved Vigelandsparken. Da var travingen slutt, manen svett og hovene ømme etter all asfalt-travingen.
Men det var godt også! Ferdig trent!
Hjemme ventet kjøttdeig og spaghetti. Nam!
Kommer med en liten oppdatering senere, på alle som deltar i min lille skriveutfordring
En ny vår på livets scene
Det hadde vært travelt der inne. Årstider hadde kommet og gått.
En dag hadde rødgult løv dalt stille mot bakken og dannet et teppe, for neste dag å virvle hektisk rundt i ring kun avbrutt av små barnehender som ga dem en reise mot himmelen. Hylende barnestemmer hadde fylt hagen og haugene med opprakt løv.
En dag hadde snøen falt. Fine hvite flak hadde laget små piruetter på sin vei ned mot den kalde bakken. Som små ballerinaer hadde de samlet seg på bakken, først i en ring rundt den aldrende løvet. Siden som et dekke i hele hagen. Hvinende barnestemmer hadde igjen fylt hagen. Små hvite baller hadde flydd gjennom luften, uten mål og mening. Truffet det gule gjerdet som omkranset huset. Laget små avtrykk. Barnehender hadde tegnet smilende fjes på den gule veggen, med hvite snøballer som blyanter.
Nå sto hun her igjen. Blomstene hadde kommet og gått. Løvet hadde dalt og snøen danset. Nå var det helt stille i hagen. Så stille at hun hørte gresset svelge. Hun så knoppene på trærne strekke seg i morgenlyset. Hun så de nyvåknede blomstene løfte hodet mot en smilende sol som lovet en god dag. Hun sto der i skjul. Som hun alltid gjorde.
Hun var en tilskuer til stykkene som utspant seg i den lille hagen. Hun var den del av det hele, men uten at de egentlig visste det.En dag ville hun kanskje finne mot til å bevege seg innenfor gjerdet. En dag ville hun kanskje banke på døren på enden av huset. En dag ville hun kanskje tørre å møte de voksne blikkene der inne, åpne den til nå gjenklistrede munnen og be om unnskyldning. En dag ville de kanskje tilgi.
Hun tvinnet det grånede håret mellom fingrene der hun sto. Hun trakk den tynne jakken tettere om seg. Det var ennå ikke sommer. Det var en ny vår på livets scene. Håpets vår.
Som du skjønte er dette mitt eget bidrag i den lille skriveutfordringen jeg har gående. Sjekk HER, så ser du hva det går ut på 🙂
Bli gjerne med!
Blir du med?? Kom igjen da!!
Det er ikke så lenge siden jeg hadde en liten kreativ utfordring. Det handlet om skriving. Kreativ skriving. Og jammen meg handler det ikke om det nå også!! 😀 Jeg så nemlig at det var ganske mange som synes det var gøy å skrive til bildet jeg la ut sist. Det gjelder å finne bilder som kan inneholde en historie. Det håper jeg bildet under her gjør. Så jeg spør igjen jeg:
Bor det en liten skrivespire i deg?
En aldri så liten kreativ skrivespire?
I så fall er du hjertelig velkommen, om du har blogg eller ei, til å laste ned bildet som ligger her og bruk det som inspirasjon for å skrive en liten kreativ tekst. Dikt, novelle, bare en kort tekst, du bestemmer.
Hvis du IKKE har blogg får du låne plass hos meg. Hvis du har blogg selv, så kan du legge innlegget på egen blogg.
Det kan igjen bli masse gøy å lese, og jeg er spent på å se hva som dukker opp: Er det skummelt? Er det morsomt,? Er det poetisk og romantisk… ?
Hvis du vil være med men IKKE har blogg så sender du innlegget til meg på mail, så ordner jeg resten: [email protected]
Si gjerne fra om du blir med, og om du har lagt ut noe, så jeg kan videreformidle linker til bloggene.
Håper virkelig du blir med!!
Er du med?! Kom igjen da! 😀
Skikkelig påfyll!
Ja…og nå mener jeg ikke mest fysisk, selv om maten på Olivia var utrolig god. Nei, jeg snakker om mentalt påfyll. Selv om jeg til daglig møter mange folk, og får en god dose sosialt hver dag, så er det noen ganger man blir litt ekstra “høy” på enkelte menneskemøter.
