Nye muligheter, nye starter kommer ikke bare med mandagene…eller et nytt år.. Vel…i dag er det tilfeldigvis mandag, men mest av alt er det en ny dag.. Man våkner og kjenner at man lever. Og det skal man være virkelig glad for! Og så kan man ta resten derfra…
For meg ligger det alltid muligheter i disse nye dagene. Hvis jeg ikke trodde det gjorde det, så betyr det jo at jeg hadde GITT OPP på en måte… og det er langt fra hvordan mitt hode fungerer. Jeg kan kanskje ikke gjøre så mye med de helt STORE tingene her i verden, det ligger en del begrensninger der…MEN jeg kan så absolutt gjøre en del, ha noe påvirkning, ha noe å si, i litt mindre skala.
Jeg kan bety noe for noen, folk rundt meg. Kjente. Og litt mindre kjente. Og de kan bety noe for meg. Jeg kan utgjøre en forskjell i noens liv. Det betyr mye mer for meg enn å skulle kunne rokke ved en hel verden. En hel by. Litt småskala-kjærlighet gir livet mitt verdi. Gjør meg glad.
Jeg har kanskje alltid vært litt naiv, litt “enkel”, litt lettlevd, i noen andres øyne… Vel…de om det! Jeg er MEG, og jeg trives utrolig godt med å være akkurat det. Et liv som Frodith passer meg helt perfekt!
Av og til kan jeg være litt “trollete”… Ikke så VELDIG kanskje, men bittelitt rampete, kranglete og ikke alltid SÅ lett å ha med å gjøre. Selv om jeg som regel tror det selv… Sånn er det vel med oss alle? Vi har flere sider enn bare EN liksom. Selv de SNILLESTE AV OSS kan bli litt ugreie innimellom…i andres øyne i det minste.
Jeg har nok ikke så MYE troll i meg må jeg innrømme. Nesten aldri sint. Ikke så veldig sur heller. MEN…jeg kan bli ganske så irritert innimellom, når jeg synes folk tråkker over grensene mine på en eller annen måte.
I skogen derimot er jeg nok for det meste blid og glad. Og litt mer huldrete enn jeg er trollete 😉
Ble en liten photoshoot med den nye kjolen min altså…
STJÆLT denne hederlig og redelig hos sjefskaninen på blogg.no. Eller han er vel den eneste kaninen i navnet… Så her er en liten oppsummering av noen små fakta-greier om Frodith, som startet hos Bunny.blogg.no og siden spredte seg rundt OVERALT på blogg.no
💐Ekteskap: 0 💔 Skilsmisser: 0 💍 Forlovelser: 0 ( trenger ikke det når man lover inni seg 🙂 ) 🍼 Barn: 0 👵 Barnebarn: 0 🐩 Husdyr: 2 – hvis tøyrottene Salt og Pepper kan telle med her❤️
(her fra en 1. mai- demo)
🚑 Operasjoner: Jepp. Operert for skjeling som 4 åring. Og fjernet skjoldbruskkjertelen som voksen og en cyste. ✒ Tatoveringer: Nei…aldri hatt lyst på heller 💎 Piercinger: Hvis ørene gjelder, ja. Og kunne tenkt meg en i nesen, men lurer på om jeg er for “gammel” 🔫 Skutt med pistol: Nei, verken skutt selv, eller blitt truffet ✋ Sluttet i en jobb: Litt usikker her… Hadde perm fra min nåværende jobb et år, for å prøve en annen jobb. Og den ANDRE jobben sluttet jeg jo i etter et år…Teller det? 😀 📺 Ikke sånn at noen har sett meg tror jeg… Teller det med lyd? Jeg var publikum en gang, men tror ikke det ble filmet ut mot publikum, men jeg VAR jo på programmet… Hm… 🌅 Vært på en øy: Ja, massevis. Noen i Norge. Bodde 5 uker på Hudøy, som leder på feriekoloniene. Og har vært på en HAUG i Hellas…
🦌 Kjørt på ett rådyr: Nei, kjører ikke bil, har ikke lappen en gang… Har så vidt SETT et rådyr “live” jeg.. 😥 Grått over noen: Ja, mange ganger ❤ Blitt forelsket: Ja, og aller mest i Hr Frodith <3
