Er du med i min lille høstutfordring? Ikke? Vel…det er IKKE for sent 🙂 Vi er i gang med litt fargesplæsj her inne på bloggene, og alle kan være med! Hvis du går inn på linken HER så finner du ut hva det hele går ut på, men du skjønner sikkert greit hvis du leser på “logoen” min.
Har du ikke blogg, kan du sende bilder til meg på mail, låne bloggen mine på en måte å legge ut her.
Hvis du trenger litt inspirasjon så kan du ta en titt på bloggene under her, det er de som er i gang allerede. Du må scrolle litt på bloggene deres, så finner du fargesprak. Jeg oppdaterer listen under her når jeg ser andre som blir med 🙂
Og hvorfor vi gjør dette? Fordi det kanskje får oss ut døren for å knipse bilder. Fordi det lager fargerike blogger. Fordi man kanskje får øynene opp for noen nye blogger. Fordi det kanskje kan skape litt moro her inne igjen. Fordi det rett og slett er litt kos med mange her i blogg-blokka som gjør samme tingen , sammen <3
Fargen er gul, og er det noe høsten er til gagns så er det GUL! Kanskje den mest fremtredende fargen spør du meg. Alle trærne blir liksom gule i en eller annen variant, i løpet av oktober. Gul er en av de fineste fargene jeg vet. Man blir glad. Som om sola skinner på en. Da jeg var liten var favorittfargen gul. Barndomshjemmet mitt var gult.
For noen år siden danset jeg årstidene inn her på bloggen. Ikke nødvendigvis akkurat når kalenderen bikket september (som jo er første høstmåned). Nei, jeg danset når fargene begynte å vise seg på sitt beste. Siden jeg våknet med knallende hodepine som ikke ser ut til å bedre seg, så ble det et dykk i arkivet. Og jeg mener jo dette dekker dag nummer 2 så det holder, selv om det er LITT alder på bildene.
Håper du får en gul og fin dag, eller rød…eller grønn… Alt etter som…
Hvis du vil være med på min lille Høstutfordring, og lurer på hva det går ut på, sånn i detalj, så trykk på linken og les. Her kan alle være med blogger eller bloggløs
Noen ganger kan lyspunktene være vanskelig å få øye på… Sånn i hverdagen. Man går seg vil i “kjelleren” og det ser ikke ut for at man skal finne trappen opp igjen.. Det er som regel ikke mitt problem, jeg synes som oftest lyspunktene er greie å få øye på. Derfor skal jeg være litt behjelpelig med å finne noen eksempler, som kanskje kan være dine også, hvis du tenker deg om. Her er noen av mine:
En tur i vakkert høstvær gjør med hoppende glad egentlig.. Man tar det nesten litt for gitt, naturen bare ER DER liksom… og man legger derfor ikke merke til den nesten.. Men se hvor vakker den er da, når du ser litt nærmere etter 🙂
Samme gjelder noe så enkelt som fuglene som finnes rundt oss. Jeg mener endene her i byen… de går jo nesten i ett med asfalten. Vi er for godt vant til verden og livet rundt oss. Vi glemmer å glede oss over det. Men det er da vitterlig disse tingene som gjør en hverdag mer fargerik og verdt å gå opp “den trappen” for…
Jeg smilte i alle fall når jeg så denne elefanten på morgenen på min gåtur for å finne bilder til høstutfordringen min. Var han blitt gift i løpet av natten, eller var den pyntet av en annen grunn?
Når jeg setter i gang en utfordring her på bloggen, så gjør jeg det jo ikke sånn halvveis. Jeg gjør lite halvveis. Kanskje derfor jeg blir litt sliten av og til også. Det skal gjøres SKIKKELIG når jeg setter i gang 😀 Krever ikke at andre gjør det, men jeg selv MÅ liksom. Så da fargen i dagens ord i utfordringen var RØD, så var det bare å få på seg noe røde “filler” og komme seg ut i naturen. 9,2 km i rød kjole 😀 SKAL det være så SKAL det!
Ser det ikke ut som jeg VOKSER ut av dette bladet liksom?
Høstlig rødfarget både MED og UTEN bein…
Masse vakre røde blader rundt om kring, og solen skinte så flott gjennom de fine linjene i bladene 🙂
Villvin mot grå murvegger her i Oslo er skikkelig flott!
Hvis du vil være med å lurer på hva det går ut på, sånn i detalj, så trykk på linken og les. Her kan alle være med blogger eller bloggløs.
Si fra om du vil være med, så får jeg oversikt og kan lage en liste over alle som er med 🙂
Vil du være med på et lite fargesprakende “splæsj” her inne i blogg-blokka?
På utsiden er det nå en av de fineste tidene spør du meg. Nå er det vel ingen bombe at jeg elsker farger, men ingenting slår naturens egne farger. Hva med å gå ut å hente dem inn? Ja, ikke helt konkret da, men på “rullen”, kameraet… Jeg mener: Vi kan skape et lite fargesprakende høst-scenario her inne også. Må det være blader og busker og sånt. Nei da.. du velger hva du skal fotografere, det kan gjerne være en KATT for min del, eller en SYKKEL… Eller du kan kle deg ut og danse flamenco i den vakreste kjole, mens noen fotograferer deg. Men fargene skal være høstens, vi skal skape høst her inne.
