Av og til må jeg smile litt i skjegget… selv om du sikkert vet at jeg er ganske hårløs… Men jeg må likevel smile litt i skjegget. Det slår meg stadig at vi av og til ikke klarer å NYTE ting..særlig lenge hvertfall.. Jeg tror det er noe innebygget i oss, som gir oss “glede” over å få syte og klage BITTELITT i det minste…. Og jeg er ikke HAKKET bedre enn andre.. Hele vinteren har jeg gått her og småfrøset, jeg har satt fast fingrene på gelendere rundt omkring, fordi kulda gjorde krav på meg.. På bloggen her har jeg klaget min nød over snøballer fra ulydige elever… Jeg har fortalt om isvuller,som nær tok knekke på meg, slik at jeg var på nippet til å ikle meg brodder, selv om det er noe jeg forbinder meg gamle damer… Inne i leiligheten har jeg strikket luer til hele Norge nesten, fordi kulda gikk hardt inn på oss i år, og vi trodde ALDRI vi skulle se sola og lyset igjen. Vi trodde ALDRI vi skulle kjenne huden strekke seg oppover.. som den faktisk gjør når varme solstråler melder sin ankomst.. Vi trodde at i fjor var siste gang vi hadde kost oss med grill-fester på terrassen, og med å vandret gatelangs i sommerkjoler og sandaler.. Vi trodde at nå var en ny istid på vei.. Hvertfall er det sånn vi har hørtes ut her inne på bloggen… Så nær som ALLE har vært innom temaer som raggsokker,strikka-luer, brodder, strø med salt, piggdekk, frostroser, frostrøyk, rim på dyna osv.. Ja, du trenger ikke motsi meg 😉
Og ikke før har isen trukket seg tilbake, som etter forrige istid… , og hestehoven har dukket opp, solen har varmet bakken, og sluppet opp noen brunsnegler og et par hvitveis, så er vi igang igjen… med klagingen vår 😀 Vi nyter bittelitt, et par uker, bare for syns skyld… 😉 “Ååå, så herlig, blomster og blader, grønt og flott”. Og vi mener det da… synes det er herlig… fordi vinteren sitter ennå bittelitt i kroppen…og minner oss om den istiden vi nettopp forlot..
Men vi blir fort vant… og når gradestokken kryper over 25 grader, et par dager på rad, så er mange av oss igang igjen… Nå er det ikke lenger brodder og fingre som sitter fast i dørklinka som er problemet… Nei nå er det den uutholdelige varmen… Vannet blir for fort varmt i flaskene… Det er vondt å sitte på t-bane-setene i bare shorts… det brenner lårene… Svetten siler og man blir våt i håret, og det må STADIG vaskes.. Det er vanskelig å puste når det er SÅ varmt… Vi smelter rett og slett…. Irriterte sjåfører på bussen klager over lange køer som tar knekken på dem i varmen… Folk i byene lurer på hvorfor i all verden det ikke er anlagt noen badestrender midt i sentrum… det ville da vært naturlig, og da kunne denne varmen vært til å holde ut… Også dette med alle sneglene…
Så var det egentlig vi vil da? Hadde vi vært fornøyd med en sånn CA vår-temperatur hele året? Hadde vi da sluttet å klage? Eller er det egentlig noe i vår natur som ønsker å klage litt? At det er BITTELITT deilig å klage litt 😉
Hvilket bringer meg over til måndens: “Hvis du kunne velge….?” Og jeg har lovet her tidligere at jeg er ferdig med ekle utfordringer som edderkopp-bading og kuøye-spising ala “Fear Factor”, og det akter jeg å holde… Så valgene skal fortsette RIMELIG snilt.. 😉
Så altså: Hvis du kune velge… ville du da valgt
1)-å bo 1 måned på Nordpolen i en selvbygget Igloo ELLER ville du bodd 1 måned i en selvbygget trehytte i en av Afrikas jungler
2)- å reise på en slik tur alene ELLER ville du reist sammen med noen (hvem?)
Hvis du er riktig snill og svarer på dette, så skal jeg komme med mine valg senere også 😉