Vi har vært ute og spist med familien til Hr Frodith, som var en tur i hovedstaden, og det var skikkelig koselig. Litt sånn EKSTRA koselig. Jeg fikk masse energi kjenner jeg. Såpass mye mentalt påfyll at det smitter over litt på den fysiske siden også. Kanskje jeg til og med klarer å karre meg ned på Sats i morgen 😉
Kyllingretten på Olivia anbefales på de sterkeste også. Det var smekkfullt der inne, og kelnerne hadde bittelitt problemer med å få servert det de skulle til riktig tid. Det resulterte i litt gratis kaffe og annet 🙂 En god opplevelse uansett pga selskapet <3
Hva har du gjort i dag?
GJennomgående
G
KI sier at “Gjennomgående betyr primært noe som
J
er gjennomgående (fysisk),
E
kontinuerlig,
N
utbredt, eller
N
karakteristisk for en helhet”
O
Mange muligheter for tolkning av ord.
M
HELT konkret, eller overført.
G
Noe kan nesten binde sammen en helhet,
Å
noe er bare alminnelig eller typisk.
E
N
D
E
Men velger man den fysiske varianten, så kan f eks en “hule” eller en sprekk i fjellet være gjennomgående. Og det kan gi fine bilder 🙂 Som her på tur ved Ulsrud med Anna-Lena, for et par år siden 🙂 Mer bilder HER
Og det var så klart svaret mitt på helgens utfordring hos Utifriluft 🙂 Oppgaven lød: Gjennomgående.
Ut på eventyr
I dag har jeg vært på eventyr med søsters. En riktig så fin mini-ferie dette! Strålende sol da jeg våknet i otta. Rådyrene danset i morgengryet selv om JEG ikke så dem. De er der. Hver dag. Hilsen søsters. 😀
Kaffe, frokost, smøre matpakke og så var det strake veien til Drøbak. Jakten har begynt! Stolpejakten! Og fotojakten… det går liksom litt hånd i hånd. 8,5 km i dag! Et område tatt i Stolpejakten, og jeg har sett masse nye steder og gater i et velkjent Drøbak 🙂
Vakkert var det i alle fall, med hvitveis, blåveis, skilla, havfruer, bølgebrus og måkeskrik <3
Og ganske mot slutten fant jeg noe velkjent. En stamme med 3 fugler. En kunstner som skjærer kunsten ut av trærne. Låter det velkjent?
Hvis du kikker HER, vil du se 3 ugler i samme stilen, samme kunstneren gjetter jeg på. De står ved Akerselva
På “rangelen” med “Ulver i forklær” og “Hot club de Norvege”
Etter en god dag på jobb begynte min mini mini-ferie. Full fres og toget til Kolbotn. Søsters ventet med bilen, og vi fikk en liten stund med middag før vi tok dagens trim ned til sentrum, hvor konserter ventet på oss. Vi skulle på Jazz. Jeg er vel ikke akkurat kjent for å være jazz-frelst, men tenkte at det var fint å gjøre noe med søsters og nevø, og det skader ikke akkurat å være med på noe nytt. “Hot club de Norvege” hadde jeg i alle fall hørt navnet på.
Men kveldens lille overraskelse var stemmen til jenta i Kulturskolens oppvarmingsband: “Ulver i forklær”: Maken til stemme!!! Veldig flott. Hun blir nok kjent en dag 🙂
“Hot club de Norvege” har holdt på siden 70-tallet, og hadde 47 års jubileum. Ikke akkurat originalbesetningen men eldstemann kunne nok vært det, 75, og hadde nok vært med i mange år. Aldersspennet i besetningen spente seg fra 25 til 75, så de dekket liksom alle aldersgrupper som liker jazz. Majken Kristiansen er en dansk kjent jazzmusiker og hadde spilt med dem i flere år nå. Utrolig dyktige musikere. Teknisk noe råtasser disse gitaristene, og det var MORO å være på konsert med dem 🙂
Jeg føler likevel i dag som om jeg har vært på fyllefest, og som du vet drikker jeg overhode ikke alkohol så det er nok lite søvn på “sovegrisen” som spiller inn 😀
Nå venter nye eventyr på meg, og solen skinner!