Jeg ser på meg selv som ganske tolerant, frilynt, fleksibel, aksepterende, forståelsesfull osv… Men jeg kan IKKE , uansett hvor mye jeg prøver, forstå hvordan noen har noen glede av å legge ut halvnakne bilder, nakenbilder, soveroms-blikk-bilder og ulike varianter av “sex-invitasjons-bilder” og frierier på INSTAGRAM!!
Damene kan hete Jenny, Irina, Chin, eller noe deromkring… De har ingen FØLGERE…De følger ingen selv…De har laget et HELSIDES innlegg/ bilde som dekker alle rutene der det ellers ville vært mange forskjellige bilder… De skriver på engelsk alle som en…Og det eneste de er ute etter er “a rich man to merry” eller “sex”.. SÅ følger enten tlf. nummer, mailadresse, adresse til en mulig enda mer “på kanten” side etc.
De skulle bare visst at jeg ikke er det MINSTE INTERESSERT i å gifte meg med dem, at jeg er ganske så fattig, er jente og at jeg liker bedre bilder av rare DYR, enn av de soveromsblikkene de prøver å overøse meg med..
HVER dag får jeg nye følgere, eller LIKES fra sånne “Jennyer” som er borte igjen dagen etter…
Tenk at en slik måte å “FRI” på er blitt så populært?
Blir du bombet på Instagram med Sexogram? 😛
#instagram #sexogram #sex #frierier
(Dette er en liten reprise fra januar, da jeg IGJEN blir overøst med slibrige tilbud på Instagram…)
Nå tror du kanskje at det nesten ikke er en TING du ikke vet om meg… for jeg skravler jo til tider så mye her inne at det kan ikke være mange hemmeligheter igjen liksom… Men joda.. det er nok en del hemmeligheter igjen….. Og mange vil jeg nok ALDRI dele her inne… Jeg liker å ha en viss privatsfære, vil ikke dele hele meg her inne, og synes vel også at det er totalt uinteressant for de som titter innom også en del ting.. Vel, jeg har likevel sittet å tenkt litt på noen småting som bare er gøy å dele, ganske så ufarlig, men likevel ting du kanskje ikke visste om meg fra før.
1) Jeg veide 5, 5 kg da jeg ble født, og var 54 cm lang.. En skikkelig trulte, men også lang… Hadde masse svart hår da jeg var nyfødt, så de satte rød sløyfe i håret på meg på fødestuen. Så Lille Frodith har altså aldri vært helt liten 😉
Jeg er ikke akkurat nyfødt her da….men dere skjønner dette med størrelsen… 😉
2) Jeg ble operert for skjeling (øynene) da jeg var ca 5 år, og jeg lærte å lese nesten i samme slengen
Det som er litt morsomt er at fordi jeg leste så tidlig,og var en stor jente i forholdt til mine jevnaldrende, så forsøkte foreldrene mine å få meg inn på skolen et år tidligere… Var igjennom en skolemodenhets-test, som det het på den tida… Men DEN klarte jeg ikke 😀 Så jeg trengte nok å henge et år til hjemme skjørtene til mor..He-he..
3) Jeg har aldri løpt 60-meteren fortere enn 10. 3,
så det med at jeg løper som en flodhest er ikke bare fjas 😉 Jeg kan løpe lenge…men IKKE fort eller lett..
4) Jeg hater all mat som er surt og klissete: Majones, dressing, remulade, yoghurt, filadelfia-ost osv… (du visste kanskje denne? )
Det er et helvete uten like i disse dager å få kjøpt mat ute på kafe, uten å få minst EN av disse tingene smørt utover den ellers så gode maten… Jeg må til med dobbelkontroller og ekstra-forsikringer, utspørringer og kors på halsen… fra personalet… før jeg får i meg en eneste liten bit kafe-mat. Det blir mye moro av å ha en sånn fobi…. latterdøra er stadig åpen når jeg og min søster er på kafe samtidig… hun lider nemlig av samme FOBI 😉
Jeg er derimot veldig glad i LEVER, som mange andre mennesker på jord får spy-fornemmelse av…
5) Jeg satt et år som 20 åring og skrev dikt og noveller, i et kolletktiv i Gamlebyen.
