frodith

Stille…stille… sitter  hun der på benken…. titter utover havet hvor han hadde dratt….og blitt borte..

Hun sitter der… ganske ensom…mens tordenværet, som nettopp hadde vært der, farer av sted til nye trakter…

Hun fryser, og er våt… tenker på han som forlot henne…. Ikke fordi han sviktet…men fordi han døde.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tåken kommer sigende, samtidig med tristheten… hun ønsker seg en varm  klem der hun sitter småhutrende…

Hun ser en jogger komme løpende… i det minste tror hun det er en jogger… Ser bare grønne, lysende øyne der i mørket… Kanskje det ikke er en jogger….?

Hun kvepper til, retter seg opp. i ryggen…. Ser mot de lysende grønne øynene… Får en følelse av at flere par øyne iakttar henne.. Tåken og det våte mørket sender signaler til hjernen om ting hun VET ikke finnes… Øynene sier troll og spøkelser…hjernen sier den VET det er feil…. Eller er det det?… Kan hun være helt sikker på det… Skyggene nede ved havet, det som beveger seg OPP fra havet… er det VIRKELIG…? Eller er det kun en skygge som farer forbi…? En tåkedott….? Som letter….Det er HELT stille. i området rundt benken… Hun svinger på hodet nedover mot stien som går på baksiden av benken… De grønne lysene øynene har forsvunnet…Joggeren er ikke å se… 

Var det bare noe hun hadde innbilt seg, der hun satt i all sin ensomhet?  Var det bare alle sansene i høyspenn som laget bilder som ikke fantes? 

Skyene driver vekk…. og  månen titter fram.. Hun smiler…

Området ved benken endrer seg…Det legger seg en ro over stedet…en nesten magisk stemning…

Hun strekker hånden ned i den lille sekken sin, tar opp den lille termosen… Heller litt varm drikke i den lille koppen som tilhører termosen, sipper lett i seg noen slurker og kjenner varmen bre seg i hele kroppen… Hun finner fram de varme tørre  sokkene fra nederst i sekken, tar de på, stikker føttene nedi de våte støvlene igjen…

Sitter der som så mange ganger før, samler tankene… finner roen… Tenker på han som reiste ut…. og forsvant…

(En reprise på en av de første novellene jeg skrev på metoden: Gi stikkord/assosiasjoner til bildet mitt. Leserne ga meg mange stikkord, og jeg fikk mange tanker som ble denne lille novellen 🙂  Snart blir det et par nye noveller, av stikkordene jeg fikk i går og forgårs)

#novelle #samarbeid #assosiasjoner #stikkord 

Du som har kjent meg en stund her inne vet at jeg har en adoptiv-søster…Og hva er så det? Jo en søster jeg har har adoptert på egenhånd, etter å ha fått en søknad om søsterskap. 
Og en lillesøster hadde jeg jo ikke, så da søknaden kom, og jeg og LadyAugust hadde funnet tonen så “det sang” første gang vi treftes i 2013, så ble vi så klart blogg-søstre på livstid.

Når Ladyen og jeg treffes pleier vi å bli sittende på rumpa i 6-7 timer, mens kjeften går, latteren sitter løst, verdensproblemer blir ordnet opp i og kloke ord utvekslet. Noen ganger rekker vi ikke å komme oss inn på en kafe en gang…

I dag fikk vi mulighet til å treffes igjen, og nå var det jammen meg på tide. Sikkert nesten et år siden sist minst… Vi kom oss til og med på kafe, Mini-Ladyen var også med  (datteren) eller Englebassen som Ladyen kaller henne, så det var kjempekos. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Englebassen fikk kanskje “hull i ørene”, men hun er en tøffing så hun tåler det nok …

Det ble en liten Snap-selfie, for da blir vi så veldig lekre vettu 🙂 

Ferdig sminket og greier.. Jeg får til og med blå øyne..

Supre timer, med super-søs Lady August og Englebassen. Skal snart treffes igjen 🙂

Har du truffet noen fra blogg-blokka som har blitt gode venner i ettertid ?

Fikk du ikke med deg novellen min: 
Varme

Eller fikk du ikke bidratt til:
Hva tenkte du nå da?

