frodith

(Flere har begynt å skrive kreative tekster på bloggene. Det er skikkelig gøy at vi er flere her inne som gjør det.

Jeg har skrevet mange tekster her opp gjennom bloggårene, både ved hjelp av stikkord fra leserne, og noen ganger ved hjelp av bilder jeg får av leserne. Teksten over er skrevet ut fra et bilde jeg fikk av Utifriluft i januar. Og jeg har postet det tidligere. Hadde lyst på en liten reprise.)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Svart kan bli hvitt
Mørkt kan bli lyst
Smått kan bli stort

Det handler om hvordan man ser på det. Hvilken innstilling man har.

I dag har jeg hatt et lykkelig dag! Ikke fordi det i utgangspunktet er så “stort”, spektakulært, alternativt, dyrt, nytt, rart eller liknende.

Nei… dagen har inneholdt noe så “lite” og vanlig som en tur på kafe med niesen min og babyen hennes, og en tur langs Akerselva med de etterpå. Jeg trasker jo der titt og ofte, og niesen min er ikke dronningen liksom… Men for meg er dette lille og kjente så utrolig koselig. Det er jo hva man legger i innholdet som gir det mening og glede 🙂

Vi tok først en kaffe og litt annen drikke, før vi gikk på tur.

Jeg har hatt god kontakt med alle tante-barna mine opp gjennom årene. Niesen min og jeg har “hengt sammen” siden hun var 12-13 år. Flere turer til Sverige med bussen, for å shoppe. Vi har kost oss sammen alltid. Også da hun var 12 og jeg 40.

Vi har pratet om det meste, både da og nå. Nå hadde vi med oss verdens fineste lille baby-jente også <3

Solen har skint, fuglene kvitret, vi har spist is, elva har vist seg fra den beste siden, folk har badet i elva og livet kan ikke bli stort bedre. Livet kan ikke bli stort større, livet kan ikke bli stort lysere. I dag har jeg rett og slett vært ganske så lykkelig 🙂

Han gikk der foran henne på veien.
I utgangspunktet var de kanskje ikke så ulike. På et eller annet tidspunkt hadde de til og med liknet litt.

Nå gikk han foran der…. Nakken krummet, skuldrene lave, ryggen lut. Skrittene tunge, som om skoene var fulle av våt sand. Blikket stivt i bakken, kun avbrutt av små gløtt opp mot den blå himmelen.. for å se om det kom regn. Luggen lang, dekket ansiktet som forventet dråper fra oven..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

 

 

 

Hun noen skritt bak han. Småsko og varme spretne legger. Ryggen rett og kjolen lett. Flagrende, blafrende stoffer som tiltrakk seg sommerfuglene fra grøftekanten. Blikket mysende mot solen, kun avbrutt av små gløtt mot bakken for ikke å snuble i humper i veien. Øynene smilenede og smale som måker over en glitrende sjø.

 

På toppen av bakken delte veien seg i to. Han gikk med faste skritt den veien han hadde bestemt seg for. Faste men tunge skritt.. Som om veien var forutbestemt, og en vei han MÅTTE gå. Det tok litt tid før han enset at hun var borte. Det var først da han ikke lenger hørte lyden av spretne legger over sommervarm asfalt at han stoppet opp. Han snudde hodet med sakte bevegelser, som om hele verden ble båret på hans skuldre. Han snudde hodet og tittet etter henne.

Hun var ikke der lenger.
Hun hadde gått den andre veien. Der veien hadde delt seg i to.
Han kunne ikke forstå det. Kunne ikke forstå at hun hadde valgt den andre veien. Det kunne da umulig være riktig vei?

Da solen gikk ned over himmelen, og landet som en rød-oransje fersken i vannet, var det bare hun som så det. Selv om veiene hadde ført dem til samme sted. Til verdens ende.

 

(Jeg fikk lyst til å reposte denne lille novellen jeg skrev for et par år siden, siden jeg er litt fokusert på dette med å skape sin egen vei, eller sin “lyckliga gatan”..)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ble kanskje ikke så mye skutt i dag, etter jakten. Men som du sikkert har fått med deg HER, var det jo ikke den slags jakt vi skulle på. Men vi har “skutt” både bilder og stolper, så vi er fornøyde.
Poenget med stolpejakt er  like mye å trimme litt og aller mest å skravle og kose oss. Det har vi gjort i dag også så klart. Så har “fanget” mange gode øyeblikk med Mammaen til Lille Supermann.

En diger statue utenfor Munch-museet.

