Om sosiale medier og latskap

 

 

Er det sånn at vi er i ferd med å bli SKIKKELIG late? Altså nå snakker jeg om sosiale medier. Ting skal gå fortere og fortere, scrollingen på mobilen tar raskere og raskere tid. Vi hopper fra det ene til det andre, for å underholde oss selv. Og skulle helst hatt noen til å scrolle for oss også har jeg inntrykk av.. 

Uansett om vi fremdeles klarer å bruke fingrene selv, til en viss grad, over et tastatur eller en skjerm, så vil vi i ALLE FALL ikke bruke hjernen stort. Det vi “tar inn” skal være lettlivet, underholdende og helst “ferdigtygd”. Varighet, kun sekunder av gangen.
Vil det til slutt bli sånn at INGEN av de sosiale mediene er bra nok, hurtige nok eller “ferdigtygde” nok?
Og hvis det skjer: Når selv de hurtigste mediene ikke lenger er bra nok..vil det da begynne på nytt igjen?
Vil man ønske noe i motsatte enden: En real tekst man kan lese i ro og mak, som handler om noe, som får deg til å reflektere litt selv, som får deg til å spinne videre og lage egne tekster fordi man blir inspirert.?
Vil man ønske en tekst som får tiden til å stå stille, selv om klokken går, og vil man bare la det skje?
Vil man ønske seg avisinnlegg som smeller og glede seg over gode og trauste blogger? 😀

Ja, jeg bare spør!

 

Selv liker jeg jo å skrive. Og er folk flinke å skrive liker jeg også et langt og godt blogginnlegg, om temaet er noe jeg fenges av. Jeg har det ikke travelt. Og jeg er i alla fall ikke lat!!

Glede seg over og glede seg til

 

 

Tid for en liten oppdatering igjen, på livets tro, håp og glede 🙂 

Jeg har tro på at livet kan være veldig bra. Som du vet er ikke heller jeg skånet for litt “dritt” i blant. Livet har behandlet meg ganske så fint, jeg skal innrømme det. Mulig at det er derfor jeg er stort sett glad og fornøyd som “grunnstemning”. MEN… som sagt, jeg har møtt noen humper i veien jeg også. Og ikke bare en gang, men flere. Jeg har likevel troen på at det “blir bra igjen”. Ting vil igjen snu, og bli bra. Og noen ganger kan man faktisk også påskynde prosessen selv.

Det å glede seg til noe er som et lite krydder i livet. Man HÅPER at ting skal bli på en spesiell måte. Og hvis håpet og troa er der, så styrer man gjerne litt selv i riktig retning. Mot gleden. 

Jeg gleder meg OVER en hel masse ting for tiden: jobben – hvor jeg får boltre meg akkurat som jeg ønsker , fine møter med nye mennesker, fin kjæreste og gode venner, familien. Jeg gleder meg over våren, over alt som møter meg når jeg går ut døren om morgenen på vei til jobb. Jeg gleder meg over en god kropp som fungerer, og er på rett vei på mange måter. Jeg gleder meg over et “lett hode”, et stabilt og godt humør.

Og i tillegg har jeg flere ting å glede meg TIL, (det lille krydderet, over ting som kommer): 

  • ny kommende uke på jobb, med spennende gruppe
  • i morgen: skal til frisør, gå tur med søsters og kanskje en tur på Street Art Museet
  • Søndag skal jeg selge klær med en venninne på et slags marked
  • Til uken skal jeg møte Anna-Lena, og det er ALT for lenge siden. Blir bra å treffes 🙂

 

Har du noe du gleder deg til framover?
Eller noen stabile gleder i livet ditt generelt?

 

 

Dagens antrekk og “kjoletorsdag”

Det er SOL!! Det er IKKE sommer! Men det er herlig herlig vår 🙂 
Jeg jobber nesten til sola er bittelitt sigen jeg. Men det er noe med lyset, temperaturen inne, smilende ungdommer på deltidsopphold, og at det faktisk IKKE er mørkt når jeg går hjem. Sånt blir jeg glad av, selv om jeg er bånnsliten etter å ha laget klart til en ny gruppe, som er “min” gruppe, neste uke. 

Kjolene henger løst i skapet om dagen.. De vil ut!! Jeg er ikke helt barbent og ermeløs ennå, men KJOLE det har jeg! Til og med på en torsdag 😀

Så altså dagens antrekk:

Svart bluse: Fra Vila. Kjøpt for flere år siden. Rundt 500 kr
Svart/hvit-blomstret kjole under: Kjøpt på bruktbutikk 150 kr
Svart tights: Kjøpt på H&M. 300 kr
Hvite joggesko: Kjøpt på Spar Kjøp. 400 kr

 

 

 

 

 

 

 

Så fikk jeg også unna dagens trim! Litt balanseøvelser er bra for oss over 50 😉

 

Er det sol hos deg?
Har du hatt kjole på i dag?