Så bli med da vel!! La oss lage litt høst sammen. En aldri så liten høstutfordring er på vei. Og det vil komme mer greier fra denne kanten, så det er bare å brette opp ermene, og lade mobilen 🙂
Her er ordene som skal fotograferes for å lage en høst-scene her inne:
Jeg prøver IKKE å gå Utifriluft “i næringa”, (vi har ganske forskjellige utfordringer) hennes helgeutfordring finner du HER Jeg tenkte bare jeg skulle bidra til å prøve å vekke litt fotoglede, turglede, høstglede OG blogg-glede 😀
Hvis du IKKE har blogg, men vil være med likevel, så send meg bilder på mail, så får du låne bloggen min disse dagene: [email protected]
Blir du med??! Setter pris på om du sier fra, så finner jeg deg og lager en linkeliste her sånn som jeg pleier.
Hvem tenker man at man er? Hva er ens identitet? Disse tingene skifter kanskje noe gjennom årene, mens noe blir alltid værende. En kjerne av hvem man føler at man er inni seg.Noe identitet kan være henge sammen med ytre ting, andre ting man forbinder med identitet er bare en følelse.
Jeg jobber jo med tegnspråk, og underviser i og på tegnspråk. Om noen uker skal vi snakke om identitet med barna.
Det å være døv kan være en sterk faktor i forhold til identitet. Ikke akkurat det at man hører dårlig eller ingenting. Men det at man tilhører en egen kultur. Mange døve og tunghørte tilhører en kultur med tegnspråk, teater og andre sosiale arrangementer som foregår på tegnspråk. Jeg har ikke identitet knyttet til hørselen min. Tenker lite over at jeg er hørende i hverdagen. Men jeg har identitet som tegnspråkbruker, fordi det også er en del av meg, på den kulturelle måten.
Min legning er heller ikke noe jeg tenker på, og definerer meg ikke ut fra at jeg er heterofil.
Så hva er egentlig identitet da? Ofte er det jo også forbundet med å tilhøre en gruppe, definere seg inn i en gruppe. Som nevnt over: en kultur, en legning, et kjønn osv. Jeg er jente/dame, men tenker lite over det også.
Jeg er meg!! En person! En personlighet! Som Solan Gundersen i Flåklypa, en grunnleggende optimist. En gladfis. Tegnspråkbruker, kreativ, elsker livet og de små tingene, smårocka i uttrykket noen dager, men også fargerik og sprelsk andre dager. Liker gode samtaler og dype diskusjoner, både over faglige og sosiale temaer på den ene siden, men liker fjas og overflatiske greier på den andre siden. Jeg er klok, det har kommet mye med alderen, men også nysgjerrig på å lære nye ting. Jeg kan være sta og påståelig men også ydmyk og lydhør.
I 20-årene var jeg mer rigid i forhold til rammer å holde meg innenfor, samtidig mer vaklende og usikker på hvem jeg var. For å definere seg inn i en gruppe, og i lys av den finne en tilhørighet og identitet, så definerer man seg kjapt UT av en annen gruppe og det kan skape konflikter og motstand. Som voksen trenger jeg ikke samme rammene. Jeg er meg! Og klarer meg som oftest med det.
Hvem er du? Har din identitet forandret seg med tiden?
Det er DE som teller! Det er DE som er livet! Vi har tusenvis av dager å leve, de fleste av oss i alle fall. Bare noen av dem er veldig annerledes, veldig ekstatiske, veldig toppen-av-loopen-opplevelser. De fleste er hverdager. I mitt liv: Hverdager med sukker på.
Små øyeblikk av hverdagslykke, hverdager med sukker på, er de beste: Lære noe nytt i trygge omgivelser, få påfyll i samvær med fine folk, få bidra til at noen andre får påfyll, gode samtaler med de man er aller mest glad i, en fin teateropplevelse, matopplevelse, kunstopplevelse, få lære bort noe til barn og unge og se at de forstår, se en soloppgang, se en fugl bade i en sølepytt… Sånne ting..
Det var regnværsaktig og litt kaldt da jeg våknet, men jeg hadde bestemt meg for å ha skjørt og jakke i dag. Når man har dunkåpe utenpå så går det meste an å ha på på jobb. Ikke har jeg elever denne uken, så trenger ikke å være så nøye med skjørtelengden heller 😀 Jeg er jo bare inne, så kort skjørt og halv-tykke strømpebukser går fint.
Jeg er skikkelig en glad Frodith i dag!! Startet morgenen med en liten titt på blogger. Og gjett om jeg ble glad?!! Jepp, så glad som en yr kalv på vårslepp, eller hva det heter 😀 Hvorfor? Jeg var en av vinnerne på fotokonkurransen hos Utifriluft, med temaet IDYLL.
Utifriluft har hatt konkurranser i mange år, hver gang bloggen fyller år. Jeg tror jeg har deltatt HVER gang, men aldri vunnet. Så derfor var gleden ekstra stor. Det er gøy med litt action på blogg, at det skjer noe utenom det vanlige. Og sånne konkurranser og utfordringer etc skaper litt ekstra liv og røre.
Jeg måtte ta “en Mette” i dag jeg altså 😀 Hermegåssa legger ut bilder av seg selv med Marius-genser. Ja, det er meg altså: Hermegåsa..
Hvordan finne noe rødt, hvitt og blått som ikke er flagget? Jeg har ikke noe rødt i huset her. Og ikke vet jeg om noe i den sjangeren, noe som helst sted.
Så da ble det Marius-genser-bildet. Mamma strikket denne til meg da jeg var 13-14 år. Og jeg får den på meg fremdeles. Tror jeg da.. I alle fall fikk jeg den på for et par-tre år siden, og SÅ forandret er jeg ikke. Planen var å ta den på i dag også, som bevis. Men den ligger i boden en eller annen plass, så det ble ikke noe av. Dette bildet får duge!