Bare trykk på linkene, så kommer du dit 🙂

#bloggsøster #laydaugust #venner #vennskap #kaffetreff 

Den lille brunmalte hytta lå liksom litt i skjul…I ly for vind og blåst, i skjul for andres innsyn. Ganske langt nede mot sjøen… hvor de varme bølgene hadde slått mot stranden for ikke mange månedene siden. Solen hadde varmet opp sanden, slik at det var nærmest umulig å trå i den. Og DA hadde det vært deilig at hytta lå rett der oppe, nær stranden , men likevel godt skjult bak svaberg og gresstuster. Hun hadde løpt barføtt den gangen…og med den sviende følelsen under føttene, etter brennhet sand…hadde hun nærmest kastet seg over han der han lå i den eneste solsengen som fikk plass på den lille plattingen… Hun hadde vært dryppende våt etter badet i de varme bølgene…Han hadde varm sovepust….De rant små svettedråper fra panne og nese…De fant vei nedover kinnene, og landet i en liten våt dam på solsengen..

På kvelden hadde de sittet på plattingen og drukket deilig, kald vin.. Hun hadde kjølt de brennhete  kinnene mot den kalde glassflaten.. En hetebølge hadde brått blitt kastet over henne….som om noen skrudde på en liten ovn bak ryggen hennes… Hun hadde kjent det oftere og oftere nå… Vrengte lett og vant av seg jakken, i lynets fart…..Han lo en lun liten latter…kjente henne så godt… Blikket hennes  hadde truffet hans… et blikk fylt av kjærlighet..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå var hun tilbake.. 

Det var høst..Hytten lå stille og fredfull der i det gyldne lyset. Bladene hadde en bronseliknende farge…og noen var nær ved å slippe taket i grenene….Hun tittet inn vinduene før hun låste opp…. Gjenskinnet fra bølgene der nede, traff vindusflaten….før hun fikk vennet øynene til innelyset bak glasset der.. 

Hun låste seg inn… I hytten var alt som når de forlot det… Varmen fra den gangen lå på en måte i luften… selv om hytten i seg selv var høstkald….og hjertet var tungt…. Varmen fra solen, varmen fra øynene hans, varmen fra tryggheten i at han elsket henne.. Varmen fra den gang..

Nå var det bare henne der…

Hun hadde pakket den lille bagen der hjemme i huset… Fortet seg….som om hun hadde noen etter seg…Måtte komme seg vekk derfra…Fort -fort… Tristheten hadde slått henne…Som en knyttneve i magen.. Igjen… Hun ble liksom aldri ferdig med det… Hun hadde slengt en strikkekofte i bagen, en joggebukse, tannbørsten… spurtet mot bilen og dratt derfra..  På kommoden i huset lå lappen hun hadde skrevet: – Er glad i deg…Trenger litt alenetid..

Så nå satt hun der.. Alene…Veldig alene..

I hytten hadde hun fyrt opp den lille kakkelovnen… Rim på bakken var ventet snart… I det lille soverommet var dynen begynt å få romtemperatur, etter den litt fuktige hytteluften hadde fortrengt opp og ut… Hun hadde laget fyr på peisen i tillegg…ilden knitret og vedkubber brant… Hun satt seg med føttene mot peiskanten, det hjemmestrikkede teppet tullet rundt seg…. Raggsokker på…En kopp kakao i hånden..Varmen hadde bredt seg i rommet.. men ikke nådd HENNE … Brystet var sårt…tårene rant stille nedover kinnene…Tristheten lå fremdeles som en klo om brystet… Hun var alene….

Da plutselig hadde han stått i døren der…

Med øyne fulle av medfølelse og omtanke hadde han tatt skrittene inn i rommet…. Strøket henne over kinnet… Overøst henne med klemmer…Smilt… Ikke sagt noe…Han hadde bare sett på henne med øyne fulle av godhet.. Han hadde tent levende lys…puslet om henne…Da hadde hun kjent varmen …på innsiden…Hun hadde kjent varmen og den deilig behagelig følelsen bre seg ….treffe hjertet… Hun hadde kjent energien komme tilbake…

(Denne lille teksten  ble skrevet for et par år siden. Den er skrevet på grunnlag av alle innspillene jeg fikk da jeg la ut ordet VARME og spurte om leserne  kunne gi meg noen stikkord, på det de assosierte med ordet. Vel, her ble resultatet av min lille plan… 😉 )Jeg spurte i ettertid om noen hadde bilder som passet til, og det hadde Annebe og Natheless.)

Bildet med peisen var fra Annebe.