 

 

Onsdag og ordne overraskelser?

 

Onsdag

Overraskende opplagt
Oppegående og oppspilt etter omstart
Omfavner onsdagen

 

Oslos omgivelser overrasker
Oppvarmet

 

Ordentlig optimistisk onsdag
Oppjaget, oppstemt

 

Ordne overraskelser?

 

Opplagt!

Her er de som er med

 

Du har kanskje vært innom meg tidligere og fått med deg at jeg har satt i gang en ny skriveutfordring. Eller du har fått med deg min lille “hagefortelling”? Da vet du at du kan være med du også. Klikke på linken i rødt, så finner du utfordringen. Og klikker du på det BLÅ så finner du min lille tekst.

 

Under her er de andre som er med så langt. Trykker dere på linkene kommer dere direkte til tekstene de har laget 🙂

En liten oppdatering i dag altså, på de nyankomne

 

Mettejosteinsdatter

Kjerringtanker

persillebladet

utifriluft

trønderfrua

 

Og så har vi:

Hanne Beate (bloggløs blogger som låner plass hos meg)

 

Og så har vi altså MIN

 

Les og kos deg! Det er mange forskjellige nå 🙂 Og bli gjerne med!

 

 

 

Barndomshjemmet

 

Hvis du ser HER, så ser du at jeg har en liten utfordring på gang. Skriveutfordring. Og jeg har lovet “bloggløse” bloggere at de kan låne plass hos meg, hvis de vil være med. De skriver på mail den teksten de vil formidle, og jeg legger det ut her. Hanne Beate er en velkjent bloggløs blogger for mange av oss. Hun var med forrige gang jeg hadde skriveutfordring, og det er hun også denne gangen. Her er Hanne Beates tekst: 

 

BARNDOMSHJEMMET 
Lisa var tilbake i hjembygda. Hun hadde ikke vært der på mange år, for det var lenge siden foreldrene hennes var døde, og hun hadde ikke kontakt med noen andre der lenger.
Nå sto hun utenfor barndomshjemmet. Der hun hadde vokst opp sammen med foreldrene sine, med soverom i 2. etg og kjøkken og stue i 1. etg. Tilbygget var et kjært sted å være om sommeren, med store vinduer som slapp inn sollyset. Moren hennes var glad i blomster og hadde strødd blå schilla nedover skråningen og de blomstret så fint hver vår. Hun lekte sammen med venninner i hagen, og gikk på epleslang i nabolaget.
Etterhvert flyttet hun ut for å gå på skole og da traff hun mannen sin. Etter endte studier etablerte de seg i byen der de fikk gode jobber, to barn og trivdes på det nye stedet. De besøkte foreldre hennes ofte, men etterhvert måtte de på sykehjem og huset ble stående tomt. Hun kunne ha flyttet tilbake, men da hadde de ikke fått  jobb, så de ble værende i byen.
Huset måtte derfor etterhvert selges, og det var vemodig å rydde vekk alle minner og forlate det. 
Nå sto hun utenfor der igjen. Det hadde vært vanskelig å dra tilbake å se det, så hun hadde latt det være, men nå hadde hun tatt mot til seg. 
Hun kjente på et visst vemod med tanke på foreldrene og den gode oppveksten akkurat i det huset, men samtidig glad for å se at det var så godt tatt vare på. Huset var malt og vinduene pusset opp. Barndomshjemmet hennes eksisterte akkurat slik hun husket det, og nå visste hun at det ville bestå slik i lang tid med de nye eierne. 
Glad og lettet reiste hun hjem, og kanskje en dag ville hun dra tilbake, banke på døra og hilse på.

 

 

Takk til Hanne Beate 🙂
Veldig gøy at folk vil være med på mine skriveutfordringer, Det blir mange spennende tekster å lese rundt på bloggene.

Takk til dere som blir med <3 🙂

 

Sprek som en fole

I dag har jeg vært sprek som en fole! Faktisk ETTER jobb! Slå den!
Travet av gårde etter jobben var ferdig. Snuten hjemover. Sekk på ryggen. Strålende sol. 4,5 km. 
Hoppet på en trikk ved Vigelandsparken. Da var travingen slutt, manen svett og hovene ømme etter all asfalt-travingen.

 

Men det var godt også! Ferdig trent!
Hjemme ventet kjøttdeig og spaghetti. Nam!

