Det er varmt her… nesten litt lummert.. Og hjernen ligger LITT i dvale om dagen kjenner jeg.. deilig dvale… Men kreativitet og håndverk klarer den alltids å styre hendene til å drive med.. I det kreative hjørnet har jeg de siste dagene laget en bitte-liten pompadour-veske, som er på vei til Livsrom.. Den var premie i en konkurranse her på bloggen..
Et lite bånd som går gjennom hele vesken, knytt foran, som pynt, og dras ut bak, som snor å holde i. Litt hullemønster på toppen, løkker, som pynt.
Ellers har jeg laget et hals-smykke eller armbånd.. Dette er laget utifra veiledning jeg fikk hos Englas.blogg.no. Prøvde meg på et svart denne gangen, med fløyelsbånd. Det blir litt røffere, enn det jeg tidligere har laget i turkis.
…..som gjorde seg klar for en litten sommerturnè? .. De som har kjent meg en stund her inne vet at dette er Vaniljeogpepper. Hun fikk så fryktelig lyst på en ferietur rundt til ulike bloggvenner..Hun gjorde seg klar med briller, hatt og hamburger, øvde seg litt en dag på togreising og annet tur-opplegg (les HER ). Jeg ordnet med billett til forskjellige kanter av landet og posten har vært så grei å ta vare på henne på stasjonene mellom de ulike bloggerne.. Desverre kunne jeg ikke unnvære henne hele høsten., så jeg har ikke gitt henne billett til alle bloggvennene, men hun har fått billett til 11 forskjellige og hittil har hun vært hos 5 forskjellige bloggvenner, og jeg tipper hun er på reise videre snart til neste.. Jeg har mistet oversikten over hvor hun SKAL, har glemt rekkefølgen selv… Men sånn et par ganger i uka, har jeg sett hun dukker opp på bloggene rundt omkring, og viser hvor fint hun har hatt det.. Jeg velger å lage en kort smakebit over hva hun hittil har gjort i ferien sin, så alle bloggvennene mine som ikke kjenner disse andre bloggerne, likevel kan få se LITT av hva hun har bedrevet 😉 (bildene er lånt rundt hos de ulike bloggerne) Det som er litt å merke seg for de som har hatt besøk av henne, er at : Når jeg ser hvor fint Vaniljeogpepper har hatt det rundt om kring, så vet dere hvem som kommer på ferie-turne NESTE GANG? Dere skjønner det, ikke sant? Det er ikke lenge før Frodith banker på døra kanskje 😉
Dere som kjenner bloggen til Kjersti vet at hun er proff på baking og matlaging. Og her har altså Vaniljeogpepper fått kaste seg over en skål med det hun kalte mislykkede kaker… Eller var det Vaniljeogpepper osm hadde ødelagt dem…?
Vaniljeogpepper fikk seg selvfølgelig en fin venn i Bonnie 🙂 en mye omtalt hund, som jeg kjenner godt av omtale, men Vaniljen fikk altså treffe både henne og Kjersti før meg 😉 Selv om jeg treffer Kjerrsti om et par uker da..
Hos Lisbeth var det mange venner å få. Kaysa, hunden til Lisbeth tok seg godt av Vaniljeogpepper. Men det morsomste var jo at hun møtte en av sitt eget slag. Jammen godt hun hadde pyntet seg så mye før hun dro 😉
Disse var helt klart uadskillelige, og den lille sorte tok fint farvel før hun dro har jeg skjønt 🙂
Etter Lisbeth, måtte hun reise en liten bit lenger, og turen gikk til Wotka.blogg.no: Hanne har tatt en liten bloggpause i sommer, men hun måtte inn med et lite innlegg om dette 😉
Her fikk hun hilse på både den ene og den andre, og hunden Wotka hadde lyst å sette henne litt på plass, og vise hvem som var sjefen… Men alt gikk fint før dagen var over..
Perlevenner til slutt..
Hun var og klatret litt i grillhuset til Hanne.. og fikk snust på litt av hvert….
