På tirsdag var jeg i Holmestrand. Holmestrand er en flott liten by, og jeg var der i jobbsammenheng. Men hadde jo tid til en liten kafe-tur i lunsjen…Kafeen heter “Lille Holmestrand”, og det henger alltid masse morsomme bilder på veggene. En slags utstilling, for bildene og veggen endres stadig..
Våknet kl 5 i dag… Litt mye som foregår i topplokket om dagen… MEN…man kan da ikke la DET stoppe seg… Da er det bare å komme seg opp, og sveive i gang dagen.. Og siden det er helg og man har fysisk fri fra jobb i det minste, så passer det godt med en tur på landet. Så….da gjelder det bare å få litt skikk på mårratryne….
Og så kan du kose deg med en reprise av “Når tussmørket forsvant”… Mange nye lesere, så jeg satser på at dere tåler en liten reprise av novellene mine innimellom 🙂
Hun satt der…. helt musestille… Gjemte seg… Satt bak busken og den tunge, tunge porten…
Hun hadde sittet der i tussmørket….i det begynnende morgenlyset, med beina tett oppunder seg…. nattkjolen godt tredd over knærne for liksom å holde varmen litt i det fremdeles morgen-duggete gresset… Hun hadde tittet utover elven, og sett en trestokk bevege seg…. Hadde sittet og speidet utover der så lenge, med beina slik, at beina hadde dovnet bort og den store, digre stokken ikke lenger var noen stokk men en alligator som gled fram i det stille morgenmørket…. Håret hadde hengt stivt nedover siden av ansiktet hennes, ikke et hårstrå hadde beveget seg….hun hadde knapt pustet… ikke en bevegelse….Var det ikke noen elefanter hun så borti skogbrynet der også?…. Fantasien løp mens hun satt der og knuget om knærne… Det lille heklejakken hun hadde tatt på i farten var ikke på langt nær varm nok, når de skumle tankene kom… Hun hadde bare grepet den i all hast da hun oppdaget at DE TO var borte…. og at hun var alene i huset…Det store, digre huset… Den lille sengen ved vinduet hadde føltes altfor stor da hun våknet og oppdaget at DERES seng var tom… Hun hadde bare revet tak i bamsen, kastet på seg den lille heklejakken og stormet ned de store steinete, flate trappetrinnene… Løpt ned mot elven, og plassen sin…. passet seg for å ikke plumpe uti elven….der hvor plassen hennes ble litt smalere….Hennes hemmelige plass…
Og nå satt hun her…litt oppskaket og forsøkte å holde varmen… Litt skjult bak den frodige busken, og den tunge smijernsporten… tittet mellom det kalde jernet og bladene på grenene som hang over elven.. og prøvde å skjelne mellom stokker og alligatorer…
Solen steg sakte opp bak løvverket der, og i det begynnende lyset kunne hun se en båt komme sigende…Stille ..stille… Den fløt nesten umerkelig framover i det blikkstille vannet, kun avbrutt av små plask når årene traff vannet…. Kun avbrutt av de hviskende stemmene som nådde henne.. I båten satt de to…Han ved årene…hun lett foroverlent på det nærmeste setet… Han i tøfler og slåbrok, hun i sin lange morgenkåpe, med føttene stikkende ut på nedsiden… barbeinte føtter… Og selv om det var langt unna, kunne hun se blikkene de sendte hverandre…Milde, ømme…Fulle av kjærlighet… Solen nådde over toppen på de lave trærne som sto langs elven, og strålene fant henne som satt der gjemt i buskene… Hun kjente varmen fra solen…. og fra innsiden….Kunne ta av den lille jakken… Satt der i nattkjolen og i all spenningen og gleden…. Og ventet på at de skulle komme fram til plassen HENNES…
Gledet seg til at de fikk øye på henne, at de milde øynene ville treffe HENNES… Da skulle hun hoppe ombord, og stille ,stille sige avgårde sammen med dem….
(Dette er en historie jeg laget i 2014…… Den ble laget på innspill fra leserne mine, små stikkord/assosiasjoner jeg fikk fra dem når jeg la ut bildet over og spurte: Hva tenkte du da du så dette bildet? Så fikk jeg inspirasjon av stikkordene og laget den lille teksten. )
Med sommeren foran seg har man jo lov å drømme litt, har man ikke? Ve…jeg har som du vet mange kjoler å flagre rundt i til sommeren. Jeg har lange kjoler, med blomster og sommerfugler… Fargerike, flagrende og fulle av glede..
Jeg har korte kjoler, til kneet, med innsving i livet og plass til former der det SKAL være former…
Jeg har MASSE kjoler og jeg gleder meg til å bruke dem.. De henger i skapet og roper på meg!! Og de er ikke Desigual alle sammen heller… 😉
MEN…. Man får aldri nok kjoler…får man? Her er de siste fra Desigual som jeg ønsker meg…og et smykke
Tenk å flagre avgårde i denne da, med sandaler og brune armer… 😉
Eller vrikke avgårde med svingende hofter i denne ettersittende saken…?
