Nei…. Egentlig så er det kanskje sånn man blir seende ut etter å ha ligget syk i mange dager.. Litt hul, og GAL i ansiktet… Men det er også ganske likt SKRIK synes du ikke? Vel, her er et nesten identisk innlegg med det i går morges… 😉 For å få alle som vil være med på konkurransen min, til å forte seg å sende inn bidrag.. Jeg fikk inn en del bidrag i går, men har lyst på MANGE, MANGE flere <3
Her er den lille konkurransen som jeg startet i går, og dere har DAGEN i DAG, fram til midnatt, til å sende inn bidrag.
I anledning Edvard Munchs jubileum., han ville vært 150 år i år… om han hadde levd…og da vil jeg ha
En liten SKRIK-konkurranse 🙂
Dere kan løse den på to forskjellige måter,
-1 ) Enten med et BILDE/FOTO av deg selv eller noen du kjenner, i en “Skrik”-posisjon… ELLER
-2 ) Du kan tegne en tegning som viser en “skrik”-positur…
Det er ikke det viktigste å være HELT lik det kjente bildet SKRIK, men det er jo morsomt hvis det har noen likhetstrekk da.. Man kan tegne digitalt eller for hånd med blyant, strektegning eller male-og fotograffere digitalt etterpå å sende meg. Det er ikke lov å sende kopi av Munchs bilde 😉
Send ditt bidrag til
[email protected] innen mandagen er over, altså mandag 3. juni, I DAG!!!..
Stemmingen på bidragene vil skje i løpet av tirsdagen, og det blir kun EN vnner 😉
Her er mitt bidrag, men det skal jo ikke være med… Bare et eksempel 😀
Dette er vesken du kan vinne 🙂 Den som ble til overs etter Galleri Frodith
sånn så det ut i går… det er nederst på kjolen.. Hekler meg oppover 😀
Og sånn er det i dag… 🙂 Begynner å nærme meg et bittelite skjørt nå 😉 og stranden..
OBS:OBS!
Vil også minne deg om SKRIK-konkurransen min som du kan lese om HER. Det er en TEGNE/FOTO/bilde-konkurranse. Jeg har fått inn noen bidrag, men vil gjerne ha flere. Det er NOEN fotoer, og noen tegninger så langt 😀 Herlige alle sammen. Kom igjen, sleng deg med. Men du må sende innen i morgen kveld, jeg har ikke så lang frist denne gangen 😉 Les om reglene på det andre innlegget / linken..
-Vel… jeg er litt syk… littegrann fremdeles… Og nå ligger jeg her og håper at dere skal underholde meg litt, hi-hi .. Så jeg har en liten utfordring til dere i dag.. Dere får 2 dager på å utføre den 🙂 I anledning Edvard Munchs jubileum., han ville vært 150 år i år… om han hadde levd… og det skal jo feires stort både her og der.. og i den anledning vil jeg ha
-1 ) Enten med et BILDE/FOTO av deg selv eller noen du kjenner, i en “Skrik”-posisjon… ELLER
-2 ) Du kan tegne en tegning som viser en “skrik”-positur…
Det er ikke det viktigste å være HELT lik det kjente bildet SKRIK, men det er jo morsomt hvis det har noen likhetstrekk da.. Man kan tegne digitalt eller for hånd med blyant, strektegning eller male-og fotograffere digitalt etterpå å sende meg. Det er ikke lov å sende kopi av Munchs bilde 😉
Send ditt bidrag til
[email protected] innen mandagen er over, altså mandag 3. juni, i morgen..
