“Jeg har mer enn en gang dristet meg til å tenke at skjønnhet bare er et spørsmål om smak” (Sitat: Jean-Paul Sartre)

 

Jeg er veldig enig med Sartre. Det sies at det finnes noen “objektive” kriterier for hva folk mener er vakkert i forhold til utseende.  Symmetri i ansiktet, riktig forhold mellom øyne, nese og munn osv. Jeg er tilbøyelig til å tro at selv disse såkalte objektive kriteriene, er det noen som SUBJEKTIVT har satt seg ned og ment en gang..

 

 

Jeg har mest tro på at det er hjernene og hjertene bak hvert menneske, altså en subjektiv oppfatning, som bestemmer hva som er pent og skjønt, og hva som ikke er. Uansett hva “forskningen” måtte vise… 

 

Det samme gjelder oppfatningen av seg selv. Hvorvidt man selv er en skjønnhet eller ikke. Men i forhold til DET har det i samfunnet vært strenge “regler”, eller i alle fall strenge oppfatninger, om hva som er greit å mene. Det har nemlig ikke vært helt “stuerent” og VISE at man liker den man er. Eller at man liker sitt eget utseende. Janteloven har lurt i bakgrunn, og har man likt den man er, både inni og utapå så har man klokelig holdt munn om det…
“Du skal ikke tro du er noe”

 

 

 

Jeg tror Janteloven har fått seg en real “nesestyver” de siste årene. Janteloven har liksom ramlet som en støvete, gammel og umoderne bok, med et klask i bakken. Og der har den pga sin nye posisjon, blitt sparket bortover og inn på nederste hylle…

Det er plutselig LOV å mene at man er noe. Det er lov å like seg selv, og faktisk å vise det også. 

 

 

Jeg liker meg selv. Både den jeg er inni og utapå. I mine øyne er jeg så skjønn som jeg trenger å være. Og det er egentlig det viktigste, hvordan jeg har det med meg selv. Ikke om hvorvidt øynene er symmetriske, eller nesen sitter der den BØR…

 

 

 

 

 

Bildene er tatt på fotoshooten jeg og Kari hadde i går. Buksedressen er fra Desigual. Hatten fra en hatteavdeling i Åhlens i Gøteborg.

 

HER finner du andre bilder fra fotoshooten.

Og HER finner du Karis bilder.

 

#janteloven #skjønnhet #klær