Noen tror at Salt, Pepper, Timian og Molte ikke er levende!! Vel.. de har kanskje litt lav puls… men er i høyeste grad levende.. Og noen gange er de de eneste som stiller opp!! Når høstferien er her forsvinner de jeg jobber med som dugg for sola. Så sitter jeg her alene da.. Jeg prøvde i går å høre om noen kom hvis jeg tok med sjokolade..Og NOEN kom…NOEN hørte etter… Så HEEELT alene er jeg så klart ikke nei.. For NOEN stiller opp!
Jepp… nå ligger det et lite smykke der ute og venter.. Nesten som perler på en snor er de små fine hendelsene jeg har i vente. Halve moroa er jo å glede seg litt! Så da gjør jeg det nå, sånn bittitelitt i forkant.. Om de blir sånn som man ser for seg er ikke så nøye, fine blir de uansett 🙂
Lørdag skal jeg til frisøren igjen. Det er jo alltid både koselig og deilig. Bli pleid litt samtidig som jeg skravler litt med Juliette på På Håret.
Søndag skal jeg kose meg med søsters antagelig
Neste uke skal jeg møte Friluftsheidi igjen. Det gleder jeg meg til, det var så koselig sist gang 🙂
Og neste helg er det full rulle med Kjersti og Co. Les Miserables og middager ute. DET blir en fin helg!!
Jeg kjenner det helt inn i magen at dette er ting jeg gleder meg til, fordi jeg vet det blir veldig fine øyeblikk <3
Hva er dine “glede-seg-til”-øyeblikk i dagene framover? Viktig å kjenne litt på dem 🙂
Poenget mitt er: Lev livet litt hver dag! Ikke nødvendigvis som om det var den siste, det kan nemlig falle litt uheldig ut. Hvis du gir helt f… fordi det kanskje ikke kommer så mange dager etter… Men vær bevisst dagene dine i alle fall! Lev litt ekstra med tanke på å gjøre hyggelige ting. Vær sammen med folk du liker, så ofte du har mulighet. Unn deg en kaffe og kake på kafe, i stedet for å bare ha fokus på de store tingene der framme.. Ta deg en tur og kjenn på den friske høstluften. Se på morgendis, soloppganger og høstløvet som begynner sin dans over slitne gressplener. Nyt at du er her! Sammen med naturen og menneskene i den.
For ingen vet hvor lang tid vi får. Ingen vet hvor langt framme DER framme er… Så hvorfor ikke være HER og NÅ?
Jeg har hatt fri, tatt det med ro, vært ute og spist med Hr Frodith og kost meg litt ekstra, på en helt alminnelig onsdag. For jeg er HER og NÅ, og det er alt jeg vet 🙂
Ja… hvis du ikke visste det: Digitalministeren er MEG! I Corona-perioden, med hjemmekontor, digitale “utfordringer” og “rive-seg-i-håret”-tilstander for noen fikk jeg altså kallenavnet DIGITALMINISTEREN. Og det var, som du kanskje har forstått, fordi jeg var det HELT motsatte. Det var jeg som rev meg i håret og klikket i vinkel hver dag. Men jeg lærte meg noen småting..Jeg lærte meg mer enn jeg hadde kunnet fra før…
Spørsmålet er om “digitalministeren” må gå, når jeg faktisk trenger en hel uke før jeg tør å åpne den nye telefonen jeg har fått, fordi jeg gruer meg sånn til å avslutte den gamle og få i gang den nye. Jeg ventet en hel uke, siden jeg hadde en hel dag “fri” til å bale med dette. Selv med all verdens hjelp fra Hr Frodith er dette et mareritt. Tusen spørsmål om det ene eller det andre. “Vil du SÅNN eller SÅNN”, og man MÅ svare før man kommer videre… Apper må aktiveres på nytt… og husker man alle passordene?
Vel.. verste biten er over, og jeg har fått i gang mobilen, og fått tatt noen bilder for å teste litt. Så klart må jeg komme i gang med flere bilder av naturen, for å se hvor godt kameraet er.
Telefonen er elegang, og litt fin for meg. For selfier og antrekksbilder er det bare å finne en “kant” å sette den på. For dette er en flip-telefon. Mangler bare etui til alle kortene mine ved siden av, siden jeg ikke har noe deksel hvor det er inkludert.. Bare DET er en forandring.. Ja.. Du vet jo hvor glad jeg er i forandringer… 😛
Jeg er fornøyd så langt 🙂 OG gir digitalministeren en sjanse til…
I går var det svømming med Anna-Lena, 1200 meter. Øker med 200 meter. Alt etter svømmingen var bare tull. Internett borte. Trodde jeg hadde glemt nettbrettet mitt på Tøyenbadet, så løp fram og tilbake mellom hjemme og Tøyenbadet, for å finne ut om det var der det var glemt. Stresset, varm, svett, sulten, våt i håret, lei.. Drittdag!