Og hun fikk kost litt med både Gubbelure og HANNE, før hun dro videre til
Hos Flaggermusvinger fikk hun en veldig spesiell opplevelse. Hun ble smuglet i veska til min bloggvenn INN på en Opera!!! Tenk det da 🙂 Hun har sett Carmen, og det har IKKE jeg..
Det er ikke lov å knipse bilder på operaen Carmen, men Flaggermusvinger ventet HELT til slutt, og fikk knipset et lite bildebevis som Vaniljen kan skryte av når hun kommer tilbake hit.. For det er jo ikke til å ta feil av, hvem som stikker snuten opp av vesken her..
Takk til alle som har tatt så fint i mot henne SÅ LANGT 🙂
I sommer er jeg igjen på mitt tradisjonelle besøk på “Fredrikstad Spa og Helsefarm”… Ikke hørt om det før? Ha-ha, kanskje ikke så rart… Det er nemlig helt privat… Det betyr egentlig at hver sommerferie, og i andre ferier ogå drar jeg og besøker min venninne. i Fredrikstad. Vi får sånne helsekick av å være sammen av en eller annen merkelig grunn, for du fant nemlig ikke latere og mer usunne jentunger enn oss to da vi vokste opp.. Vi gikk ETT år på fotballtrening, og DET var DET liksom.. satt for det meste på benken og skulte, og synes IKKE trening var moro.. Så hva var det egentlig som skjedde da vi rundet 40?
Ute i gangen hjemme hos meg står det nå,som regel, 3 par joggesko, der det før sto Dr Martens… Disse joggeskoene har faktisk fått kjørt seg litt de seneste årene … selv om vinter og vår dette året måtte gå før de fikk litt tiltrengte lufteturer..Men så var det altså klart for sommerbesøk i Fredrikstad, og VIPS var hele kofferten full av treningstøy igjen.. Vi ler så tårene renner oppover i bakkene der, når vi hiver etter pusten, og minner hverandre på hvor utrolig utenkelig og komisk dette er… Og at om noen hadde fortalt oss i 16 årsalederen at vi skulle løpe side om side her, FRIVILLIG, selv ETTER at pusten har begynt å høres ut som en strandet hval, så ville vi ALDRI trodd dem….
(dette er altså FØR joggeturen…. da sitter smilet løst… Det er mer gjeip etter endt tur… 😉 )
Vi er blitt morgenfugler på vår hals begge to også, etter vi fylte 40…, og det er nesten like komisk… VI våkner kl 7 begge to, og er HELT klare for verden.. På med treningstøy, spise litt frokost og ut i skogen..Og de to-tre dagene vi kjører helsefarm, så går det i salat, frukt, knekkebrød og KUN mørk sjokolade.. Vi kjører stramt, nærmest nazi-regime i to-tre dager, der det ikke er snakk om PLATER med mørk sjokolade, men kun EN rute.. og når våre veier skilles er vi tilbake på galeien igjen, med is og baguetter…I hvertfall jeg:-D
Innbakt i spa-oppholdet er soling, ordning av negler, smoothie-spising, wordfeud, dvd-titting og masse masse skravling :- ) så det er kjempekoselig og godt for kropp og sjel. I tillegg er jo Fredrikstad en herlig by, så det blir alltid noen turer langs brygga, i gamlebyen eller i skogen..
Så nå er energien oppadstigende, og jeg er klar for å prøve å begynne litt tramping langs veiene i Oslo igjen også 😀 Det er veldig OK å kunne løpe til banen eller trikken, uten å få hjertet ut av halsen, og trikkedøra i fleisen… Så målet er egentlig bare å få bra nok kondis til å kunne løpe til trikken i tidlige morgentimer.. Og akkurat etter DETTE året er dette ikke tilfelle… men som sagt, formen er oppadstigende… Så alt virket såre vel her på helsefarmen, i går da vi planla dagen i dag…. Ble drt ikke strandvær, så ble det nænærmest en GLEDE å trene litt! !…I nesten.. Vel, det var helt til den personllige trenrren 😉 (min venninne) begynte å true med styketrening… Da ville jeg plutselig rømme litt…flykte fra hele campen..ha-ha… Flaks at solen skinner og det ser ut som det blir stranda 😉
Ellers har jeg syslet med litt kreati tankegang, har kjøpt inn diverse til å lage flere smykker med utgangspunkt i måten disse aarmbåndene ble laget.. setter i gsng produksjonen når jeg er tilbake i Oslo 😉
Har du samme forhold til trening nå som du hadde i ungdomsårene?
