frodith

Vi barel takke deg som er innom  og titter på bloggen min. Jeg synes det er SÅ kos at du kommer. Og ønsker deg en god natt <3

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

…for å vise deg noe fint <3

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Herlige himmelen i dag tidlig..

Fine høsten på utsiden…

….og det minner meg om….

Har du husket Høstutstillingen min? Hm…. 😉 

Jeg har fått inn noen fiiiine bilder, men venter på flere…. Så da stikker jeg bare innom og maser litt da, sånn i hytt og pine…

For deg som ikke vet hva det gjelder: Her er invitasjonen, og ALLE kan være med. Om du har blogg eller ei 🙂 

Har onsdagen behandlet deg pent?

Har du noe du gleder deg til fremover? Forutenom Høstutstillingen mener jeg 😉

De to…. hadde sittet der…tett sammen…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Han litt lent mot hennes side… De hadde sitter der en kald høstdag…og tittet utover vannet som lå der blikkstille med en liten morgendis på… Hans ruglete hånd hadde ligget over hennes der han satt lent mot henne, og han hadde  kjent varmen fra henne gjennom golfjakken… Det grå håret hennes  blafret lett på pannen hennes, der en lun høstvind strøk forbi..

De hadde tatt seg en kaffekopp der nede…Bladene fra trærne hadde dalt ned og lagt seg rundt føttene deres…inntil den lille vinden traff bladene, virvlet dem opp og la dem i små hauger på skuldre, fang og hår…

Han husket det godt.. Han satt der ennå..Han lente fremdeles kroppen mot hennes stol…den siden der HUN hadde sittet… Hun satt ikke der lenger… Han kjente ikke lenger varmen fra henne… Han kjente seg forlatt og ensom…. Da hun ble borte, og livet bare var HAN, reiste han….fra huset med de hvitmalte  gjerdene…. fra hagen med det høye gresset… Fra stolene som sto nede ved vannet… Han bare dro…

Nå var han tilbake… huset sto fremdeles der tomt…Ingen hadde flyttet inn…. Ingen hadde klippet gresset, malt de slitte gjerdene… eller gitt de værbitte stolene et strøk….

Han satt tungt på stolen “sin”, lente seg mot hennes side…og han følte nesten som DA…..kunne nærmest høre musikken fra den tiden de var to….Hørte musikken, den glade latteren fra menneskene som hadde vært der i deres utallige hageselskaper…kjente lukten av reker, hvitvin og frukt som hadde bugnet på bordet der borte….  Han kunne nærmest kjenne malingslukten fra stolene…nymalte som de hadde vært den gangen…

Han rettet seg opp og  satte seg litt tilbake i stolen, kom tilbake til seg selv…og dagen i dag… Han hørte plutselig  glade barnestemmer som ropte oppe ved huset.. Han snudde seg og så en liten familie komme syklende forbi huset der oppe….De stoppet.. gikk av syklene… tittet fornøyde ned mot mannen på stolen i strandkanten.. snakket med høye energiske stemmer…om verdens vakreste hus..om hvitmalte gjerder og hageselskaper..

Han lukket øynene igjen…og kjente en fred fylte seg…

 (Dette er en historie jeg laget  og la ut tidlig i våres en gang…… Den ble laget på innspill fra leserne mine, små stikkord/assosiasjoner jeg fikk fra dem når jeg la ut bildet over her,noen dager i forveien,  og spurte: Hva tenkte du da du så dette bildet?  Så fikk jeg inspirasjon av stikkordene og laget den lille teksten. Jeg har nylig lagt ut et nytt bilde, og fått innspill og stikkord fra mange på det bildet. Og det er i skriveprosessen. Men jeg ville gjerne bare ta en liten reprise på noen av de “novellene” jeg har skrevet tidligere her  inne 🙂 )

Har du hatt en bra høstdag?

Er det hektisk hos deg om dagen?

Hun satt der…. helt musestille… Gjemte seg… Satt bak busken og den tunge, tunge porten…

Hun hadde sittet der i tussmørket….i det begynnende morgenlyset, med beina tett oppunder seg…. nattkjolen godt tredd over knærne for liksom å holde varmen litt i det fremdeles morgen-duggete gresset… Hun hadde tittet utover elven, og sett en trestokk bevege seg…. Hadde sittet og  speidet utover der så lenge, med beina slik, at beina hadde dovnet bort og den store, digre stokken ikke lenger var noen stokk men en alligator som gled fram i det stille morgenmørket…. Håret hadde hengt stivt nedover siden av ansiktet hennes, ikke et hårstrå hadde beveget seg….hun hadde knapt pustet… ikke en bevegelse….Var det ikke noen elefanter hun så borti skogbrynet der også?…. Fantasien løp mens hun satt der og knuget om knærne… Det lille heklejakken hun hadde tatt på i farten var ikke på langt nær varm nok, når de skumle tankene kom… Hun hadde bare grepet den i all hast da hun oppdaget at DE TO var borte…. og at hun var alene i huset…Det store, digre huset… Den lille sengen ved vinduet hadde føltes altfor stor da hun våknet og oppdaget at DERES seng var tom… Hun hadde bare revet tak i bamsen, kastet på seg den lille heklejakken og stormet ned de store steinete, flate trappetrinnene… Løpt ned mot elven, og plassen sin…. passet seg for å ikke plumpe uti elven….der hvor plassen hennes ble litt smalere….Hennes hemmelige plass…