Sendte inn til mange forlag, men fikk så klart ikke utgitt noe. Det var likevel et lærerikt og spesielt år, hvor jeg brukte hodet til å tenke på en litt annen måte enn jeg har gjort i ettertid.
Har du noen småmorsom info du har lyst å dele med meg ? 😉
(Dette er en liten reprise fra et par år tilbake…Mange nye lesere det siste året, og har noen innlegg som er viktig at de får se… Alt dette gjelder fremdeles 😉 )
Du som har kjent meg en stund vet at jeg er STOR fan av Poul Pava.
Jeg har jo aldri vært noe bevisst på servise og sånt. Aldri spart… aldri hatt HUS…aldri hatt så mye besøk at de må spise av fint og likt…Tallerknene har vært fra studietiden og kopper har jeg arvet….
Det var helt til jeg ble klar over Poul Pava-designet… Designet som får en til å smile.. Så nå er jeg en samler jeg også. Og jeg har tallerkner, kopper, glass og boller…ALT mulig…
Og denne koppen du ser her, er bare EN av to, som jeg fikk av en kollega nå nylig, til bursdagen min. SNILL!! Og den er nok årets design på termo-kopp-varianten, for den var bittelitt annerledes i tegningene, og det er topp 🙂
Hvem liker ikke å våkne med en kaffekopp av DETTE kaliberet liksom ? 😉
….å gå fra å føle seg bitteliten i starten av uka……
…til å føle seg SKIKKELIG “utvokst” igjen på slutten av uka…
…sånn at alle med dårlige hensikter kan stå der å mumle dumme ting i skjeggene sine…
Lykken er….
….når man klarer å snu dårlige dager som starter med et vræl…
…til å bli en dag som avslutter med et smil…
Lykken er….
…. når man etter en slitsom men spennende uke, med høye skuldre og lite søvn….
ser de glade ansiktene til alle elevene som får treffe hverandre, lære spennende ting og lære verdens meste spennende språk…i det de kommer for å gi deg verdens beste klemmer <3 Og du vet at du selv har vært EN av årsakene til at uken ble så fin 🙂
I dag har Frodithen feiret bittelitt bursdag…Og DU vet jo at det er over en uke siden bursdagen min VAR…Og sånn skal jeg holde på i mange måneder framover… For det er nemlig fordelen med å ikke feire bursdag noe særlig…Men bare LITT.. For da feirer man små bursdager, med en og en venn. Det er superkoselig, man får kvalitets-tid sammen, mange ganger KAKE og gaver til og med 😀
Så i dag hadde en av mine beste venner, Oslopadda, som du sikkert kjenner til, laget til en liten feiring til meg på Kafe. Hun inviterte på kake og smoothie på Jordbærpikene, og det smakte herlig etter en slitsom uke!!
KAAAAAKEEE!!!
Ser ikke DETTE deilig ut kanskje??
Klar….
Ferdig…
NAM-NAM!!
Koste meg SÅNN!! Og fikk gaver og greier!! Snilleste Oslopadda hadde DEN fine gaven til meg:
-Gavekort på 3 koselige kafe-turer til, hvor hun betaler OG
-Behandling på spa-avdeling. Kan velge selv hva jeg vil ha, for en bestemt sum 🙂 DEIIIIILIG!!
Var ikke jeg heldig?? Jammen stas å ha bursdag hele året 😀 Hi-hi
At jenter og damer skal ha eviglange bein… Eller hvertfall gi inntrykk av at de har det…
Mens gutter og noen menn skal prøve å gi inntrykk at det ikke har bein i det hele tatt nesten…
Det ser unektelig noe snodig ut SAMMEN ;-D
Moten er rar, og det vil den vel alltid være….for noen?? Eller? Hvertfall fikk jeg denne tanken da jeg så en godt voksen mann, med sagge-bukse som startet UNDER rumpa..
Hver gang jeg ser det, får jeg noen nye tanker..
Det viktigst er uansett : At man går kledd slik man liker SELV, og med det man føler seg mest komfortabel i.
Følger du moten?