Er det sånn at vi alle går og gjemmer oss litt?… At vi setter på oss masker og spiller en annen en de vi er? Jeg snakker ikke her om teater, hvor de fysiske maskene er noe man tar på seg, man øver inn en rolle og så ER man en karakter for en liten stund… Ei heller er det snakk om karneval, hvor man gjemmer seg litt, og får mulighet til å leke litt, uten at noen ser rart på en fordi man er voksen..
Hvis man snakker om masker, som en metafor, så kan jeg vel si at jeg tror alle i NOEN grad har et SNEV av maske.. At ingen står HELTl åpen og sårbar, avkledd, uten noen form for “beskyttelse”. Om man skal kalle det MASKE eller noe annet, kan vel diskuteres. Men vi har alle noe vi ønsker å skjule kanskje.. Vi har alle en side vi ikke liker så godt, som vi ikke har lyst å sette fram i lyset.. Eller vi har en anne side, som vi liker noe bedre, som er litt greiere å ta fram i dagslys,for å representere enn selv.. Og det kan vel ikke være noe galt i det? At man har en form for beskyttelse, fordi erfaring etter å ha levd en stund tilsier at man skal ikke stå HELT “naken” der.. Man kan allikevel være ærlig, og på en måte forsøke å bli det beste av seg selv..
Jeg ble her om dagen litt mer bevisst den mer FYSISKE siden av dette med å “skjule seg”. I en artikkel på nett beskrev en dame, sikkert en Hollywood-dame, at hun ikke kunne gå ut uten sminke… ALDRI!! Omtrentikke utenfor soverommet. Hun var en fantastisk flott dame, med DEN kroppen, og selvfølgelig et fantastisk ytre sånn ellers også.. MED sminke da… så klart. Hun mente at det var kun folk under 20 som kunne gå uten sminke, og samtidig se bra ut. Hun var selv rundet 40, og masken måtte altså på, så fort øynene spratt, for å tore å gå utendørs… Så da lurer jeg…er dette også en form for maske? Er det virkelig sånn at vi ikke kan bevege oss ut i verden, uten kunstige tilføringer, for å klare å føle oss vel? Er vi avhengig av å se anderledes ut enn det alderen har gjort oss til? Er vi så vant til dette andre ansiktet, at det må til for at vi skal føle oss HELE, også på innsiden? Det er skumle spørsmål, og kanskje ikke noe vi verken VIL eller KAN svare på, sånn med en gang..
Jeg synes imidlertid det er litt trist, hvis det er sånn at mange kjenner på at de ikke KAN gå en tur i butikken eller på en tur i skogen, uten å ta på masse sminke. At man ikke er bra nok, naturlig… En ting er at man LIKER BEST å ha litt sminke, jeg synes også det er fint, men jeg KAN gå ut uten… 😉
Vel… denne gangen var det ikke snakk om “De Tre bukkene Bruse” ,, men de to prinessene som skulle til seters… Vel, egentlig var de ikke av kongelig blod, og å dra til seters for å gjøre seg FETE, trengte de jammen ikke heller… Men av og til kunne de virke litt som noen “skygger av seg selv”, (ha-ha) ,så en liten tur til seters trengte de uansett… (søsters og jeg på vei til Ullevålseter 😉 )
For å komme til seters måtte de forbi et stort vann… (Sognsvann…)
… hvor små prinsesser kunne hoppe fra vannlilje til vannlilje, uten nesten å bli våt på føttene en gang…
Vel… litt verre hadde det vel vært med de store føttene våre i strørrelse 41….