 

Kommer med en liten oppdatering senere, på alle som deltar i min lille skriveutfordring

 

 

En ny vår på livets scene

 

Det hadde vært travelt der inne. Årstider hadde kommet og gått.
En dag hadde rødgult løv dalt stille mot bakken og dannet et teppe, for neste dag å virvle hektisk rundt i ring kun avbrutt av små barnehender som ga dem en reise mot himmelen. Hylende barnestemmer hadde fylt hagen og haugene med opprakt løv. 

En dag hadde snøen falt. Fine hvite flak hadde laget små piruetter på sin vei ned mot den kalde bakken. Som små ballerinaer hadde de samlet seg på bakken, først i en ring rundt den aldrende løvet. Siden som et dekke i hele hagen. Hvinende barnestemmer hadde igjen fylt hagen. Små hvite baller hadde flydd gjennom luften, uten mål og mening. Truffet det gule gjerdet som omkranset huset. Laget små avtrykk. Barnehender hadde tegnet smilende fjes på den gule veggen, med hvite snøballer som blyanter. 

Nå sto hun her igjen. Blomstene hadde kommet og gått. Løvet hadde dalt og snøen danset. Nå var det helt stille i hagen. Så stille at hun hørte gresset svelge. Hun så knoppene på trærne strekke seg i morgenlyset. Hun så de nyvåknede blomstene løfte hodet mot en smilende sol som lovet en god dag. Hun sto der i skjul. Som hun alltid gjorde.

Hun var en tilskuer til stykkene som utspant seg i den lille hagen. Hun var den del av det hele, men uten at de egentlig visste det.En dag ville hun kanskje finne mot til å bevege seg innenfor gjerdet. En dag ville hun kanskje banke på døren på enden av huset. En dag ville hun kanskje tørre å møte de voksne blikkene der inne, åpne den til nå gjenklistrede munnen og be om unnskyldning. En dag ville de kanskje tilgi.

Hun tvinnet det grånede håret mellom fingrene der hun sto. Hun trakk den tynne jakken tettere om seg. Det var ennå ikke sommer. Det var en ny vår på livets scene. Håpets vår.

 

 

 

Som du skjønte er dette mitt eget bidrag i den lille skriveutfordringen jeg har gående. Sjekk HER, så ser du hva det går ut på 🙂
Bli gjerne med!

 

 

Blir du med?? Kom igjen da!!

Det er ikke så lenge siden jeg hadde en liten kreativ utfordring. Det handlet om skriving. Kreativ skriving. Og jammen meg handler det ikke om det nå også!! 😀 Jeg så nemlig at det var ganske mange som synes det var gøy å skrive til bildet jeg la ut sist. Det gjelder å finne bilder som kan inneholde en historie. Det håper jeg bildet under her gjør. Så jeg spør igjen jeg: 

 

Bor det en liten skrivespire i deg?
En aldri så liten kreativ skrivespire?

I så fall er du hjertelig velkommen, om du har blogg eller ei, til å laste ned bildet som ligger her og bruk det som inspirasjon for å skrive en liten kreativ tekst. Dikt, novelle, bare en kort tekst, du bestemmer.
Hvis du IKKE har blogg får du låne plass hos meg. Hvis du har blogg selv, så kan du legge  innlegget på egen blogg. 

 

 

Det kan igjen bli masse gøy å lese, og jeg er spent på å se hva som dukker opp: Er det skummelt? Er det morsomt,? Er det poetisk og romantisk… ? 

 

 

Hvis du vil være med men IKKE har blogg så sender du innlegget til meg på mail, så ordner jeg resten: [email protected]

 

Si gjerne fra om du blir med, og om du har lagt ut noe, så jeg kan videreformidle linker til bloggene. 

 

 

Håper virkelig du blir med!!
Er du med?! Kom igjen da! 😀

 

 

 

Skikkelig påfyll!

 

Ja…og nå mener jeg ikke mest fysisk, selv om maten på Olivia var utrolig god. Nei, jeg snakker om mentalt påfyll. Selv om jeg til daglig møter mange folk, og får en god dose sosialt hver dag, så er det noen ganger man blir litt ekstra “høy” på enkelte menneskemøter. 

Vi har vært ute og spist med familien til Hr Frodith, som var en tur i hovedstaden, og det var skikkelig koselig. Litt sånn EKSTRA koselig. Jeg fikk masse energi kjenner jeg. Såpass mye mentalt påfyll at det smitter over litt på den fysiske siden også. Kanskje jeg til og med klarer å karre meg ned på Sats i morgen 😉

 

 

Kyllingretten på Olivia anbefales på de sterkeste også. Det var smekkfullt der inne, og kelnerne hadde bittelitt problemer med å få servert det de skulle til riktig tid. Det resulterte i litt gratis kaffe og annet 🙂 En god opplevelse uansett pga selskapet <3

 

Hva har du gjort i dag?