..at i det ene øyeblikket tar jeg meg i å tenke at jeg er ganske så ung og kul, tross alt!.. Holder meg bra, og har et “ungt” sinn, og alt det der…
.. for så i neste øyeblikk å se min mor ganske så tydelig tre fram i mitt eget ansikt. Ikke noe feil med det, hun var en vakker 88-åring da hun døde. Men hun VAR 88..
Det er noe med å bli eldre, og venne seg til hvordan man ser ut, og hvordan man forandrer seg, og faktisk se det som pent som det ER. Selv om man ikke ser så himla ung ut lenger..
Det er det å venne seg til som er cluet. For inni meg kjenner jeg fremdeles som 35 på mange måter 😊
Har du lyst til å bli med på en tegneutfordring? Gå inn HER så får du se hva det går ut på.
5 kommentarer
Heldigvis så er vi vanemennesker som lett venner oss til ting, så det er vel slik når det gjelder aldring også. Det tar bare litt lenger tid kjenner jeg 😂
Ha en fin søndag
Den følelsen jeg har inni meg henger heller ikke sammen med utapå meg alltid……! Vi blir eldre, men vi er jo fortsatt jentunger! Klem <3
Tiden haler innpå, ubønnhørlig. Men kjenner ikke på det som noen trussel. Det er fint med litt alder og erfaring ♥
Det er rart det der.. plutselig er vi eldre liksom. Det går ubemerket hen en god stund, men så ser vi det 😀Og sånn skal det være 🥰
Jeg er takknemlig og glad for hvert år jeg får, men det er sant som du sier, – vi må bare venne oss til at vi blir litt mer skrukkete og grå. Ikke noe galt med det. “Det er visdom i de grå hår”, er det noe som heter 😉