Prinsesssene måtte gjennom en stor skog…
Hvor vakre blomster sto tett-i-tett i veikanten…
Og det er ikke BARE lett å kave seg gjennom disse blomsterengene, for “små, skjøre prinsesser” som oss…. Smørblomster og sukkertopper rekker helt til himmelen, og man trenger en tøff ridder til å hjepe seg å kappe ned disse for å komme fram…
For å nå HELT fram til seteren, må prinsessene forbi en stor skummel hest….
Så man trenger å tøffe seg litt opp først, med et lite falskt og påklistret smil… “HER KOMMER JEG…”… liksom…
Den store skumle hesten ser ikke så farlig ut LANGT i fra… men som du sikkert vet er DENNE prinsessen VELDIG redd for hester… Om det er noe jeg er redd for i det hele tatt… fordi jeg er jo egentlig ikke redd for NOENTING.. men altså hester…. de er jeg LITT redd..
Noen synes kanskje det er “å ta litt VEL hardt i å kalle dette en hest… men du kan vel se hvor vill og gal den er der den kaster med halen og graver med foten… For små, skjøre prinsesser som meg og min søster, er denne hesten HEST NOK…
Prinsessen prøvde å ufarliggjøre den litt med å lage en litt romantisk ramme der oppe ved seteren.. (må innrømme å ha brukt zoom her, ha-ha….)
For å komme INN på setern, måtte prinsessene gjennom den stor testen: Klapping av hest…
1) En litt forsiktig tilnærming er alltid lurt… For ikke å virke skremmende… for DEN altså 😀
2) Man kan nærme seg bittelitt, hvis man bare slenger litt på egen hestehale, som jeg gjør her… Og later som man er en venn… I tillegg til å stå litt lett, tilsynelatende henslengt… for å inngi tillit..
3) Det siste skrittet er selve klappingen… Lene seg litt framover, mens beina blir igjen langt der bak… strekke en hånd LAAAAANGT fram… og ta på manen… Testen er gjennomført… Klappet og klart.. Snart klar for seteren…
Bare et siste lille bevis på HVOR NÆRME jeg var… Og her har jeg IKKE brukt zoom… slå DEN da…!
Med den andre lille prinsessen måtte det litt bilde-manipulering til… ha-ha… for hun er om mulig enda mer redd enn meg.. Hun står langt i fra, og “later som” hun klapper den… men det får gå… Får inn på seteren skulle vi 😉
Etter å ha gjort seg fete på seteren, kom de langt om lenge til en bru… der sikkert både De Tre Bukkene og andre hadde gått før oss…
Et lydløst “Skrik”, en bønn om å gå hjemover igjen…. 😉
Tilbake ved vannet der vi startet, var været snudd, og trollene var kommet ut… Det buldret fra “OVEN”, og det var rett før det kom settende både troll og sinte guder ut av skogen.. så vi skyndte oss ned mot den trygge byen igjen 😉
Og Snipp, Snapp, Snute…. så var det eventyret ute… <3 (
(uttdrag fra lørdagseventyret med søsteren min 😉 )
Jeg la ut en Frodith-nøtt i går, der jeg spurte om noen kunne gjette hvor jeg skulle på mini-ferie 😉 Og jeg hadde byvåpenet/våpenskjoldet til kommunen og noen private bilder. Det kom inn ET og samme svar fra alle som sendte inn, så her måtte jeg trekke mellom de som gjettet.
Svaret var Fredrikstad 🙂 Jeg tar en mini-tur til Fredrikstad: bading, soling og koselig besøk hos venninnen min <3
Jeg er sikker på at det er noe foreldrene henes må ha tenkt, da de ga henne navnet…Jeg har forstått at navnet hennes er svensk, og litt vanlig der, men det er noe mer i det også… Jeg er sikker på at av og til så treffer man bare så VELDIG med et navn.. Av og til sier barnet, den lille babyen selv, fra, om hva det skal hete.. Fordi av og til så STEMMER det så veldig..Engla må ha formidlet klart og tydelig fra fødselen av at hun VAR en Engla.