Og nå satt hun her…litt oppskaket og forsøkte å holde varmen… Litt skjult bak den frodige busken, og den tunge smijernsporten… tittet mellom det kalde jernet og bladene på grenene som hang over elven.. og prøvde å skjelne mellom stokker og alligatorer…

Solen steg  sakte opp bak løvverket der, og i det begynnende lyset kunne hun se en båt komme sigende…Stille ..stille… Den fløt nesten umerkelig framover i det blikkstille vannet, kun avbrutt av små plask når årene traff vannet…. Kun avbrutt av de hviskende stemmene som nådde henne.. I båten satt de to…Han ved årene…hun lett foroverlent på det nærmeste setet… Han i tøfler og slåbrok, hun i sin lange morgenkåpe, med føttene stikkende ut på nedsiden… barbeinte føtter…  Og selv om det var langt unna, kunne hun se blikkene de sendte hverandre…Milde, ømme…Fulle av kjærlighet… Solen nådde over toppen på de lave trærne som sto langs elven, og strålene fant henne som satt der gjemt i buskene… Hun kjente varmen fra solen…. og fra innsiden….Kunne ta av den lille jakken… Satt der i nattkjolen og i all spenningen og gleden…. Og ventet på at de skulle komme fram til plassen HENNES…

Gledet seg  til at de fikk øye på henne, at de milde øynene ville treffe HENNES… Da skulle hun hoppe ombord, og stille ,stille sige avgårde sammen med dem….

 (Dette er en historie jeg laget  og la ut tidlig i våres en gang…… Den ble laget på innspill fra leserne mine, små stikkord/assosiasjoner jeg fikk fra dem når jeg la ut bildet over og spurte: Hva tenkte du da du så dette bildet?  Så fikk jeg inspirasjon av stikkordene og laget den lille teksten. Jeg har nylig lagt ut et nytt bilde, og fått innspill og stikkord fra mange på det bildet. Og det er i skriveprosessen. Men jeg ville gjerne bare ta en liten reprise på noen av de “novellene” jeg har skrevet tidligere her  inne 🙂 )

I dag har jeg listet meg rundt igjen…. I

Jeg har rett og slett sneket meg…. helt usynlig nesten…. innpå folk…Og tatt bilder av dem…uten at de merker det en gang…

Og hadde de merket det, tror jeg neppe jeg ville fått meg en på tygga likevel…Fordi jeg har jo bare tatt bilde av SKYGGEN deres…Og DET kan man vel ikke saksøke meg for…Kan man vel…?  😉

Her er dagens fangst på skygge-fronten… Hektisk  aktivitet i  T-bane-området…

Og du – mens jeg har deg her….Har du husket på og ta bilder til HØSTUSTILLINGEN?

Jeg  har fått inn noen bilder, men venter spent på flere 🙂

Hvis du lurer på hva Høstutstillingen er, så kan du se på den lille invitasjonen under her. OG/ ELLER trykke på linken over. Så kommer du til en mer nøye forklaring om det trengs 😉

Håper mange har lyst til å være med! Jo flere bilder som blir med, jo morsommere utstilling/konkurranse 😉

Tassende føtter på plankebordene… inn i ullsokkene, og gummistøvlene… vindjakken lett slengt over skuldrene…..

Skynde seg ut….må tisse… Lett damp ut av den åpne munnen…som små tåkedotter.. små vanndråper i lufta…ikke regn…men vått likevel…rått…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ikke en lyd…sola på vei opp…

Da ser hun det… Nesten som penselstrøk… Som om Tidemand & Gude hadde vært der på natterstid og malt det hele… Et eventyr.. Litt Trolsk…litt mystisk.. fortryllende…

Hun står helt stille…en fisk vaker i vannet, og små ringer brer seg, en kort stund…så er de borte… Et rådyr kan skimtes, såvidt pustende, halvt i skjul bak et tre..

Hun kjenner en ro… Rører seg ikke, i frykt for å lage endringer i bildet..som er blitt malt… De røde høstbladene, ligger som en skarp kontrast på bakken mot den grå rimete bakken.