Går du med høyhælte sko? Eller sagge-bukse? (det gjør jeg 😀 )
Den lille brunmalte hytta lå liksom litt i skjul…I ly for vind og blåst, i skjul for andres innsyn. Ganske langt nede mot sjøen… hvor de varme bølgene hadde slått mot stranden for ikke mange månedene siden. Solen hadde varmet opp sanden, slik at det var nærmest umulig å trå i den. Og DA hadde det vært deilig at hytta lå rett der oppe, nær stranden , men likevel godt skjult bak svaberg og gresstuster. Hun hadde løpt barføtt den gangen…og med den sviende følelsen under føttene, etter brennhet sand…hadde hun nærmest kastet seg over han der han lå i den eneste solsengen som fikk plass på den lille plattingen… Hun hadde vært dryppende våt etter badet i de varme bølgene…Han hadde varm sovepust….De rant små svettedråper fra panne og nese…De fant vei nedover kinnene, og landet i en liten våt dam på solsengen..
På kvelden hadde de sittet på plattingen og drukket deilig, kald vin.. Hun hadde kjølt de brennhete kinnene mot den kalde glassflaten.. En hetebølge hadde brått blitt kastet over henne….som om noen skrudde på en liten ovn bak ryggen hennes… Hun hadde kjent det oftere og oftere nå… Vrengte lett og vant av seg jakken, i lynets fart…..Han lo en lun liten latter…kjente henne så godt… Blikket hennes hadde truffet hans… et blikk fylt av kjærlighet..
Det var høst..Hytten lå stille og fredfull der i det gyldne lyset. Bladene hadde en bronseliknende farge…og noen var nær ved å slippe taket i grenene….Hun tittet inn vinduene før hun låste opp…. Gjenskinnet fra bølgene der nede, traff vindusflaten….før hun fikk vennet øynene til innelyset bak glasset der..
Hun låste seg inn… I hytten var alt som når de forlot det… Varmen fra den gangen lå på en måte i luften… selv om hytten i seg selv var høstkald….og hjertet var tungt…. Varmen fra solen, varmen fra øynene hans, varmen fra tryggheten i at han elsket henne.. Varmen fra den gang..
Nå var det bare henne der…
Hun hadde pakket den lille bagen der hjemme i huset… Fortet seg….som om hun hadde noen etter seg…Måtte komme seg vekk derfra…Fort -fort… Tristheten hadde slått henne…Som en knyttneve i magen.. Igjen… Hun ble liksom aldri ferdig med det… Hun hadde slengt en strikkekofte i bagen, en joggebukse, tannbørsten… spurtet mot bilen og dratt derfra.. På kommoden i huset lå lappen hun hadde skrevet: – Er glad i deg…Trenger litt alenetid..
Så nå satt hun der.. Alene…Veldig alene..
I hytten hadde hun fyrt opp den lille kakkelovnen… Rim på bakken var ventet snart… I det lille soverommet var dynen begynt å få romtemperatur, etter den litt fuktige hytteluften hadde fortrengt opp og ut… Hun hadde laget fyr på peisen i tillegg…ilden knitret og vedkubber brant… Hun satt seg med føttene mot peiskanten, det hjemmestrikkede teppet tullet rundt seg…. Raggsokker på…En kopp kakao i hånden..Varmen hadde bredt seg i rommet.. men ikke nådd HENNE … Brystet var sårt…tårene rant stille nedover kinnene…Tristheten lå fremdeles som en klo om brystet… Hun var alene….
Da plutselig hadde han stått i døren der…
Med øyne fulle av medfølelse og omtanke hadde han tatt skrittene inn i rommet…. Strøket henne over kinnet… Overøst henne med klemmer…Smilt… Ikke sagt noe…Han hadde bare sett på henne med øyne fulle av godhet.. Han hadde tent levende lys…puslet om henne…Da hadde hun kjent varmen …på innsiden…Hun hadde kjent varmen og den deilig behagelig følelsen bre seg ….treffe hjertet… Hun hadde kjent energien komme tilbake…
(Denne lille teksten er en samproduksjon mellom leserne mine og meg. Den ble laget i fjor høst. Jeg SKREV ordet VARME, og fikk innspill fra leserne på hva DE assosierte med ordet. Så skrev jeg novellen på bakgrunn og med FLEST mulig av ordene flettet inn. SIden fikk jeg bildene, som noen av leserne synes passet.)
Jeg kan love deg at jeg sto TETT ved sjøen, I Italia, Cinque Terre og tok dette skyggebildet. Det var 17. mai og jeg vaiet med flagget mitt og ropte HURRA!!