Og den nydelige tegningen har Natheless tegnet:  Snakk om samproduksjon da 😀 )

Tenkte det var fint med et lite eksempel på hva det blir av disse stikkordjaktene mine..for deg som ikke har sett dette før…

#novelle #samarbeid #assosiasjoner

T

Jeg er litt i siget med disse bildene om dagen. Har planer som sikkert mange vet, når det dukker opp et bilde med denne overskriften. 
Jeg sier ikke for mye rundt dette “opplegget”, bare spør deg om litt HJELP:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

-Kan du gi meg to-tre stikkord, på hva det første var du tenkte, når du så dette bildet. 
Dine første tanker og assosiasjoner?

#assosiasjoner #tanker #refleksjoner #livet #stikkord 

Her er to viktige ting å tenke på, når ting ikke kjennes så greit: 

“Bakom skyene er himmelen alltid blå…”

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

“Det gjelder bare å komme seg på baksiden…”

Er du flink til å finne igjen den blå himmelen når det kan virke litt “skyet”? 😉

#glad #humør #leiseg #optimisme #ordtak 
 

Da spør jeg igjen, som jeg har gjort mange ganger før:
-Kan du hjelpe meg litt? Kan du gi meg noen stikkord, de første assosiasjoner du fikk da du så dette bildet?
Et par-tre stikkord er god hjelp 🙂

Ellers- ha en fin lørdag <3

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvis du ikke fikk med deg gårsdagens innlegg, så finner du de her: 
“Ikke akkurat fobi kanskje”
“På vei gjennom byen med halve rumpa bar”

#assosiasjoner #foto #tanker #refleksjoner #refleksjoner

God natt du <3
 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

#natt #blomster #foto #splash #hestehov

I løpet av dagen…på full fart gjennom byen og menneskemylderet, på banen, på jobben, på mange møteplasser i løpet av dagen hvor det er mennesker….kommer man opp i litt rare situasjoner hvor man ikke vet helt hva som er best å gjøre..

I dag tidlig svinset en dame forbi meg på vei ut av bussen, og FOR avgårde bortover veien i skjørt og tynne strømpebukser…Litt pyntet anledning sommeren, sola, varmen og fredagen muligens…
Jeg måtte kikke to ganger etter henne… for kunne ikke TRO mine egne øyne:
Midt bak tok skjørtet en KRAFTIG sving opp, slik at halve rumpa synes nesten… Hvertfall store deler av låret..  Fordi hun hadde fått skjørtet OPPI strømpebuksa, uten å merke det selv… 

Og hva gjør man da egentlig??
Jeg kjente henne jo ikke…
Skulle jeg løpe etter henne for å si hva som hadde skjedd?
Ville hun bli glad, sint, fornærmet, om jeg kom og fortalte at hun gikk med rumpa bar??
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hva hadde du gjort i en slik situasjon?

Har du gått glipp av: Ikke akkurat fobi kanskje?
(fortvil ikke, bare trykk på linken :-D)
 

#skjørt #klær #flause #oppmerksomhet

Jeg vet ikke om det kalles fobi akkurat…Men litt skeptisk vil jeg vel kalle det…
I hvertfall så blir armene stive, øynene store og våte..og det brer seg en lett rødfarge over hele ansiktet….Når jeg ser en liten edderkopp komme spankulerende…

Når den løsner fra “trapesen” sin, og ikke rusler mer…men kommer i full fart mot meg for å angripe…så blir øynene bittelitte grann større…og  et lite hakk våtere…

Når den har kommet helt bort til meg, og ser ut som den planlegger å gå bananas oppover buksebeinet mitt, så er jeg LYNRASK og bestemt!! Foten farer fram, og med et tramp tilsvarende en elefants tyngde knuser jeg den ALT JEG MAKTER!!! Det skal ikke være tvil etterpå…

Når den er SKIKKELIG død, tar jeg alt edderkoppe-gørret i en DIGER pose…for å slippe å ta på det.. 

Jeg knyter en stram dobbelknute på posen, bare sånn for sikkerhets skyld…Man vet aldri…

Til slutt kaster jeg den gjenknytte posen på utsiden av døra, og låser…ELLER jeg går helt ned i søppelkassen UTE med den… For man VET aldri…

Men om det kan kalles FOBI…nei…det vet jeg ikke 😉

Er du redd edderkopper?
Hva gjør du hvis du får en i huset?

#edderkopper #fobier #redsel #irrasjonell #insekter