Så ringte det på døra i blokka igjen… ;-)

 

Husker du historien om “Folk i blokka”? Noen ganger har jeg jaktet rundt i korridorene i “blogg-blokka”… nei, jaktet er kanskje et feil uttrykk.. Men jeg har hvertfall vært litt rundt omkring.. i de forskjellige “etasjene”… banket på noen steder.. spurt om de har en sofaplass og en kaffekopp… Og siden har vi blitt bloggvenner..  Når jeg minst har forventet det, har det plutselig ringt på døren min, kanskje midt på natta til og med… Jeg har sovet, og ant fred og ingen fare… Og har hvertfall ikke hørt blogg-klokka eller den lille tappingen på blogg-døra.. Men det er det som er så greit med blogg-blokka.. At er du ikke våken, så legger noen alltid igjen en liten beskjed i “postkassen” din.. Det kan ligge en invitasjon til en sosial sammenkomst, senere en gang, hvis man bare sier JA 😉

Og plutselig en dag i januar, sånn i midten av januar, ringte det på her.. Og jeg var akkurat ferdig med julekalenderen min, og var midt i mine mer vanlige sysler her inne… Og da var det ei, som på et eller annet slags vis hadde fått vite om adressen til døren min her inne.. Hun ringte på, og lurte på å komme inn… Og jeg synes hun virket så veldig tiltalende og trivelig, at jeg sa JA, umiddelbart.. Hun satte seg ned i sofaen min, og siden har hun kommet både titt og ofte, og tatt seg en kaffe i sofaen her? Som regel en gang om dagen.. Og hun er så flott , at jeg er minste en gang om dagen hos henne jeg også. Og hvem er det jeg snakker om? 

 Jo det er   Hanne eller Wotka. blogg.no 


Og hvem vil vel ikke ha henne på besøk? Jeg vil hvertfall ha henne på besøk 🙂 Hun er en herlig dame, som bor med Gubbelure på Elverum., med to hunder, Søta og Wotka. Hun har en herlig blogg, variert og god. Hun skriver om alt fra hunder og strikketøy, til Petter Northug, trening og huset i skogen… Hun er en dame med meninger og guts, og hun er livlig og litt “gal”, dvs hun finner på mye tull 😉 Blid og fornøyd, hvis hun kan kose seg med strikking, hekling eller andre kreative sysler i det røde huset i skogen….  eller  reise på noen koseturer utenlands og hamstre garn i fine farger.. I vår har hun heklet filleryrer til krampa tok henne, og heldigvis begynte hun å hekle masse fine vesker også, som hun har gitt bort i konkurranser. Og en av de vant JEG <3 Jeg måttte bare gjette hvor mange jordbær Gubbelure hadde halvmodne i kassene sine 🙂 OG i dag kom premien:

 Verdens fineste strandveske!! Og jeg skal MYE på stranda!! Kjempefin veske!! Jeg ble superglad! 🙂

 

  Ta dere en tur på bloggen til Hanne,det anbefaler jeg 🙂 Hun er kos til tusen, gir gode, koselige og morsomme kommentarer på bloggene rundt omkring, og er i det hele tatt en knakandes kjekk dame <3

Hvor er det hen da…?

Nå om dagen har jeg det litt sånn at ting bare forsvinner… det blir bortevekk… uten at jeg aner hvor ting tar veien…. I begynnelsen har jeg stygge tanker, om at det er samboeren som ikke vet hvor ting skal være… at han har funnet noen nye steder som han synes ting skal være… Og DET kan han jo ikke bare gjøre sånn PLUTSELIG.. så da er jeg litt uglete, og skuler litt hans vei, mens jeg  leter som en gal på kjøkkenet etter saksen…. Eller underlagene til å sette kjeler på… Jeg romsterer HARDT og iltert, HELT sikker på at det er HAN som er synderen… Så spør jeg høyt og tydelig, for jeg vet jo etter lang tid som samboer og med noe manne-erfaring at mange MENN  skjønner ikke hint, men trenger tydelig tale… det er liksom noe av forskjellene på oss…

Det er ikke han som har rotet bort… og når han sier det sånn.. så ER det ikke han.. Og jeg må gå i meg selv… For gryteunderlag og sakser kan da vitterlig ikke forlate huset på egenhånd…? Ofte må jeg tenke gjennom de siste dagers aktiviteter, og tenke på HVOR hodet mitt har vært… for å finne tilbake til tingene… Vel,gryteunderlaget viste seg å være havnet i fryseren…. når jeg hentet noe annet, med hodet under armen…… Men saksen er fremdeles et mysterium..

 

 

. Noen forslag til hvor den kan ha tatt veien…?? 😉

 

Fra et “eventyr”… til et annet EVENTYR… :-)

For meg som ikke er vant til å strø om meg med penger på luksus, så var det nesten som å være i et eventyr i helga… Jeg er vant til å være mye hjemme, ta små overnattinger på DNT-hytter, som er billig. Ta turer til venninner å overnatte der, og er i det store og hele strålende fornøyd med å leve livet mitt sånn, litt enkelt, litt billig, glede meg over små ting og kose meg med menneskemøter 🙂

Men i helga kostet vi på oss litt luksus, jeg og søsteren min, det var jo bursdagen hennes,  og det var skikkelig  deilig det da. Det var heller ikke SÅ dyrt. Vi var på Spa på  Norefjell, og det er jo ikke akkurat hovedsesongen for dette stedet… som er mest kjent som  alplinsted. Så det var vanlig hotellpriser, og NULL problem å få booket. Som du vet gjorder jeg jo en feil, og booket den 14. juni, som i mitt hode var lørdag.. Ha-ha…. for DET var det jo ikke.. Men det var ikke problem å få booket om.  Det var ikke MYE folk der oppe, akkurat passe lite.. For oss to som hadde veldig lyst på ro og avslapping..  Rommet var passe til oss, korridorene lange, så vi fikk litt trim, og spa-avdelingen herlig. Vi kokte oss litt lenge i boblene ute, og slappet av i hver vår sofa en stund.. mens vi løste verdensproblemer og fjaset litt.. I tillegg tok vi 25 minutter aromaterapi. Helt noe nytt for meg… Aromaterapi var akkurat som ordet sier. For meg var det terapi hvertfall. Jeg ble myk som smør, og energien min er helt forandret. Herlig! Jeg går lettere, pusten går lettere og skuldrene er på plass der de BØR være hele tiden 🙂 (mer spa-bilder HER )


Ved det lille vannet på nedsiden av hotellet


Opptatt med nettbrett , ikke HELT fri nei… 😉


På toppen av slalombakken, heldigvis snøfri bakke 😉


Utsikt mot hotellet fra slalomområdet


Veldig lange korridorer… men denne gangen målte vi ikke lengden, som i Karlstad… he-he..


Mørk og behagelig belysning på vei til Spa-avdelingen. Fine søsteren min 🙂


Kult interiør overalt i lobbyen..

 

Når vi var ferdig med eventyret på Norefjell, Quality Resort spa-hotell, reiste vi mot et annet lite EVENTYR, på vei hjem i går.

La meg presentere “Villa Fridheim”. En severdighet som ligger på Noresund, ikke langt fra Norefjell alpint-område..


Stedet har blitt brukt til alt fra overnattingssted for farandes folk, i gamle dager… til å huse tyskere under krigen… til å ta  i mot krigsveteraner på rekreasjon ETTER krigen.. Det holdt på å bli sanert pga dårlig brannsikring og annen sikring… Men noen tok tak i det. Og det er nå verne-verdig nærmest, og er blitt museum for EVENTYR-samling. Asbjørnsen og Moes eventyr, er visuelt tilstede i hvert rom, og det er fortelleinger og bilder av folk som bidro til å samle deres eventyr.. Har du et barn, eller tilgang på et barn hvis du trenger et alibi for å dra, eller om du bare er et SNEV av barnslig selv, bør du ta deg en liten helgesvipp hit på besøk, om så bare et dagsbesøk. Det var LITT av en opplevelse 🙂


Først bare et lite gjensyn med to som satt her i et monter, som ikke hadde NOE med Asbjørnsen og Moe å gjøre 😉 Pernille og Mr Nelson. Du kjenner vel dem? Hvertfall hvis du er rundt 30 og eldre.. Og den skumle vennen til Pernille, som Mr Nelson var så redd for: Tralle-Tone-troll:


Skikkelig skummel ja….

 


Troll og rare folk..

Så eventyrene… 


“Vil du være med så heng på….”


“Vil du være med så heng på… ” Herlige uttrykk på figurene..


“Askeladden som kappåt med trollet”

 


“Bukkene Bruse…”

 


” Den syvende far i huset”


Og her er garantert den 7. faren… .

 


Jeg avsluttet med en eventyrbrus i cafeen inne der 🙂

Drar du kjensel på noen av figurene? 

Har du vært på “Villa Fridheim” før?

 

 

Aaaaahh, et nytt menneske… ;-)

Ja, det er meg det, he-he.. Ble omformet i går… Først en liten gåtur, en times tid.  Vi hadde et par timer i bilen før vi var framme. Jeg fikk litt sjokk på fredag kveld faktisk da hotellet ringte og lurte på hvor vi ble av? Og jeg var jo SIKKER på jeg bestilte lørdag-søndag… De var hvertfall gulle-gode, for vi fikk booket om til lørdag til søndag..Jeg hadde gjort feil, men det var greit for dem :-)Så framme kl 12 lørdag ble vi godt mottatt

Herlig natur på Norefjell 

Og deilig i sola

Etter en god gåtur bestilte vi aromaterapi til kvelden. Litt boblebad, og kos i varme bassenger først.

Jeg må si jeg var veldig spent på aromaterapi, har aldri gjort det før.. men ååååå det var godt 🙂 Og vi trengte det så veldig begge to. Jeg klarte å slappe HELT av 🙂 Og musklene ble helt møre 😀

Tre retters middag og rett i seng, og syrran har blitt feiret litt i helga. I dag skal vi ta en gåtur på 5 km 🙂 i sola <3

Har du en fin plan for dagen? 🙂

NÅR er man kommet i den alderen…..? ;-)

I noen innlegg tidligere her har jeg snakket om at alder ikke bør være en hindring for noe som helst… Man bør kunne ha venner i alle aldre, og det har jeg. Alt fra niesen min på 19 som jeg liker å omgås, til venner på jobb som er godt over 60, så jeg kan trygt si at jeg ser på menneskene bak alle disse kroppene og ansiktene. Og jeg trives med å være sammen med dem fordi de er fine folk, ikke fordi de har en spesiell fysisk alder… Jeg ser på min egen alder på samme måte.. Enhver alder har hatt og vil ha sin sjarm 😉

Jeg har også her på bloggen hatt noen betraktninger på dette med å være bevisst på sin alder, uten å sett for mange begrensninger  for hvordan man bør TE seg eller KLE seg.. Men jeg har måttet smile noen ganger litt slemt i skjegget, når jeg ser menn over 50 år, som går med bukser som sagger så kraftig at HELE rumpa eller trusa synes, og beina ser ut som de er ca 15 cm lange opp til der skritet begynner.

Eller når jeg ser damer som meg selv, som har så korte skjørt at rumpa, som faktisk har begynt å sagge litt i seg selv, går NEDENFOR skjørtekanten… Og jeg kan godt nesten gå i den fella selv noen ganger… Og jeg har stilt spørsmålet om man blir for gammel for å te seg eller kle seg på den ene eller andre måten. Og mange gjør som meg, og smiler litt av seg selv, i skjegget… Men samtidig er det viktig å ikke la alt sånt styre seg for mye, ikke la andre folk eller ytre “synsinger” styre seg for mye,  men heller gå kledd og te seg sånn som man trives. Man må like seg selv, og det er det viktigste.. Så egentlig er alder ingen hindring for noe som helst, selv om vi kan smile litt for oss selv.. 

 

Men det siste spørsmålet jeg har stilt meg når det gjelder alder, var noe jeg begynte å tenke på på banen i går morges… NÅR er folk blitt så gamle at man skal reise seg for de på banen?…Slik at de kan få sitte? Jeg ville blitt dødelig fornærmet hvis noen reiste seg for meg på trikken, for å la meg få sitte… fordi jeg var gammel liksom….  Så 47 skal man altså IKKE være… Man må være eldre…Jeg tror ikke jeg synes det er veldig greit om 5-10 år heller.. Så NÅR er man altså blitt gammel nok? Og vil jeg SE lett om DE er gamle nok til ikke å bli fornærmet? Hva om de bare er litt grå i håret, men slett ikke er så gamle, eller dårlig til bens…? I dag så jeg en som kanskje var litt grå i håret…  men når jeg tittet nærmere etter var vedkommende ikke mer enn 60-65… Skal man reise seg da, slik at de får sitte? Blir han sur HVIS jeg reiser meg, eller blir han sur hvis jeg IKKE reiser meg… Jeg er jo knapt bittelitt eldre selv på en måte…kanskje…. i hans ønye…Hm… Nei, det er nesten sånn at jeg ikke reiser meg før jeg er sikker på at de er eldgamle, for ikke å få et stygt blikk i retur… Og SÅ eldgamle folk tar sjelden banen… så veldig ofte får jeg sitte hele veien..he-he..

 

 

Når synes du det er riktig å reise seg? Når tror du at du vil like at noen begynner å gi deg plassen sin?  😉

“Jeg er en liten undulat”….. ;-)

Nei, det er vel egentllig bare tull… Jeg er vel ikke så spesielt undulataktig hvis jeg tenker meg om.. Ikke er jeg så særlig liten.. Ikke har jeg så kort hals.. Og ikke liker jeg å sitte innestengt  i et bur, på en pinne, og svinge fram og tilbake mens jeg skvaldrer heller… Nei… Det er ikke helt meg… Det jeg egentlig prøver å si er at jeg er en fugl…. Altså, hvis jeg var et dyr… så hadde jeg sikkert vært en fugl… Jada,…, jeg vet jeg mange ganger har sammenliknet meg med en sommerfugl… og det er jeg kanskje aller mest… En sommerfugl… som flyr lett avgårde over blomstene, på lette vinger og med farger på vingene..

 Men det er jo på en måte en “fugl” det også… selv om det er et insekt… Det er vel hvertfall hele tanken på å være et dyr med vinger, som jeg liker… Som er rimelig fri… Som kan ta vingene fatt… Jeg er altså ingen fugl som de snakker om i diverse sammenhenger med negativ valør… Nei,jeg er verken en “skvaldre-kjerring”, “hønse-hjerne” eller en “chick”..  Men jeg er altså en fugl… eller egentlig mange forskjellige fugler om du vil..

Som du vet er jeg en morgenfugl.. Jeg våkner tidlig om morgenen, før klokka ringer og før hanen galer… og jeg er blid som en lerke nesten før jeg får øya opp.. Fjærene har fått farge, nesten før jeg har satt klørne på gulvet…Og jeg kan kvitre muntert ganske tidlig om jeg får mulighet..

 

 

 På gode dager, og de er det flest av, er jeg en svane…. Jeg skrider avgårde med halsen svingende så flott, hvit og fin i fjærene som jeg bruser med når jeg går og på høye hæler på en heldig dag. Av og til tar jeg de lange vingene fatt, flyr høyt oppe i luften, og skuer utover byen og menneskene… lander høyt der oppe på et fjell, slår vingene sammen, setter meg på en knaus og synger en vakker sang… inni meg… For inni meg synger jeg veldig pent… Svaner kan ikke i virkeligheten synge spesielt vakkert, de skriker ut noen sure toner, og det gjør også jeg… Men inni meg synger jeg vakkert, og det er det viktigste…

 

 Av og til… veldig sjelden… men av og til… er jeg en fugl som er “blek om nebbet”… Det er et veldig godt uttrykk, spør du meg… Som her om dagen når jeg grudde meg så veldig til noe, som jeg var litt engstelig for.. Hvor passende er ikke da uttrykket :”blek om nebbet”.. for det er akkurat slik man føler seg..  Ansiktet blekt litt dratt, med et rart drag rundt munnen.. ikke sur, ikke sint og ikke en gang lei seg.. Bare BLEK på en måte, rundt munn-området.. Når jeg er blek om nebbet er jeg en liten spurv…. Kort hals eller ikke, jeg er spurvete som bare rakkern… trippende ute på vinduskarmen utenfor blokk-vinduet, på tynne bein, med svake klør og et blekt nebb…


Ytterst sjelden er jeg en kråke… En sint og hissig kråke.. Du ler kanskje, for du som har kjent meg en stund her inne, vet jo at jeg er fryktelig dårlig på å være sint… Det være seg på løve-vis eller kråke-vis.. Jeg klarer simpelthen ikke å være sint UT. Jeg kan tenke mye sinte ting inni meg ,og hyle ganske så høyt og sint som en hes kråke.. Inni meg.. Men jeg er dårlig på å plassere “skvikene” og “hylene” der de hører hjemme… Og få det UT, og ut av systemet… så det øver jeg litt på… Og av og til får jeg det til, og da er jeg svart og skummel, og veldig høylydt, som en kråke… Og da kan jeg  HAKKE litt også… Så pass på hvis du kommer ut for meg da… 😉
 
Jeg husker jeg hadde tidligere i vår et spørsmål til deg: Hvis du var en blomst, hvilken blomst var du da? Nå er spørsmålet:

 

-Hvis du var et dyr, hvilket dyr var du da?

 

 

Jada MASA!!!

Ha-ha, du trodde kanskje at jeg skulle mase på deg nå, heh? Med det innlegget om bursdagen din og sånn… vel,det må i så tilfelle bare være de som jeg IKKE har fått vite fra før da… Og det er jo noen faktisk.. 😉 Men det er frivillig og bare for de som har lyst… og mange har jo svart før, så de kan bare glemme DEL 2, men DEL 1 kan du kanskje svare på? Det er bare for å få vite litt mer om de som sitter rundt i de forskjellige “leilighetene” i denne blokka 😉 

Jeg er vokst opp i et gult hus, på et lite tettsted utenfor Oslo.  Jeg har to søsken, en bror og en søster. Jeg har ingen dyr, men ønsker at vi kan ha katt når vi flytter ut av byen 🙂 Jeg liker absolutt ikke ostekake eller majones, ha-ha. 


Så er det din tur 🙂

 Del 1

1) Er du oppvokst i en by, på et tettsted eller på en gård?

2) Har du søsken?

3) Har du dyr?

4) LIker du ostekake? Og majones? (hver for seg altså 😉 ) 

OG

for de som ikke har svart før, kan jo svare på  

 

Del 2  😉 

5: Når har du bursdag?

6. Hva gjør du? Yrke? Skole? Hjemmeværende? Arbeidssøker? eller noe annet kanskje?

7. Hvor liker du å reise?

8. Hvilken type filmer liker du?

9.. Hvilken er din favorittfarge?

610 Hva er hobbyen din? 

 

I dag er det Muumimammas dag!!!.. :-)

Ja, nå ser du vel for deg den liille, søte, finske saken, aktiv dame med mange barn, som løper rundt med en veske om armen..

(google)

 

Og det er jammen ikke langt i fra, hun jeg skal fortelle om, men MIN Muumimamma er norsk, født i Harstad!! Ellers så stemmer det andre.Hun er søt, hun er aktiv,hun er glad i ungene sine,  hun elsker vesker, og heldigvis for meg får jeg nesten si, for hun kom inn på bloggen min rundt juletider, og vant kjapt en av veskene mine i julekalenderen min. En turkis-grønn en 🙂 Og det var jammen også bra,for hun elsker turkis nemlig. Hennes favorittfarge 🙂 Muumimamma elsker å reise på kryss og tvers i Norge, og hun liker også å utforske Europa. Et sted hun har vært som både hun og jeg liker er Edinburgh, Skottland. Innenfor film liker hun sjangrene eventyr og animation.  Hun er veldig glad i å male.. Og hun er ikke bare GLAD I DET,men hun er veldig GOD til det også. Bare gå inn å se på bildene hennes. Jeg elsker bildene hennes, de er tøffe, litt rå, og lidenskaplige. som dette:

Som dere skjønner er Muumimamma ikke bare en snill, hvit liten skapning som passer unger, og flyr rundt med forkle og vanner blomster. Neida, Muumi er lidenskaplig, hun er morsom, hun er tøff og veldig sterk. Her snakker vi om sterk som i mentalt sterk. Hun har vært gjennom noen tøffe tak, men er smilende og blid på bloggen sin, og har alltid noen morsomme visdomsord, både på sin egen blogg og når hun kommer og kommenterer 🙂 Hun virker å ha sterke meninger, som hun ikke er redd for å ytre, og slik står det respekt av 🙂 Hun virker sosial og setter i gang sosiale aktiviteter for seg og andre på dagtid i nærområdet. I tillegg har hun en herlig humor og mye selvironi, og jeg elsker folk med mye selvironi <3

Men hva er dette da, er det bare en helt vanlig blogganbefaling? Å neida… Muumimamma har jo BURSDAG idag!!!Gratulerer med dagen fineste  Muumimamma!! Håper du får en stålende dag 🙂 Jeg har bakt igjen,men som du vet, jeg er ingen Baker Harepus, så det blir som det pleier her i blokka/blogga, det blir cyberkake. For DE er jeg blitt rimelig god på etterhvert 😀 Og her hos meg, i Frodiths Bakeri,  kan kakene bli så store vi vil, og så turkise vi måtte ønske 😀


Muumimamma, ha en strålende dag 🙂 Og til deg som leser dette, ta deg en tur inn og hils på Muumimamma og gratulere henne med dagen 🙂

 

Ha en fin dag du også, håper du skal gjøre noe hyggelig i dag ;.-)

Den rare dagen…..

I dag er for meg en litt ekkel og litt rar dag… uten at jeg gidder  å gå noe nærmere inn på det egentlig.. Men humøret er merkelig og jeg har ting å grue meg til.. Og derfor vil jeg lage en litt GAL dag av det 😛 Jeg har snakket om at jeg er med i et Sirkus av og til… he-he… det er Sirkus Frodith jeg da snakker om.. Og det er når man føler seg helt på trynet, uten egentlig helt har MENT det… Men her kommer et virkelig Sirkus.. Og her har jeg vel forsåvidt gått inn for det, med liv og lyst.. Men resultatet er litt det samme, en helsikes mye rart 😉 Her kommer det en del bilder av den litt rare og gale Frodith, som ikke alle er lke “flatterende”.. 

;-
Masse bilder av “frogging i Bergen” i høst… Du har kanskje ikke hørt om FROGGING? Hva med PLANKING da? Å ligge som en planke rundt omkring på bildene sine… Vel, vi innførte “frogging”, altså sitte som en frosk rundt omkring.. 😉


Jeg og søsteren min frogger på en benk…


Frogging i butikken… 😉

 Og så litt annet rart….


Fiiine speilet…


Strekk og tøy på vond rygg i Gøteborg 😉

 


Prinsessemateriale….?  I Skottland…

 


Jeg har jo sagt jeg har lang hals 😀 ha-ha…

 


Flerhodet troll…

 

og til sist: søtnosen 😉 Dette bildet sendte jeg til grimase-konkurranse hos Cassandraen.. Men det ser ikke ut til at det ble noe av, så jeg tillater meg å publisere det HER 😀 Søta liksom..

For at dere skal sove litt bedre til natta, avslutter jeg med et litt VANLIG et 😉

 

Ha en GAL dag! 😉

Bader i sjokolade…

Som en liten oppvarming til Spa-oppholdet jeg skal på i helgen, og som litt tull med fru Stussli, ble vi enige om at et bad i sjokolade, mørk sjokolade selvfølgelig, at DET hadde vært noe. OG jeg lovet henne at på bloggen kunne vi alltids få det til, hi-hi… Man kan gjøre ALT på blogg.

Og jeg ba henne passe seg for paparazzier i buskene… Men de er hun ikke redd, og har med snorkel og dykkermaske, og hopper gjerne uti til ære for fotografene… Ha-ha, så her kommer det bildet paparazziene knipset av oss her i sjokoladebadet i dalen, nå i kveld 😉 

 Sånn, Bente, det var vel kjapt ordnet 😉 ?