Hun tenker på drømmen sin…om sin egen lille øy… med et tårn…hvor hun klarer seg med fiskestangen, der alene, båten har forsvunnet… og hun er alene der på øya…og må klare seg til hun blir funnet…. Hun filosoferer over livet og hvordan det er blitt…. og tenker at livet var enklere…før… da hun var yngre….Hun tenker på Muumitrollet og de gode følelsene DET hadde gitt…den gangen….Nå er alt blitt anderledes…

Så kvepper hun til igjen… våkner av drømmen der hun står…En fugl skriker lavt…som om den skjønte at bildet ville bli endret om den laget for mye uro… ETT kort skrik..så blir det stille..

Sakte trekker hun jakken tettere omkring seg… Det kjennes som om det blir kaldere i luften… Hun hutrer lett.. Ser langt utover vannet… ser igjen store ringer i vannet… Vannet er blitt mørkere… Det er dypt..og ringene brer seg stadig lenger ut… Likner ikke den lille øya litt en veldig stor skilpadde…? Fra en helt annen periode….Hårene reiser seg på armen, og hun trekker jakken enda tettere om seg.. Svake plopp høres i vannet… og hun aner at dette må være en STOR fisk…. om det er en fisk i det hele tatt….   Tåkedottene blir flere…og tettere…. De nærmer seg henne som står der i vindjakken, nattkjolen og de tykke ullsokkene… Vannet er nesten svart nå… Jakken hjelper ingenting… Hun er blitt våt i det lange håret…Det kruser seg rundt ansiktet… fuktig…  Hun blir trukket nedover mot det mørke  vannet..nærmer seg med små skritt… motvillig… som om noen trakk henne… Hun vil ikke lenger være der… ønsker å snu… Noe drar henne likevel framover…Små, sakte steg… som på puseføtter…. det er umulig å høre skrittene hennes…  Øynene ser langt ned i det mørke vannet….  I avgrunnen.?…Er det ikke noe der nede?……noe som beveger seg.?… en grønn skikkelse….? Kunne det være…?

Hun blir stående… som forstenet…kan ikke røre seg….  Håret i store flak nedover ryggen…Lar bare hendene henge slapt ned langs siden…venter på det som skal skje…. Og der helt nede ved kanten av nattkjolen hennes, nede ved anklene hennes…..kan man se den litt buskete enden av halen som stikker ut...

(Dette er en historie jeg laget  og la ut 30. mars.. Den ble laget på innspill fra leserne mine, små stikkord/assosiasjoner jeg fikk når jeg la ut bildet over og spurte: Hva tenkte du da du så dette bildet?  Så fikk jeg inspirasjon av stikkordene og laget den lille teksten. Jeg har nylig lagt ut et nytt bilde, og fått innspill og stikkord fra mange på det bildet. Og det er i skriveprosessen. Men jeg ville gjerne bare ta en liten reprise på noen av de “novellene” jeg har skrevet tidligere her  inne 🙂 )

Håper du får en trolsk dag! <3

Det går en del i silhuetter her om dagen..

.Fordi det er gøy å tegne.. fordi jeg lærer noe nytt av det…Fordi det skaper en stille og god stemning i bildet… Fordi jeg kjenner meg oppløftet når jeg holder på… 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hvordan følelse for du av slike sihuett-tegninger?

Hvordan har din dag vært? Stille og roiig? Eller aktiv og hektisk?

Og det sier jeg også…. Det er kanskje små ting for deg…men for meg er det stort, når jeg finner fine motiver å ta bilder av. Og spesielt nå om høsten…når verden farges i de fineste farger, som om vi levde i et stort oljemaleri. 

Jeg rusler rundt i gatene, titter i kriker og kroker, lusker NESTEN inn i hagene til folk, og finner stadig nye vinkler som fungerer. Og da blir jeg så glad. Og jeg føler meg som Askeladden. 

Og siden jeg ikke får være med på Høstutstillingen min selv, så koser jeg meg med litt bilder nå i forkant jeg da 🙂

Her er det jeg fant i går.

 Et hus nesten dekket av røde blader..

 Herlige farger mot blå himmel..

 
Utsnitt…

Blader i brann…

Er du som Askeladden innimellom?

Liker du å ta bilder?

Jeg har fått mer og mer sansen for tegninger på veggen… 

Gjerne en 3-årings streker i smug på bak sofaen… Men også forsegjort Grafitti på mer eller mindre lovlige vegger..

I dag ruslet jeg gatelangs, luftet hjernen og fant nye og for meg uoppdagede steder….  og noen nye og fine grafittier 😉

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dalton-brødrene (Lucky Luke) 😉

Ulv? Rev?…

Kunstnere i aksjon, ved ungdoms-kulturhuset Hausmania..

 Fargerik, med sterkt uttrykk…

Og en hel vegg malt i et for meg nytt strøk…ellers fritt for grafitti…

…Og den speilte seg så kult i bilen her, så det MÅTTE jo med 😉

Liker du grafitti?

Er det mye grafitti der du bor?