Stemmingen på bidragene vil skje i løpet av tirsdagen, og det blir kun EN vnner 😉
Her er mitt bidrag, men det skal jo ikke være med… Bare et eksempel 😀
Dette er vesken du kan vinne 🙂 Den som ble til overs etter Galleri Frodith
Dette blir altså en litt rask konkurranse i forholde til forrige gang,med litt kortere frist… Er du klar? 🙂
Når man er syk, som jeg var i går, og for så vidt i dag, så HØRER man ting på en spesiell måte…..har du tenkt på det…? Jeg husker fra jeg var liten Frodith, at lydene var veldig anderledes… Mamma og pappas stemmer litt i det fjerne, radioen på kjøkkenet med en litt annen lyd.. Kranene på vasken som ble skrudd på, så det kalde vannet jeg skulle få, rant lenge og sildrende før jeg fikk det.. Potetene som putret og kokte.. Og alle alle lydene føltes langt, langt unna.. Verden var langt unna… Fordi jeg var syk..
Og litt sånn var det her i går også… Tv-en på, som laget små og tilbaketrukne lyder…. Det åpne vinduet, og jeg under pleddet på sofaen.. Utenfra, på gressplenen under vinduet hørte jeg masse småbarn leke.. Sparke fottball utafor blokka vår…. slepte meg til vinduet da jeg hørte barnestemmene rope litt underlige ting…: “kom og kjøp, kom og kjøp!!” …. Tittet ut… og der.. utenfor hadde ungene satt opp en liten “salgsbod”… Massevis av leker, som gutta i gata hadde samlet sammen… for å selge.. Jeg skjønner nå hva de rakkerne under vinduskarmen vår holdt på med på torsdag,( de har nemlig holdt på med dette et par dager)… Telte og delte ut penger: – ” 1kr til deg, 1kr til deg og 1 kr til deg”. Det var vel ” arbeiderne” som hadde lønningsdag 😉
Slik har det altså hørtes ut på utsiden.. Og på innsiden har det vært pip og skvik… Ikke fra meg… Jeg har ikke vært forkjøla.. men vondt i ryggen… Og du som kjenner meg litt vil nok kjenne igjen denne rotta som la seg sympati-syk her i går, for min skyld. Det er rotta som jeg fikk av tidligere blogger Vaniljeogpepper. Den som stakk av på 17. mai (les HER)
Det er vedig hyggelig med noen som legger seg sympati-syk med meg altså…
Inntil hun tok puta og pleddet mitt….
Hun “nafset” litt på baguettene mine, og det var forsåvidt greit en stund…
…. til om med da hun stakk av med en av jordbærene mine..
Og lyktes forsåvidt også…
Men da hun prøvde seg på den mørke sjokoladen min, DA var det nok!!
Ikke noe mer “nafsing” på denne rotta nei.. Sjokoladen vil jeg ha i fred 😀
så hun måtte tas fatt litt…
Som du skjønner er jeg på god vei til å bli frisk nå 😉 Mer energi helt klart 😀
Skal prøve å rusle meg en liten tur, og hekle litt på den røde kjolen min… Hva er din plan?
Det skal jeg gjøre… Jeg skal flagre nedover en varm strand.. med lysebrune bein og sand mellom tærne… For BRUN vil jeg nok neppe bli… DET toget har visst blitt igjen på en stasjon, som er nedlagt for mange år siden.. Så lysebrun for duge… Og det vil det… for jeg skal flagre avgårde likevel.. I sommervarmen… som blåser en bitteliten vind over et lyserødt hår… bleket av sola…. Kjolen som danser rundt de lysebrune knærne skal være rød… rød som i mørkerød… Som i mørke bringebær… som i blodappelsin… som i fargen på en solnedgang i Kroatia..
Jeg er nemlig i gang igjen… Siden jeg fikk til den turkise toppen såpass bra, så setter jeg i gang med prosjekt rød, heklet brinebær kjole 🙂 Har fått en hekle-bok av søsteren min til bursdagen min. Ikke for å følge oppskrifter, for det vet hun at jeg ikke gjør.. men for å få litt inspirasjon.. og det har jeg fått 🙂
Blir vel noe liknende denne tegningen, hvis jeg er heldig… Det vil komme bilder undereis i “Prosjekt KJOLE”
Med bringebær, blodappelsiner og en nydelig solnedgang i sikte, danser jeg ut i mai-været, for å ta fatt på denne dagen og denne kjolen..