Ja, søt er hun hvertfall…Noen mons aner jeg ingenting om 😉 At hun likner den søteste lille alven er det hvertfall ingen tvil om. Med det største og blideste Anime-øynene og et alveliknende vesen. Hun har IKKE store ører på ekte altså 🙂
Hun påstår selv at hun visstnok har en VELDIG tålmodig mann, fordi hun skal være vanskelig å være i hus med…Det tror jeg ikke på OVERHODE!! Hun virker nemlig søt og snill som dagen er lang spør du meg. Positiv og glad, og med fin fantasi.
Søtmonsen skriver mye om mat, og en del om andre ting. Hun er gjerne med på en utfordring eller tre, og er alltid innom med hyggelige kommentarer. I tillegg har hun hatt spennende forundringspakker i Giveaways.
Og i dag har Søtmonsen ENDELIG fått premien sin i posten, den beryktede ballong-premien, som krevde en liten innsats. Hun vant i en av konkurransene mine, og premien var en pose ballonger , som hun måtte lage et innlegg rundt. Søtmonsen har vært superkreativ, og det kan du ser om du trykker på bildet:
Du husker at det for ikke veldig lenge siden var De Bloggløses Dag? Sånn for en måneds tid siden… Og du husker kanskje da at du ble presentert for tre bloggløse bloggvenner, hvor Hanne Beate var en av dem?
For Hanne Beate er en ivrig blogger nemlig , UTEN blogg. Og de setter vi pris på her inne i blogg-leiligheten. Spesielt når hun er med på ALT som er gøy.
Bildet er fra “Froggekonkurransen” jeg hadde i fjor. Og jeg lurer nok på om ikke Hanne Beate snart sender meg et VANLIG bilde av seg, for det er jo ikke sikkert hun har lyst å bli framstilt som en “frog” resten av livet 😉
I dag titter Hanne Beate innom med ballongene sine her… For hun var en av dem som vant ballong-premier hos meg for et par uker siden…Og når man får i oppgave å legge ut bilder av ballongene man fikk i premie på bloggen sin, og ikke HAR blogg…VEL…da får man låne MIN..
For etter at hun hadde slitt og basket med vind og et kirsebærtre, og to av ballongene “døde”, så fikk hun dressert dem, bundet dem sammen og hengt dem opp..
Takk skal du ha Hanne Beate for at du alltid stiller opp. Og vil du ha et gjeste-innlegg hos meg en gang, så bare si fra. her skal du få låne tale-stol 😉
Her går vi rundt på jorda, med hver vår tilmålte tid…og så har vi fokuset vårt på hvordan ANDRE ser ut? En ting er oss selv, om vi var opptatt av DET… Om man gadd å bruke opp av sin timålte tid her på planeten til å fikse på eget ansikt hver dag… Kanskje så mye som et år av sitt liv…hvis man la sammen alle timene….foran et SPEIL… for å endre på ting som ikke så ut sånn når en våknet. Vel, det får nå være ens eget valg synes jeg.. Folk har forskjellige grunner til det ene eller det andre for å føle det bedre INNI seg… Så selv om jeg tror man må ta tak i det INNI i stedet for, vel, så er ikke det MIN buisness faktisk. Og folk må få finne ut av ting selv, hvordan DE vil løse det…
Men at folk skal bry seg om hvordan ANDRE ser ut også, en god del av sitt liv… vel …DET kan jeg ikke skjønne at de gidder bruke tiden sin på… At de gidder, og at de føler det riktig å bruke av sin tid, til å gå rundt å mene noe om hvordan andre skal se ut…. hvordan andre skal gjøre før de går forlater heimen om mårran…det skjønner jeg bare IKKE!!
Det sitter lite gode ord i lepper både MED og UTEN leppestift…
Det sitter på innsiden alt sammen, det som er OSS…
Så kan det være så viktig da… for ANDRE mener jeg… hvordan vi ser ut?
Jeg følger opp “ansikt-stafetten”som går rundt omkring på bloggene, (og som jeg først så hos Daddaogveien), for å være med å sette fokus på hvor lite det faktisk betyr…
MED eller UTEN sminke… spiller NULL rolle…. Det er bare en utside uansett…. det er på innsiden du finner folka!
Nå har sikker hvertfall 100 av bloggvennene mine skrevet om hestehoven de har sett utenfor døren sin. Men jeg tror dere LYVER alle sammen…. For jeg har nemlig ikke sett en eneste en enda!!
Jeg har lett OVERALT, etter bittesmå gule hoder…Jeg har lett i grøftekanter…og andre kanter…Og bak skur og under snø… Og jeg har til og med vært på LANDET for å lete…Men ikke en gang DER var det en eneste liten PJUSK…
Så jeg er overbevist om at hestevhoven ikke har våknet enda for våren…INGEN steder…Så det dere legger ut på bloggene deres er HELT sikkert fra i fjor 😉
He-he…ja det tror jeg jammen meg….
Det nærmeste JEG kommer en hestehov, er de jeg har tegnet selv….
Tror du jeg kommer til å finne noen hestehov overhode i år?
Eller må jeg nøye meg med å se på favorittblomsten min på bloggen DIN, med dårlig skjult misunnelse? (He-he)