For damen det er snakk om her, har noe udefinerbart over seg… slik jeg klarer å oppfatte henne gjennom bloggen hvertfall… Noe som hvertfall JEG forbinder med engler.. Noe litt vevert, snilt, varmt og tankefullt… Noe som har en MILD framtoning.. et litt mystisk, hemmelighetsfullt smil om munnen… Ikke helt ulikt en hulder… men ikke helt DET heller… Noe litt mer flagrende og LYST enn det.. Vi snakker her om fineste ENGLA
Engla har nemlig bursdag i dag… Og hun har ikke akkurat bråket høyt om det, og det var jammen nesten så det gikk meg “hus forbi” som det heter.. men i grevens tid fikk jeg det med meg.. 🙂 Engla bor med verdens fineste Lykkeliten på landet. Der driver hun med allverdens kreative sysler, i de små periodene når Lykkeliten tar seg en liten høneblund. Engla lager de fineste ting. Hun er superflink med heklepinnen, enda hun (som meg) begynte i våres, og har ikke trent lenge.. Men hun har heklet de fineste fillryer
og hun lager herlige smykker av toppen på brus og ølbokser…
i tillegg til en hel masse andre fine ting som hun lager <3
I tillegg til å lage disse vakre tingene, er hun gavmild meg sin kunnskap, og lager flotte veiledninger på bloggen sin, til hvordan vi andre kan klare det :.-) Det har hjulpet MEG hvertfall.
Engla har som beskrevet overfor noe vevert, lyst, mystisk og vakkert over seg. Hun virker i tillegg tankefull og reflektert, da hun ofte har små innlegg i kategorien Ord for dagen… der hun tar opp små ting som opptar henne, eller som hun bare undrer seg over og stiller litt spørsmål rundt. Engla elsker turkis og lilla, og hun elsker sommerfugler.. Og det skjønner jeg godt, for det er noe sommerfuglaktig over henne også. Fargerik og med små lette touch på bloggen sin. Henes livsmotto er:” Dette har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert”
Kjære fineste Engla:
Gratulerer med dagen! Håper den blir strålende med familien din og selskapet du skal ha 🙂
Selv om jeg vet du har bakt selv, spennende kaker som du helt sikkert klarte å bake,fordi du aldri har gjort det før, så får du allikevel her en liten cyber-kake fra “Frodihts bakeri” 🙂
Stor bursdagsklem fra meg <3<3
Og til deg som leser dette: Har du ikke før besøkt Engla, så bør du gjøre det i dag :-). Og gå siden ut i sommersolen og kos deg 🙂
Cashew, peanøtter, paranøtter, machadamian-nøtter… eller ganske enkelt en liten Frodith-nøtt?
Merker det har blitt noen uker siden nøtte-butikken stengte 😉 Så her kommer en… Jeg skal på en liten mini-ferie på mandag. Blir borte bare et par-tre netter.. Og jeg har vært der mange ganger før. Jeg drar dit med tog, og det tar bae en times tid….
Det blir en bitteliten premie, til den som klarer å finne det ut… Er det flere med samme svar, blir det trukket av de riktige svarene… Hjemmelaget premie 😉
Skriv svaret ditt i kommentarfeltet eller meldingsfeltet. Frist til klokka 8 i morgen tidlig..
Jeg kommer med svar og vinner i løpet av morgendagen 😉
I går var jeg bittelitt turist i egen by.. Det er ikke ofte man går sånn og titter i egen by.. Som regel har jeg det travelt… skal på jobb… fyker av gårde..STÅR på trikken, under den svette armhulen, til mannen ved siden av.. Får trikkedøra midt i nesa, selv om man ER på plattformen når trikken kommer… Løper gjennom butikker med dumme selvbetjent-automater, med skuldrene oppunder ørene… Har ikke tid…ikke tid til å se til høyre… på de små jentungene som bader i fontenen.. Har ikke tid…ikke tid til å se til venstre.. på duene som hopper i vannpytten etter regnskyllet som kom… Har ikke tid til å se bak meg…. der statuene spreller og sparker og BER om oppmerksomhet… Har ikke tid…ikke tid… Skynde seg -skynde seg… Trikken og toget lager lyder som likner….skynde seg-skynde seg…. Svisj….skvik… svisj….