Hva er dine planer for dagen? Har du noen prosjekter på gang?
NÅ er det tid for å fortelle deg en rar historie…..Jeg kan nemlig gjøre det nå, uten at du tror jeg er helt GAL….. fordi du kjenner meg litt nå….Vel, ikke mer gal enn man BØR være hvertfall….;-)
Det var vel en tidlig vårdag i 1992 kanskje… eller var det høst… fordi det var kanskje litt kaldt ute.. Vel, på 90-tallet var det hvertfall… Jeg bodde i en av byens mest falleferdige gamle bygårder… Den så raklete ut på utsiden… og den VAR raklete på innsiden.. Men hva gjør vel det, når du er 26 år, bor i kollektiv med 5 andre, i en diger leilighet på sikkert 150 kvadratmeter, 6 soverom, diger stue og en gang, så lang at vi kunne gå på rulleskøyter innadørs og man KUN betalte 500 kroner hver i husleie…. Da spilte det ikke så stor rolle om tapeten flasset og det helt sikkert bodde mus i den store matboden.. For 500 kr var faktisk lite i husleie også på DEN TIDEN, for den som måtte lure 😉 Vi følte oss som verdens heldigste , og hadde masse koselige selskaper, fester og bare kosekvelder vi 6 som bodde der.. Alt var såre vel stort sett, til jeg og min venninne en dag gikk forbi den fraflyttede nabogården, som var om mulig så enda mer utslitt enn vår, og hvor det så ut som NOEN prøvde å pusse opp, så vinduene var plutselig åpne og plutselig lukket…og noen arbeidskarer kom og gikk…. og pluselig var det ikke noen der på LANG, LANG tid… Og plutselig en dag sto HAN her, innafor de lukkede vinduene….
Han sto i vindus-karmen, på innsiden av bygården, i beinhøyde for oss… Vi fikk ikke øye på den før vi hørte den kakket febrilsk på vinduet.. Vi tittet ned, i beinhøyden, og fikk øye på han som febrilsk, flakset og fløy, som en humle mot vinduet… Ville UT, UT… og ingen steder å komme ut.. Den så på oss med redde og ganske febrilske øyne.. Jeg har aldri sett noe sånt hos en DUE noen gang.. De er da vel bare noen tullete krapyl, tenker man bare når man går forbi dem i byen… Flyvende roter…Ekle… Men denne var helt klart livende redd, og jeg SVERGER på at den ba oss med øynene:: “hjelp”..
Jeg og min venninne så på hverandre og fikk fryktelig vondt av den.. det var fredag ettermiddag, og ingen arbeidere ville være der før mandag morgen igjen… Tidligst…Hvordan skulle den klare seg der inne helt fram til da?? Kanskje fly og flakse, og gjentatte ganger stange hodet i vinduet.. Vi så for oss den stakkars duen ligge blodig og forslått der på lørdag formiddag, når vi skulle gå forbi.. Vi durte opp i leiligheten, og var slett ikke sikre på hvor vi skulle ringe… Alt var stengt av sånne VANLIGE instanser, da det var fredag ettermiddag.. Så vi endte opp med å ringe POLITIET 😀 Vi tenkte at de kunne fortellle oss hva vi skulle gjøre, hvem vi skulle henvende oss til på en fredag etermiddag…. Innelåst der kunne den bare ikke være.. Det ville være dyreplageri.. Polititet var greie de, lovte å sende noen folk som var i nærheten… Ja, nå kan jeg høre deg le…. HØYT…. Ringe politiet liksom!!! Galskap!! OG jeg må innrømme i ettertid at det er nok litt komisk… Har ledd mye av det etterpå min venninne og jeg også.. Ledd med alle andre… Men jeg lo ikke DA…