😪 Sett noen dø: Ja, pappa. Det var veldig trist, og en litt spesiell opplevelse når livet “slukker” 🇺🇸 Vært i USA: Nei. Ikke hatt lyst heller. 🚑 Kjørt i ambulanse: Ja, en gang. Satt oppreist, sammen med venninne. Vi hadde “taka” med bil. Men var egentlig i fin form. 🎤 Sunget karaoke: Så vidt en gang, sammen med flere andre på scenen. 🏂 Kjørt utfor/slalom: Ja, slalåm. Men skal ikke påstå jeg KAN det. Og er 25 år siden sist. Og kjørte bare et par-tre sesonger da også. 🎿 Kjørt på vannski: Nei, og det blir nok aldri noe av heller. Er for svak både i armer, bein, mage og hele kadaveret 😛 ❄ Gått på skøyter: Ja, hadde danseskøyter som liten. Har også stått mye på rulleskøyter/rollerblades som voksen. 🏄 Har surfet: Nei 🚲 Kjørt mc: Nei 🐴 Ridd på en hest: Som liten satt jeg vel på en i en dyrepark. Som voksen: NEI. Men det har jeg egentlig satt som en utfordring til meg selv at jeg SKAL en gang. Men noen må holde den fast/! Hardt! 😵 Nesten dødd: Nei 💪 Trent på treningssenter: Ja, så vidt noen sesonger 😀 🚔 Kjørt i baksetet av en politibil: Nei. Også i min periode med mange demonstrasjoner unngikk jeg dette. Jeg var en lydig demonstrant… Var med så lenge det var lov, og gikk hjem når politiet sa fra. Jeg fikk sagt fra hva jeg mente likevel 😀 Nå har Salt og Pepper overtatt demonstrasjons-aktiviteten og uten å bli arrestert…
Regner med du vet hva en “pappa-parkering” er? Vel…hvis ikke: – Det er et sted man “setter fra seg” mannen når man er på shopping. Det kan være et par stoler i tilknytning til klesbutikken, eller det kan rett og slett bare være at du leverer dem på en kafe, og gir dem en bolle.
Hovedpoenget mitt er: Man tar ikke mannen med seg på shopping! Så sant det ikke er en UTROLIG shoppingklar mann da, som liker å handle litt i damebutikker også. Da er det så klart helt i orden. Men veldig mange menn er NULL interessert i å SE PÅ damer gå rundt å titte, eller prøve klær. Og jeg skjønner dem veldig godt egentlig! Hvor spennende er DET liksom? Å se på andre som ser på klær?
Hvorfor jeg vil ha mennene på “pappa-parkering”? Jo rett og slett fordi de opptar utrolig mye plass i allerede trange butikker, der de står i veien og KOPER…nesten SOVER. Man kommer ikke fram til “godsakene” fordi det står menn plassert overalt….menn som ikke kunne brydd seg mindre om noe som helst i verden enn dameklær og damene deres som SER på dem…
For det andre så synes jeg de skal få slippe denne utrolig kjedelige aktiviteten.. hvis de altså ikke skal ha noen selv der inne…
Jeg har kommet meg gjennom litt shopping i dag: solkrem, bh og en hvit cardigan. Men altså det var litt av et styr for å få tak i det…som du skjønner…
“Bloggfolket”… som om vi skulle ha et eget LAND liksom… Nei da, vi har ikke DET… Noen kaller det “blogglandia”. JEG døpte bloggtilværelsen i starten av min bloggtid for “blogg-blokka”. Fordi jeg ser på bloggere som en form for naboer. Jeg tenker at noen bor i leiligheter ved siden av meg, kanskje de jeg har mest kontakt med. Noen bor i etasjer over, noen bor i andre oppganger (plattformer) og noen ringer på døra støtt og stadig, for en “kopp kaffe”. (Trykk på linken så får du se innlegget om “min lille blokk” fra 2012.)