Men NÅ er det sommer og ferie… Og NÅ har jeg tid.. Jeg løper ikke i det hele tatt.. Jeg KAN faktisk ikke løpe nå… Har kommet helt ut av dette med jogging… Men DET er en annen sak…. Nei, poenget er at jeg TRENGER IKKE løpe… Jeg vandrer rundt, i sommerkjoler og sandaler… med fotoapparatet i hånda, en liten sekk på ryggen og med ansiktet OPP. Jeg har tid til å titte både til høyre og venstre, og det er jammen flaks for det er lettere å forholde seg til alle bilene også da 😉 Og når jeg går sånn og titter så slår det meg at jeg har egentlig aldri SETT ordentlig på statuene på Eventyrbrua.. Den som går over akerselva,og skiller Grunerløkka fra Oslo sentrum…også kalt Ankerbrua.. Og det er jo helt utrolig rart.. At jeg aldri har sett dem… For jeg har BODD rett over den brua, med utsikt fra balkongen… rett ned på brua.. Men når du bor sånn, midt i det hele, så SER du egentlig ingenting heller, akkurat som du i hverdagen ikke har TID til å se noe som helst…. Jeg har LEKT på brua der, i voksen alder, da jeg kom sent hjem etter en natt på byen… Og statuene måtte prøves ut… Men jeg har som sagt aldri SETT dem… Men i går så jeg dem.. Gjennom turist-brillene… Og selv så irrete de er etter tidens gang, som det heter… så er de så fine der de står… De er så livlige, det er fart og action i alle sammen, det så jeg gjennom de fine turistbrillene..
Figurene har stått der siden 1937, så ikke rart de er blitt litt grønne etterhvert.. De er i bronse, og det er billedhuggeren Dyre Vaa som har laget dem.. Tenk all historien som har kommet og gått mens de har bare STÅTT DER : krig, etterkrigstid og store omveltninger.. Og de har bare stått der og vært tilnærmet like hele tida..Og de STÅR egentlig ikke, men er i “full fart” på brua over elva, som resten av byen er de “i fart” på en måte..
“Vesle-Frikk”…. dere husker han med fela som spilte og spilte så de andre kunne ikke stå i ro, så lenge han spilte… Som livet i byen… Når hjulene er i gang om mårran, er det ingen som kan stoppe,men alt må bare fyke i vei, til kvelden kommer…
“Kari Trestakk” i farta…
Og til slutt “Peer Gynt”, ridende på bukken… inn mot byen.. og det yrende livet..
På veien ned mot det pulserende sommer-Oslo, stoppet jeg i Birkelunden, og fikk tak i et bilde av disse måkene… som jeg til vanlig ikke har et FNUGG av sympati for.. men som viste seg fra GOD-siden denne dagen… fordi jeg hadde turistbrillene på 😉
De tok seg først et lite bad, nikket med hodet, drakk litt, dukket hodet for å kjøle seg ned, og så tok de vingene fatt, mot den svale lurften,som presset dem opp, opp… Og her tok jeg av turistbrillene og tuslet hjem igjen.. Rart hvordan turistbrillene gir alt en litt annen farge… 🙂
I dag går turen opp i skogen, for det er nemlig helt perfekt på en dag som ikke inneholder 30 varmegrader.
Skal du gjøre noe hyggelig i dag, på denne fine lørdagen i juli?
Det er vel HELT sikkert at jeg er dyrenes beste venn, Dr Frodith Dyregod… Du tviler vel ikke på det? Kanskje husker du innlegget mitt, der jeg beskrev hvordan min venninne og jeg reddet en gjenglemt due i et helge-stengt opp-pussingsbygg, ved å ringe politiet?.. Hvis ikke kan du jo lese det HER.
Som dyrenes beste venn, stiller jeg av og til spørsmålet ti meg selv og til DEG i enkelte innlegg, om HVOR STORT et dyr må være for at du skal bry deg om det… Er det en innestengt fugl? Eller er den for ubetydelig? Hadde det vært VERRE med en katt? Er det for mange duer, og vi kan fint unnvære en eller to ved å la de tørste i hjel i en bygning, stengt inne, og kjempende mot vinduet for å komme ut? Det er LITT humor i den historien, fordi politimennene var så fryktelig flaue da de kom for å hjelpe oss å slippe den ut, og folk har GAPSKRATTET av meg og min venninne etterpå.. Og jeg ser humoren i historien… men jeg ER litt alvorlig også… Og i dag kom noen slike rare tanker opp i hodet mitt igjen..Helt plutselig…
Rart egentlig hvor mye tanker man får av å gå sånn bak en gressklipper. Jeg var på landet i går, hos min mor, og gressklipperen hadde fått altfor lenge fri fra meg, så nå var det ingen bønn.. Jeg er allergisk for gresspollen, men av en eller annen grunn er det jeg som er blitt SJEFEN for gressklipping der ute i barndomshjemmet mitt :-D.
Så der gikk jeg da, i går… Bak gressklipperen.. mens svettet haglet.. Det klødde litt på leggen… eller etterhvert så klødde det ikke bare LITT men noe aldelses forferdelig… Og jeg klarte ikke bestemme meg for om det var gresset som kilte og klødde noe så infernalsk på legger, lår og ryggen… eller om det var den hersens kleggen… Og klegg kan man drepe? Eller kan man det? Vel, i min verden kan man det altså.. Er det slem med meg, uten at jeg har gjort de noe som helst galt… da fortjener de en på tygga… og i verste fall må de bøte med livet… så jeg klasket i vei… Men det jeg gikk der og tenkte på, var disse tykke, fine humlene som surret så fint i kløveren som skulle klippes.. Jeg kommer stadig oppi sånne små-dillemmaer… SKAL JEG, KAN JEG eller VIL JEG kjøre over humlen med gressklipperen? Man kan jo ikke slå av gressklipperen, gå foran den å JAGE VEKK humlene liksom… Eller KAN man det? Er det riktig å kjøre i vei i full fart, knase gjennom et hav av humler og ikke se seg tilbake? I håp om at de klarte seg.. Og slippe å se et eventuelt blodbad, en massakre etter alle de døde humlene som ligger igjen i den klippede kløveren.. Som regel er nok de fleste humlene forsvunnet når jeg har nådd fram.. Men bare at jeg går sånn og TENKER på det… Hm… Rart i grunn… 😉
Det lyste derimot ikke mye Dr Dyregod av meg, da jeg hørte historien mamma fortalte meg om skjærene der ute.. Hun har et lite bed, på størrelse med et bittelite blomsterbed, hvor det har kommet opp noen markjordbær.. Hun hadde i flere dager gått og tittet i bedet, og hadde flere ganger kunnet plukke seg en håndfull…. En dag sto hun opp tidlig, hadde ligget lelge og gledet seg… til å stå opp, sette på kaffen, ta på skoene, ta med en liten kopp og hente seg en god frokost-munnfull med jordbær, direkte fra egen hage.. Det er liksom litt spesielt for henne nå om sommeren..Hun rundet hjørnet ved garasjen, og der i skjul, står bedet HELT tomt… Helt plutselig, uten forvarsel, var det aldeles tomt som i INGEN jordbær igjen!! Til og med karten var fjernet… som det skulle vært helt støvesuget der.. Og der, midt i bedet, sto synderen, skjæra, med et fårete smil….. Og det ble NULL markjordbær på mamma…
Og det var dette jeg tenkte på da jeg rundet hjørnet med gressklipperen i dag… Hvis den rakkern hadde sittet der da, med sitt fårete smil, og jordbær-flekker rundt munnen.. da tror jeg jammen jeg hadde kjørt over han.. Uten å nøle en gang… Eller hadde jeg det…?
Sliter du med å forholde deg til dyrene i hagen? 😉