For det kom jo etter en liten stund et par VELDIG flaue politimenn… Hva var DETTE for et slags oppdrag liksom… De gjorde som de hadde fått beskjed om av vakthavende.. lusket litt rund og prøvde finne ut hvordan de kunne bistå oss, for å få denne ulykkelige lille saken ut…
Det endte med, at det plutselig kom en mann gående, som antagelig eide gården… Han kjeftet og smelte og mente politiet måtte ha annet å gjøre enn å hjelpe gale damer og gale fugler… De fuglene kom inn igjen så fort man slapp dem ut, så der var det visst ikke vits i å gjøre NOE.. De slapp nå ut den lille stakkaran vår, og politiet lusket så oppover i gaten igjen , med halen mellom beina… Men VI var glade 🙂
Hvor er det jeg vil med denne historien liksom? Er den bare ment for å more deg ? Å neida… Det slo meg den gangen, og har slått meg igjen senere: -Hvor STORT må et dyr være for at man gidder å bry seg om å spare livet deres? Når likner man bare en hysterisk og litt latterlig dyrekjær? Går grensen ved katt? Er fugler,roter, fisk og mus bare til bry og trenger ikke reddes? Er det greit å ta livet av ekle snegler, eller å mose en spyflue i vinduskarmen? Jeg har ingen svar… Det er vel her også litt forskjellige grenser hos folk.. Jeg kjenner bare at jeg av og til har problemer med å slå i hjel insekter også.. men om det skyldes at jeg er livredd noen insekter… (edderkopper),at jeg synes det er ekkelt eller om jeg er hysterisk dyrekjær… vel, det vet jeg neimen meg ikke selv en gang….
..ikke størrelsen det kommer an på eller…?
Hvor går grensen for deg? Hva er greit eller lett å ta livet av? Fluer? FIsk? En kanin?
Er det noe forskjell på det? … Jeg tror det.. Jeg er ikke så veldig naiv lenger tror jeg.. Hadde vel kanskje en litt lenger periode enn andre med å være det tror jeg, og fikk meg vel en i fleisen da virkeligheten slo meg i ansiktet da jeg var i 20-åra.. Så etter det har jeg ikke vært så veldig naiv mer.. Men etter realiteter og slikt hadde satt seg, og jeg hadde jobbet meg gjennom noen små-slitsomme år i starten i slutten av 20-åra, fant jeg ut for MEG hva det HELE egentlig handler om, og det har gjort at jeg ser på livet med ganske positive og blide øyne. Jeg kan utad være ganske barnslig i perioder, selv om jeg har masse erfaring, innsikt i forskjellig og egentlig er ganske ” moden” INNI. Og myel barnslighet og lekenhet bruker jeg i jobben min, for å finne fram til ting som fungerer for elevene. Men jeg bruker det også til å pryde omgivelsene med.. Og det vil si at jeg velger et litt naivistisk uttrykk på kunsten jeg omgir meg med. Bildene vi har er av RARE dyr, og blide dyr, eller dyr med herlige barnslige uttrykk. Hadde bare lyst til å vise dere de siste to som jeg har fått til bursdagen min 🙂
de to i midten her har jeg fåt til bursdagen min, og de passer godt inn blant de andre på veggen
Det øverste, av fantasi-dyret er av Chiristine Hald (datter av Finn Hald, hvis du kjenner til han) Det fikk jeg av søsteren min i dag, som bursdaggave.
Det nederste er av verdens blideste katt, og kunstneren er ukjent enn så lenge. Det fikk jeg av barndoms og bestevenn som jeg har vokst opp med. BLIDE katten 😀
Og da paset det helt perfekt med bildene vi fikk på konserten, av Lady August, de har akkurat det naivistiske preget som leiligheten vår oser av 🙂
BIldene fra Ladyen er kommet i rammer 🙂 , og den rotta er altså bare en tøyrotte, men ikke en hvilken som helst en.. 😉