Av og til blir det mørkt i noen “leiligheter”, da føles det som de er bortreist. Da bekymrer vi oss litt for hverandre. Da henger vi noen ganger opp “lapp” på “døra”, og spør om alt er bra. Vi bryr oss om hverandre. Sånn er i alle fall livet i MIN “bloggblokk”.
I min “blogg-blokk” bryr folk seg om hverandre. Og denne uken har det vært flere på “døren min”. FØR blogget jeg hver dag, flere ganger om dagen. Jeg var ALDRI borte. Dette holdt seg i fra 2012 til ca 2020. Døra i min “blogg-leilighet” sto alltid åpen. Vel…det gjør den fremdeles altså, det er bare å gå inn selv om jeg ikke er her. Det er bare å ta seg en kaffe, lese litt og snakke med andre som er innom.
Jeg selv har ikke samme tiden til å sitte i sofaen i “blogg-leiligheten” og skravle på samme måten som før. Jobben tar mye av tiden min, og når jeg ikke er der så er jeg såpass sliten at jeg bare lusker inn på soverommet selv om jeg hører dere “bloggfolket” sitter og sludrer i “sofaen min”. Beklager 😮
“Bloggfolket” er herlige og ærlige. Det er en broket forsamling. En gjeng med VELDIG ulike folk. Men felles for i alle fall de fleste av dem er at de er rimelig åpne og ærlige. Og alle sammen er i alle fall veldig HERLIGE!
Denne uken har jeg opplevd å bli drømt om. Kari Engesvik hadde en merkelig drøm hvor jeg var så heldig å ha “hovedrollen”. Vestfrøken tok kontakt for å prate litt på mail. Mette Josteinsdatter etterlyste meg i går på privaten og lurte på om alt var bra. Jeg kjenner jeg blir tenkt på, kanskje savnet bittelitt. Og det er godt å kjenne at folk bryr seg.
Jeg har det bra, og er tilbake for fullt i dag også her inne. Tiden framover blir litt lettere å tilbringe i “bloggleiligheten”
Jeg har nettopp kommet meg gjennom en uke med sirkus på jobb. En fantastisk uke. Elleville småttinger med parykker i alle regnbuens farger og sjongleringsballer. Frodith som sirkusdirektør med lang frakk, lilla parykk, sølvhatt og paraply, som har klatret, sjonglert med usynlige baller og gjøglet litt når det skulle til.
Vi har jobbet med synsvinkler, fløyet med ballonger, sittet i kopper, laget kunstverk, hatt sirkus på engelsk tegnspråk og spist popcorn i sirkusmanesjen siste dag.
Det har vært fantastisk moro!! Elevene har både hatt det moro, og lært masse, det er det ingen tvil om.
Og når lyset ble slukket og kostymene ble tatt av i går ettermiddag var jeg veldig sliten, men utrolig, fantastisk glad. Det er stor lykke og ha en slik jobb, der man får bruke HELE seg. Der man får leke og ha det moro, selv om det er klare mål og stor mening bak alt man gjør
I dag skal sirkusdirektøren bare kose seg med fridagen. Blir godt det også 😀
De fleste kjenner til begrepet “Elg i solnedgang”-kunst. Den litt harry, billige kunsten (jada, folkelig), som ALLE hadde råd til i tidligere tider. Massetrykket og nærmest mulig å kjøpe i rammebutikkene i sin tid.
Hvis man kjøpte de i fullt alvor var man ganske så “harry”. Hvis man anskaffet disse bildene, med en litt ironisk og ertende tone, var man liksom kunstkjenner og høykulturell…
Hva så når man skaffer seg bilder av “sau i solnedgang”, med glimt i øyet. Ja, i mitt altså, ikke sauens….DA er man vel høykulturell? Ha-ha…
Disse sauene sto så pent og pyntelig midt på et jorde, da vi var ute på kveldstur. Pent plassert mens solen gikk ned bak trærne. Vi gikk bort til gjerde. Da kom de stormende…
Flere og flere…og til slutt alle sammen….
Og de var MAAAANGE… Og du vet det er noe med det der med maaaange av at slag?!! Blir litt skummelt liksom…der det kom lløpende…Jada, vet det var gjerde der, og at de ikke er rovdyr liksom…Men likevel… Når de står sånn og stirrer på en…. 😉