Og for at du skal se HVOR STOR den er, så måtte jeg stille meg opp med den 😀

Hodepinen har vært fraværende et par -tre dager. Jeg håper jeg klarer å få litt SKIKK på den, med aktivitet/ trim/ trening og kanskje litt fysio på sikt, siden forebyggende kom med så mye bivirkninger at jeg bare sluttet igjen. Krysser fingrene for at jeg finner en annen løsning enn piller på sikt 🙂

“Lykckliga gatan” var egentlig en sang av Anna-Lena Løfgren. Hennes tekst handler jo om de DEN handler om. Men jeg synes begrepet er så godt i seg selv.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Gaten eller veien er liksom livet da, i mine øyne. Veien vi går, fra start til slutt. Vi går som vi ønsker, rett fram, med små avstikkere, eller fram og tilbake om vi må. 

Hvordan blir det så en lykkelig gate, en lykkelig vei?

Vel… Det vil alltid være noen humper i veien. Man må hoppe over de, gå rundt eller egenhendig bruke litt kraft å spa de vekk. Det er ingen som kommer å fjerner humpene,  legger ut røde løpere eller bærer deg over hindringene. Det er mye eget arbeid. Noen av de beste vennene går sammen med deg, hjelper deg over, rundt eller bærer spaden en liten stund, men det er du selv som må gjøre jobben.

Med god egeninnsats kjennes veien lettere og lettere. Man vet hvordan man gjør hvis det dukker opp nye humper og hindringer. Derfor blir de sjeldnere og mindre. Man legger ikke så godt merke til dem lenger. Man legger kun merke til de dansende prestekragene i grøftekanten, småfuglene som leker sisten i vårgrønne trær, solen som smiler ertende bak rampete skyer. Sånn blir det en lykkelig vei. 

Lyckliga gatan…

Jeg er som du vet en rimelig dyktig jeger… Når jeg ikke er ute og jakter på rare fotomotiver, igangsatt av leserne mine… 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

… så er jeg ute og jakter på små triste menn…. 

Og når det blir vår og sommer, så er det nok en jakt som settes i gang: Stolpejakten!! Og nå er jeg i gang med den. Fra i dag! Siden hodet ikke har vært så verst et par dager er det fint å komme seg litt ut.  Jegeren i meg har våknet!  Gleder meg!

Skal møte Mammaen til Lille Supermann, og så er det i gang med å fange stolper. De er ganske uspiselige, men det skulle ikke forundre meg om vi får til en liten lunsj oppi all snikingen og jaktingen 😀

Snakkes!

Jeg har hatt en nydelig dag! Vært på jobben på besøk. Kjempekoselig! 

Etterpå gikk jeg hjemover. Turen til Majorstua er ca 5 km. Helt passe i varmen. Fin natur store deler av turen. Helt til jeg kom til Vigelandsparken. 

Der tok kulturen over så klart. 🙂 
Mye folk der i dag. 

Så i dag har jeg fått trim, luft, sol, natur og kultur. Ikke dårlig på noen timer 🙂

Har du hatt en bra dag? 

I vinter heklet jeg meg en “nyttårs-tunika”, med sparkende fargeområder, nesten som fyrverkeri. Tenkte det ikke var noe poeng å lage lue til. Jeg har ikke brukt denne svarte tunikaen så mye. Den har liksom bare hengt der og virket litt trist.. Kanskje den “savnet” noe…?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I vår heklet jeg meg en gul lue. Fant ut at jeg trengte flere luer pga dette med hodet og operasjonen. Måtte ha flere hodeplagg å veksle mellom. Jeg laget ikke noen tunika til den i gult fordi jeg tenkte at jeg hadde så mange tunikaer akkurat da… Jeg har ikke brukt den gule luen SÅ mye. Den har liksom bare ligget der mye, og virket litt som den ikke var helt “med”.. Kanskje den “savnet” noe…?

I dag “fant de hverandre”!
Det var et litt tilfeldig møte, men plutselig var det helt KLART at det skulle være de to. Sammen. Kjærlighet ved første møte 😀 Svart tunika og gul lue. Det nye paret 😉

“Gode venner er engler som løfter oss opp igjen når våre vinger har glemt hvordan det er å fly.”
(Sitat: Nils Bredesen)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette sitatet fant jeg i dag, og likte det så godt at jeg ville dele det med dere 🙂 Innimellom kan vi jo alle glemme litt hvordan det er å fly. Man flakser og flakser en liten stund, men stuper så plutselig pladask i bakken. Og der kan man bli liggende. Vingene er som klistret til kroppen, og vi har ikke nubbsjans. Man ser seg kanskje litt fortvilet rundt, prøver igjen…men det er som om hjernen har glemt hvordan det gjøres. 

Og så er de der… englene.. De aller beste vennene. Og løfter deg opp. Vi kan alle trenge noen engler rundt oss. Vi kan alle trenge noen innimellom, som viser oss hvordan man gjør denne flyvingen. 

Les også gjerne: 

Hodet er ikke gjennomsiktig   og Oppvåkning, ny vår og nye spirer

Bare minner om: 

“Hodet er ikke gjennomsiktig.. Tankene kommer ikke  med lyd, hvis du ikke “går inn for det”. Kjærlighet må vises skal den merkes” 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt