Så, hva er det egentlig vi vil da??……. ;-)

Av og til må jeg smile litt i  skjegget… selv om du sikkert vet at jeg er ganske hårløs… Men jeg må likevel smile litt i skjegget. Det slår meg stadig at vi av og til ikke klarer å NYTE ting..særlig lenge hvertfall.. Jeg tror det er noe innebygget i oss, som gir oss “glede” over å få syte og klage BITTELITT i det minste…. Og jeg er ikke HAKKET bedre enn andre..  Hele vinteren har jeg gått her og småfrøset, jeg har satt fast fingrene på gelendere rundt omkring, fordi kulda gjorde krav på meg.. På bloggen her har jeg klaget min nød over snøballer fra ulydige elever… Jeg har fortalt om isvuller,som nær tok knekke på meg, slik at jeg var  på nippet til å  ikle meg brodder, selv om det er noe jeg forbinder meg gamle damer… Inne i leiligheten har jeg strikket luer til hele Norge nesten, fordi kulda gikk hardt inn på oss i år, og vi trodde ALDRI vi skulle se sola og lyset igjen. Vi trodde ALDRI vi skulle kjenne huden strekke seg oppover.. som den faktisk gjør når varme solstråler melder sin ankomst.. Vi trodde at i fjor var siste gang vi hadde kost oss med grill-fester på terrassen, og med å vandret gatelangs i sommerkjoler og sandaler.. Vi trodde at  nå var en ny istid på vei.. Hvertfall er det sånn vi har hørtes ut her inne på bloggen… Så nær som ALLE har vært innom temaer som raggsokker,strikka-luer, brodder, strø med salt, piggdekk, frostroser, frostrøyk, rim på dyna osv.. Ja, du trenger ikke motsi meg 😉

 

Og ikke før har isen trukket seg tilbake, som etter forrige istid… , og hestehoven har dukket opp, solen har varmet bakken, og sluppet opp noen brunsnegler og et par hvitveis, så er vi igang igjen… med klagingen vår 😀 Vi nyter bittelitt, et par uker, bare for syns skyld… 😉 “Ååå, så herlig, blomster og blader, grønt og flott”. Og vi mener det da… synes det er herlig… fordi  vinteren sitter ennå bittelitt i kroppen…og minner oss om den istiden vi nettopp forlot..

Men vi blir fort vant… og når gradestokken kryper over 25 grader, et par dager på rad,  så er mange av oss igang igjen… Nå er det ikke lenger brodder og fingre som sitter fast i dørklinka som er problemet… Nei nå er det den uutholdelige varmen… Vannet blir for fort varmt i flaskene… Det er vondt å sitte på t-bane-setene i bare shorts… det brenner lårene… Svetten siler og man blir våt i håret, og det må STADIG vaskes.. Det er vanskelig å puste når det er SÅ varmt… Vi smelter rett og slett…. Irriterte sjåfører på bussen klager over lange køer som tar knekken på dem i varmen… Folk i byene lurer på hvorfor i all verden det ikke er anlagt noen badestrender midt i sentrum… det ville da vært naturlig, og da kunne denne varmen vært til å holde ut… Også dette med alle sneglene…

 

Så var det egentlig vi vil da? Hadde vi vært fornøyd med en sånn CA vår-temperatur hele året? Hadde vi da sluttet å klage? Eller er det egentlig noe i vår natur som ønsker å klage litt? At det er BITTELITT deilig å klage litt 😉

Hvilket bringer meg over til måndens: “Hvis du kunne velge….?” Og jeg har lovet her tidligere at jeg er ferdig med ekle utfordringer som edderkopp-bading og kuøye-spising ala “Fear Factor”, og det akter jeg å holde… Så valgene skal fortsette RIMELIG snilt.. 😉

Så altså: Hvis du kune velge… ville du da valgt

 

1)-å bo 1 måned på Nordpolen i en selvbygget Igloo  ELLER  ville du bodd 1 måned  i en selvbygget  trehytte i en av Afrikas jungler 

2)- å reise på en slik tur alene ELLER  ville du reist sammen med noen (hvem?) 

 

Hvis du er riktig snill og svarer på dette, så skal jeg komme med mine valg senere også 😉 

Forventninger…

Hvordan klang gir dette i hodet ditt? Er det et positivt eller negativt ord? Forventninger kan jo være “magen full av sommerfugler”.. Eller det kan være “hodet fullt av solstråler”… Og tanker om det som skal komme… Enten om en liten time.. eller rett over sommeren.. Det kan være noe du selv har lagt opp til, eller noe som noen andre bidrar til… En tur… et ny jobb… Et treff med noen du ikke kjenner.. Det kan være “glede seg til ” blandet med litt HÅP, DET kan være forventningene… De du har til livet generelt…  Forventninger med sukker på…

 

Så, på hvilket tidspunkt er det FORvENTNINGER får en litt annen farge,eller  en litt annen lyd? Når er det forventningene plutselig går fra å være noe hyggelig inni en selv, til å plutselig være noe som kommer  fra andre, fra folk utenfra?? Og når og hvordan er det disse forventningene forandrer seg fra å være usagte litt vage forventninger fra omgivelsene, til å  bli noe litt mer FORVENTNINGS-press-aktige? Man BØR stille opp på en helge-middag… Skal man ikke feire jul på den tradisjonelle måten? Alle feirer da påske, 17. mai eller konfirmasjoner på DEN eller DEN måten??  Spørsmålet da er hvor flink du er til å være deg selv, fulltt og hetl, og stå for de valgene man tar.. At forventninger fra andre ikke nødvendigvis er noe som oppfylles. At man selv velger SITT liv.. 

 

Og hva med de forventningen du har til deg selv? Hvor høye er de forventningene du SELV stiller til deg selv? Er de krevende og tunge og “klump-i-magen-aktige”?  Er de over det som er mulig oppfylle, slik at det ikke er nødvendig å prøve en gang eller har du forventinger som er akkurat passe? Som pusher deg akkurat et lite hakk videre, som gjør at du utvikler deg?

I mitt tilfelle tenker jeg at for meg er forventninger ofte av slaget: -“magen full av sommerfugler” , men jeg har også en del forventninger til meg selv som er av det mer krevende slaget…  når det gjelder å få til ting.Som ikke lar meg ligge på latsiden, og slappe av, selv om jeg gjerne skulle gjort det innimellom… Om å gjøre ting HELT og fullstendig ferdig, når jeg begynner på noe… Om å engasjere meg, og gjøre ting skikkelig…. Forventningene til meg selv er sånn nesten akkurat passe store tror jeg, slik at jeg pusher meg AKKURAT det lille hakket videre som gjør at jeg utvikler meg vider og ikke står stille, både i forhold til jobb, sosialt og til kreative sider 🙂 

Har du høye forventninger til deg selv?  For høye, eller akkurat sånn passe? Følger du andres forventninger til deg? Eller er du tro mot deg selv og det DU tror på? 

 

 

Og til sist kommer Freddy, bare koselig og uten forventninger om annet enn litt mat på boks:  Og det får han.Han bor hos Bente eier av Stussli.blogg.no, og storkoser seg der blant strikkede høner, filleryer, påskeegg i hagen, turer i skogen og en familie som bryr som ikke bare HAN men andre dyr som måtte trenge litt ekstra omsorg. Bente vant foto-konkurransen hos meg i forrige uke, “Galleri Frodith”, og her er bildet hun vant med, Freddy himself 🙂

En dag i solen er bedre enn ti på taket… ;-)

Det må vi vel være enige om? Ti dager på taket ville vært helt forferdelig, uansett vær. Dårlig med mat, ganske ensartet stilling på kroppen, og altså dette med været. Hadde det regnet i 10 dager mens jeg satt der på taket av blokka, viller jeg blitt klissvåt og sikkert veldig syk. Hadde det vært sol i ti 10 dager, hadde jeg altså nesten hatt det verre. Jeg er jo kjempedårlig på å holde ut bare noen timer i sola på en strand, sittende sånn i EN stilling, så 10 dager på et TAK midt i Oslo-gryta med sola stekende uten så mye som et lite fantasi-basseng i nærheten en gang, da ville jeg nok svimt av tror jeg. Jeg kunne jo sittet der og drømt om det basssenget som jeg fablet om da snøen lå tung i februar, og vi alle snakket om våren som ALDRI kom.. Da fablet jeg om at vi alle med kjempestore fønere kunne tatt litt dugnadsarbeid, og fått snøen vekk, og at de ville avdekke et skjult basseng i den gresskledde parken jeg bor i nærheten av… 

 

Men ingen kom,, og snøen ble liggende… 😉 Og når den smeltet, så viste det seg at det var ikke noe basseng der likevel… Hmf…

Så hvis jeg hadde blitt sittende på et solfylt tak i dagesvis, så hadde jeg ikke hatt dette bassenget å titte ned til en gang…

Så, da synes jeg det er mye bedre med EN dag i sola, sånn innimellom, og ta noen dager litt inne innimellom, hvvertfall noen timer… Og i går var jeg i tillegg ute og besteg en topp. Den er ikke Galdhøpiggen som ble besteget i går, den skal jeg ta i juni. Nei… i går var det mer en liten “knaus” som heter Kolsåstoppen…. Men det er da en liten stigning,, og toppen er 325 moh eller noe sånt. og stigningen på 250. Og i 27 grader er ikke denne lille knausen noe å kimse av  heller 😉 Jeg pustet hvertfall som en hval, og kjente at jeg må nok ta flere turer opp og ned der, hvis ikke dette bildet (som du har sett flere ganger), skal bli tilfelle.. 

Men turen i går var også HERLIG, og det er kjempefint oppi der, både skog, sti, trapper og fjell. Og en herlig utsikt når man kommer seg opp 🙂 Kan se utover både Oslo og Bærum. Det var mange som hadde funnet veien opp her i varmen faktisk, selv med fullt fravær av bassenger eller annet vått der oppe 😉

Toppen et stykke i fra.

 


LITT tøff i trynet før start ;-D
 


På vei opp

 


Tøffe bakker i varmen

 


Et utkikkspunkt underveis. Jeg og nevøen min, og han samboer som leker med en usynlig hund 😉

 


Litt mat må man ha, uansett om turen bare tok 40 minutter opp 😉


TØFFER meg litt på kanten… 😉


Men ut HIT, det får jaggu meg holde…. He-he… ikke SÅ høy i hatten liksom.. 😉

 

Og til sist vil jeg vise deg et nydelig bilde som vant i min fotokokurranse i forrige uke, “Galleri Frodith”. Det var Stussli.blogg.no som vant med dette nydelige bildet av deres flotte katt Freddy. Et skikkelig blinkskudd av en katt i farta, med alle sine instinkter inntakt 🙂 Ta en titt på Bentes blogg. En herlig dame, med en herlig blogg 🙂 

I dag er planen kaffe på kafe, og kanskje en tur i skogen 🙂 Har du noen planer for dagen?

 

 

Et skritt videre…

….eller noen masker videre kan jeg kanskje si… 🙂

Etter en svett dag ute i naturen, heseblesende opp mot en topp, litt is og litt grilling, fordypet jeg meg igjen i hekle-prosjektet.. Og forsåvidt, det er nesten med hvor jeg enn går.. I en pose eller en sekk… Jeg gjør ingengting halvhjertet, og nå er det TOPPEN som står i hue på meg 😛 Den skal bli ferdig til fredag, for jeg VIL ha den på konserten med In August, hvor Lady August er vokalist 🙂 Og jeg må jo hekle ferdig så jeg har noe å ha på meg.. Og snart, snart er den ferdig.. Men jeg har LITT igjen, litt usikker på noe på midten rundt “front-partiet”… Men det dukker opp løsninger og nye masker mens jeg holder på,og jeg er stolt som en høne nå altså!!! Over at jeg KAN hekle i det hele tatt, og at jeg får til å lage en slags topp 🙂

 Tror de “reimene”/snorene som går over skuldrene skal gå i kryss på ryggen. Som du ser mangler litt  her, men i løpet av morgendagen er den nok HELT klar 😉

 

Under her er Stussli.blogg.no sitt nydelige vinnerbilde i konkurransen min som jeg hadde nettopp. Hun vant en veske og linking. Og hun hang i Galleri Frodith i noen dager, til mange fant ut at hennes bilde var det som fortjente 1. plassen. Og datteren vant også en premie. Og de kommer over helga en gang 🙂  Bente som driver bloggen er også et herlig menneske, det kan jeg si med sikkerhet uten å ha møtt henne 🙂 Jeg tror at  en person som pynter hele hagen med strikkede høner til påske, ute i trærne, rundt i snøen osv MÅ være en absolutt både herlig MOR og et herlig menneske :-).  Så ta dere en tur inn og kikk på bloggen hennes.

 Har du gjort noe hyggelig i dag i sola?

Vårens små djevler har grodd horn igjen…

Så plutselig var de der igjen.. Et år var gått.. Og jeg hadde helt glemt at de eksisterte… Med varmen og de LITT lysere kveldene kommer de… Som rottene ved Akerselva.. De som gjør at jeg blir “Tante Sofie”…. Jeg tenkte der jeg lå i sengen min i natt: ” Har det noe med å bli 47 år gjøre? Dette med å få ruller i håret?” Vel, hårrullene er ikke egentlig EKTE, og er på en måte på innsiden av hodet… SKjønner du? Som et tegn på å være “Tante- Sofie”.. Dvs.. Jeg er sint som bare det… Ordentlig snurpete i munnen, og ser ut som jeg godt kunne begynt med ruller i håret, hvert øyeblikk… Og det slo meg da jeg lå der… Om det kunne ha noe med alderen å gjøre… Men så kom jeg på at jeg er jo like “Tante Sofie”  hvert år, på akkurat dette punktet… Rullene er like tydelige hvert år, når våren og sommern kommer, og de små djevlene ankommer…

For HVEM er disse som tror at vi her i denne blokka elsker stemmene deres midt  på natta? Plutselig er det noen som får for seg at den litt store plassen på utsiden av blokka vår, er en fest-plass.. De kommer gjerne EN, TO eller om de klarer å få pllass TRE biler, og stiller seg opp på utsiden her.. Med noe de tror er LAV musikk, og LAVE stemmer… Men husk, klokka 02.30 på natta, når resten av byen sover… da er INGENTING lavt… Hører dere!!! Ingenting!! De står der og ruser med motorene, har “morsomme” samtaler gjennom de åpne vinduene…. ler og koser seg… Og misforstå meg rett: – Jeg liker at folk koser seg og ler og har det hyggelig jeg altså… men ikke klokka 02.30, rett under vinduet mitt!! Og ikke HVER natt!! Hvorfor tror de at vi i vår blokk liker dette så godt?? Og disse på utsiden må det jo være noe feil på… De kan jo ikke skylde på å være fulle en gang.. For som regel er det kanskje bare et par stykker i hver bil, og minst en i hver bil er jo edru.. De kjører jo!!

Så ligger jeg der da… Og tenker ut forskjellige måter å få de til å slutte på: -Jeg kan hente en bøtte med vann, stikke det sinte “Tante Sofie”-ansiktet ut, og kaste vannet over dem så de blir skikkelig våte… ELLER jeg kan ta en stor kost (som vi ikke har), stikke den ut vinduet og slå hardt i bilen deres, så det blir fine  bulker.. ELLER….

 

Sånn ligger jeg og fabulerer og blir mer og mer våken… Og du som kjenner meg litt her etterhvert, vet at jeg klarer jo ikke bli særlig sint UTAPÅ… Det er faktisk noe jeg øver meg litt på:  Å bli litt mer sint, med lyd!!… Jeg kan synes ting er urettferdig eller blir VELDIG sint INNI, men det kommer ikke ordentlig ut… Det må man øve på… For hvis ikke blir det bare små pip, som den gangen trikken kjørte fra meg mens jeg prøvde å komme inn dørene. Jeg TROR selv jeg er en sint løve, men høres nok mest ut som en mus… (les den historien HER )

 

Så i natt, som de andre nettene, ble jeg pent liggende i sengen min, med rullene på innsiden av hodet, SINT, SINT, å håpet at de skulle reise snart.. At de skulle skjønne at avkjørselen utafor hos oss ikke er en festplass, og at også VI liker å sove om natta.. Jeg HÅPET inni hodet mitt, at de skulle se den IMAGINÆRE  “Tante Sofie”  komme gjennom gardinene, for å slå etter dem, og at de DERFOR skulle pakke tingene sine og dra hjem til sitt hus, for å stå å ha det hyggelig… til slutt bare sovnet jeg…

Er DU flink til å være sint med lyd, når det faktisk er nødvendig og helt riktig å være akkurat det? 

Løsningen på 18. mai-nøtten ;-)

 Jeg la ut en nøtt i dag tidlig, den så sånn ut


Og jeg spurte: Hva er dette?

 

Det kom forslag som at:-  jeg er prinsesse-sommerfugl i eget hjem, eller dronningen av oreo-kake, eller dronningen av sjokolade 🙂 Og alt det der er jeg jo 😉 Samt dronningen av ferdig-mat. Men hovedsaklig er jeg i dag

– “dronningen av 18. mai!”

Det betyr at jeg i dag har bursdag :-)Mange gjettet det jo 🙂  På profilen står det 47 år. Og det kjennes ganske så greit, nesten som å være 46 eller 45, og det har jeg trivdes godt med 🙂  Jeg har hatt en deilig og avslappende dag, med :

-kafe-treff med venninne

– oreo-is (vi fant ikke oreo-kake;-D )

– indisk mat her hjemme 

– og fikk en herlig gave av en av de beste venninnene mine, og den må dere se, for den er omtrent sånn som jeg føler meg innimellom 😀

-mange hyggelige sms-er og gratulasjoner på bloggen

– et kjempehyggelig bursdags- innlegg fra Monica Prøver  🙂


Herlig bilde i keramikk, som passer ypperlig inn med de andre rare bildene vi har 🙂

 

Og jeg akter å feire tre dager til ende, så i morgen går turen mot nye topper 😉


Du har kanskje sett tegningen før, men da gjaldt det Galdhøpiggen… I morgen er jeg redd jeg må bli båret opp på Kolsåstoppen 😉 Pust..Pes…

 

 

18. mai- nøtt…..

I dag er det 18. mai og jeg har bare en liten nøtt til deg:

 

Hva er dette??

Jeg kommer med svar senere, om du ikke klarer å løse den 😉 Her er det ingen premier… bare til MEG 😉 he-he

 

 

Vil også bare vise der det flotte bildet som vant i foto-konkurransen min Galleri Frodith. vinneren var Bente fra stussli.blogg.no  med dette bildet 🙂

 

Mens du var ute….

 Mens DU  og rotta mi, Vaniljeogpeppe, var ute i verden  (trykk på linken hvis du lurer 😉 ) – og så på alt livet, så har jeg holdt på med mitt her hjemme i dag. Jeg har begynt å hekle en topp 🙂 Uten oppskriift selvfølgelig 😀 Bare prøver meg fram. Den ser ut omtrent SÅNN inne i hodet mitt :


Og her er så langt jeg har kommet.. Det som ser stripete ut på tegningen er bare strikkemasker 😉

 
Den er enda mer turkis i fargen i virkeligheten, blir litt lyse-blå på bildet… Spent å se om den blir som jeg ser den i hodet 😉

 Har du hatt en fin dag? 🙂

Spinnvill rotte på den store dagen… ;-)

Her er det en som har vært helt gira fra tidlig morgen.. Det var liksom bare RETT OPP i otta, men jeg og samboeren ennå ikke hadde planer om å stå opp ennå… Hørte bare det romsterte ute i stua.. Og kom akkurat ut i det hun drev og gjorde seg i stand foran speilet..


Her var det kjemming av pels og værhår og pynting med 17. mai sløyfe….Jeg skjønte at her var ikke annen råd enn å stå opp, for det var voldsomt til lyd og fart på henne.. Etter en liten matbit og avslapping på sofaen, satt hun nesten og trommet med “potene”.


Hun tok seg en liten titt på programmet,  når barne-toget skulle gå i byen… så var hun kjapt på beina igjen…


Hun begynte å bli mektig lei av oss, som ikke har noen planer om å gå i barnetoget..  Etter litt intens masing, og krafsing, pilte hun mot utgangsdøra…


Hun satt en liten stund der og ventet som hun trodde vi skulle komme å slippe henne ut, i den store farlige verden.. Men det kunne vi jo ikke …Et barnetog i Oslo er ikke til å kimse av… der trenger man følge.. man kan jo bli tråkket flat.. Men vi akter oss altså ikke DIT… Hun skottet et par ganger bakover, som om “hvis blikk kunne drepe” skulle ha noen innvirkning liksom…  Så tok hun sats… Og VIPS….


…. hang hun i dørklinka, og prøvde febrilsk å få åpnet låsen… OG…. HUN KLARTE DET!!

 Hun kom seg ut i gangen i blokka… pilte som en  rotte mot trappa..og i løpet av sekunder var hun ute i den store verden der ute… Med sløyfen sin.. på vei mot friheten, barnetoget og de store folkemengdene.. Håper hun finner veien tilbake i ettermiddag på egenhånd… så vi slipper dra ned i trengselen og lete etter henne 😉

Ha en flott 17. mai , uansett om du har den i barnetoget, i sofaen eller på fjellet 😉 

“And the winner is…..”

“Disse ordene har du hørt i mange sammenhenger: Oscar utdelingen, Amandaprisen, Gullruten og kanskje Melodi Grand Prix.. Det er i sammenhenger hvor folk har deltatt med noe stort, hvor de har engasjert folk, og hvor de i den sammenhengen får en pris etterpå. Vel… Nå er vi ikke i Hollywood, men vi er på premieutdelingen og kåringen av vinneren i “Frodiths Galleri” Jeg har kommet meg ut på “Frodiths Scene”… og de som kjenner meg litt og har vært bloggvenn med meg en liten stund, vet at denne scenen har jeg bare stått på EN gang før… Og det var under “Talenter på Frodiths Scene”. De som leste det innlegget, vet at jeg også er FRYKTELIG nervøs når jeg står sånn….

“Kremt-kremt… Ja, jeg innkalte dere hit til scenen…Host, kremt… svette… fordi jeg ville prate til alle sammen samtidig.. Jeg regner med du står den nede blant de andre, og titter opp her nå.. Kanskje er det du med den lilla lua… Det er jo ikke helt varmt ennå…. Så jeg fryser litt her jeg står, og det er ikke bare av nervøsitet.. Men også litt av kulda… MEN samtidig føler jeg meg ganske VARM.. På innsiden.. Fordi så mange har vært så super-koselige og sendt inn bilder til “Galleri Friodith”. Det kom jo inn 21 kunstverk til galleriet.  Det har vært storartet for meg!! Og nå etter at “Galleri Frodith” åpnet, har det vært mange folk inne og besøkt galleriet, i hele 3 dager…. Mange innom hver dag….   Og alt det VARMER… Det har gått litt  I ETT, og som du ser går jeg ennå rundt i samme kjolen… Har ikke hatt tid å skifte her nei…Mange av de som har vært innom har bare tittet,  og mange har også stemt.. Noen hemmeligheter får en galleridirektør ha, så jeg oppgir ikke noen tall her… Dere får bare stole på meg, når jeg kunngjør vinneren. … For jeg gjør jobben min ordentlig, og jeg har notert i skjemaer, stemmer og navn, og jeg er nå klar til å kunngjøre vinneren…Som dere ser har jeg prøvd å skjule noe bak på ryggen her.. Det er en konvolutt, i ekte Hollywood-stil…Og den skal jeg åpne snart… Ja..du i den blå lua… du må smøre deg med LITT tålmodighet… 😉 

Her under  denne gullkonvolutten, skjuler det seg et navn på den som fikk flest stemmer.. Men jeg vil etterpå  også avsløre de andre som vil få premier. Og i denne konkurransen får ikke ALLE  premier, som ved forrige foto-konkurranse… Det blir altså ingen trøstepremier til HELE gjengen….Jeg vet jeg lovet 6 premier, MEN det ble nok bare 4 som kan få… Fordi på plassene bak disse 4, var det flere  med samme poengsum, enn jeg hadde premier til. Så de to siste veskene kommer som premie i en annen konkurranse når snart 🙂

1. plass-vinneren  får i tillegg til en veske   linking hos meg og bildet blir hengende hos meg i 3 dager, under mine innlegg.  I tillegg vil 3 andre altså  få premier…. Det får bli en overraskelse hvilke av premiene/  veskene som havner hvor 🙂

Så altså: pokalen

 

mer champagne

 

 linking og en veske går til Vinneren, som er……: Og nå river jeg konvolutten…. TA-DA- (trommer og fanfarer) Det ble: 

 

 1. 


Bente- fra Stussli.blogg..no

For blinkskuddet av  Freddy 🙂 “Han er til vanlig ikke noen god jeger og liker best mat fra boks ;-)” (sitat Bente)

Hurra for deg Bente!! 🙂 Du vant!!! <3 Kom og motta champagne og pokal… 🙂

 

 

Så kommer 3 stykker som fikk lik poengsum, litt over de andres, som også fiår premier, og det er:


Nemi113.blogg.no

 


Emma -datter til fru Bente på Stussli-bloggen 😉

 


Lithanna.blogg.no

 

 KAN DERE SENDE MEG EKTE NAVN OG ADRESSE I MELDINGSFELTET? Så sender jeg dere en premie i posten 🙂

 

Under kommer navnene på de andre kunstnerene som også var med, og som jeg takker av hele mitt hjerte 🙂 Jeg håper dere blir med en annen gang, dere har gledet meg stort 🙂 Navnene på de under her står plassert i vilkårlig og er ikke plasseringer. 

 theresenybu.blogg.no

 


moonbeamscorner.blogg.no
 


motionocean-siv.blogspot.no

 

 sieri.blogg.no

 


zentia.blogg.no

 


flaggermusvinger.blogg.no

 

 

 amorartis.blogg.no

 

 monicaprover.blogg.no

 


muumimamma.blogg.no

 

dottehaseinarsonhasarvidiosadn.blogg.no

 

 

cynaracardunculus.blogg.no

 

Oslopadda 

 

 Kristin

 

kjerstisandnes.blogg.no 

 

Ladyaugust.blogg.no 

 

wotka.blogg.no 

 

eljos-eljos.blogspot.no

Da håper jeg alle har kost seg med Galleri Frodith, og med fotokonkurransen, både dere som deltok, og dere som har vært inne og tittet og stemt  🙂 Så takker jeg for meg for denne gangen.. Nå skal jeg ut å skifte av meg denne overpyntede kjolen, hanskene og hatten, og ikle meg en lett kjole som blafrer i vinden i stedet for.

Ha en fin dag, det skal hvertfall jeg 🙂 “