I dag mye bedre, det meste var på plass og ok… Bortsett fra hodet… Skallebank.. Men den lever jeg med, så dagen har ikke vært så verst uansett 🙂
Morgendagen skal både nytes og brukes til fornuftige ting.
HELGEN:
Jeg var SÅ klar for at Kjersti og Co skulle komme hit og vi skulle på Les Miserables (min andre denne høsten). Men ved nærmere sjekk så viser det seg at det ikke er førstkommende helg, men NESTE! Så jammen blir det en helg ganske i ro her tror jeg. Mulig jeg prøver å få til en treningsøkt til 🙂 For jeg er jo IKKE verken slabbedask, slappfisk eller døgenikt vel! (du la merke til jeg ikke rodde meg unna sofagris-merkelappen? 😀 )
Nå har jeg lett hele helgen etter Noe uvanlig med krøll på…og ikke EN ting har meldt seg.. Jeg hadde til og med krølle-hjelp, uten at det hjalp noe. Kristin har også vært ivrig i jakten på krøllene…
Til slutt ble jeg enig med meg selv, at JEG fikk duge: Noe uvanlig- med krøll på. Det er MEG det.. Mest uvanlige med krøll på som jeg kan hoste opp sent en søndags kveld 😉
Etter å ha lekt “street-art-kunstner” siste dag i Karlstad, ruslet vi litt rundt og tok farvel med de fine stedene i Karlstad. Klarelven som renner gjennom byen er flott, og skaper en fin stemning og mange fine fotomotiv. Byen speiler seg i vannet, fuglene finner naturlige møteplasser i broene, trærne hadde begynt å få den fine høstfargen, i det hele tatt: en søndagsmorgen i Karlstad om høsten, ruslende rundt med verdens fineste venninne og igelkott ved sin siden er noe av det fineste man kan gjøre. Det er lading av batterier, det er pafyll av gode minner.. Det er egentlig litt vemodig sånne hjemreisedager.. Det er slutt på noen som har vært veldig, veldig fint… for denne gang. Jo da.. Vi skal nok på tur igjen, og oppleve andre fine ting og steder. Men det er ikke DENNE turen.. Denne var bare den ene gangen.. Derfor er det alltid litt vemodig med hjemreiser..
Når man skal på street-art-jakt så må man så klart bjuda på lite 😂 Vi rekker jo å jage litt rundt i gatene før vi setter snuten hjemover. Yo!! Ikke så mange street-arter nå som det har vært før, men vi fant da noen på mårran.
Jeg og Kristin er rimelig kulturelle av oss. Ikke bare på tur, men ellers også. Det betyr ganske enkelt at vi liker å gå litt på gallerier og sånt. Det er av og til selve utstillingen som interesserer. Noen ganger er det bare opplevelsen som teller: Det å gå på galleri, se kunst og prate om det.
I dag har vi vært på Varmlands Museum. I går var vi på Sandgrund, og så Lars Lerin.
Dagens galleri-besøk var også veldig interessant. Lena Cronqvist er en ganske spesiell og veldig spennende kunstner. Hun døde i fjor, men kunsten vil garantert leve videre.
Hun vokste opp med foreldre blant “fiffen”, og hun skildrer i flere av verkene sine det traurige borgerskapet. Det virker også som hun har hatt et veldig spesielt og traumatisk forhold til foreldrene sine. Voksne blir vist i verkene hennes som noe barna leker “makabre” leker med. Putter de voksne (foreldrene?) i glassbeholdere, skjærer av dem hender og føtter. Og i noen av bildene hun har malt er hun selv voksen, men leker fremdeles med dem, som om det var marionetter..Dukker..
Kunstneren selv var innlagt etter fødselsdepresjon. Og en del av kunsten hennes skildrer de årene hvor hun ikke hadde det så bra. Om enn på en noe humoristisk måte innimellom Vet ikke om jeg “likte” kunsten akkurat, men den var interessant.
Hun hadde veldig mange spennede keramikk og bronsefigurer også.
Jeg har hatt en fantastisk flott dag i Mariebergskogen. Det er et naturområde, som er fylt med ALT!! Dyr, gallerier, spisesteder, gammel kultur, natur, sa jeg dyr? Og verdens beste igelkott: Kristin, ved min side. Da blir dagen helt magisk, for å si det med et slitt uttrykk. Men det er sant!! 🤩🥰
Nærkontakt med en kalv.. LITT redd… Ja, jeg altså…. 😁
Fikk luftet den nye kjolen min.. Ikke mindre enn TO fremmede folk som har kommet bort til meg i dag og sagt hvor flott kjole jeg har ❤️ Skikkelig hyggelig!
Oppe i et tårn. Har forresten gått 15000 skritt i dag.
Mye fin natur…
Og til slutt en veldig god kake. Jeg er et kakemonster!
