Inni hodet mitt er jeg en veldig rolig og sindig person… Inni der.. Og det har jeg alltid vært.. Og jeg tror faktisk at de som kjenner meg synes at jeg ER det også… fremdeles… Selv om jeg i det siste har begynt en enorm herjing og leting i den mega-store vesken min etter forskjellige tekniske duppeditter, som stadig bestemmer seg for å bli borte… Mobilen, nettbrettet, fotoapparatet osv. Noen har fått en smak av DEN siden av meg i det siste… Gale herje-siden….Eller dvs det er ikke en SIDE hos meg egentlig… Jeg håper det bare er en forbigående fase… At det ikke er noe jeg har BLITT liksom…Men noe av illusjonen om at jeg er sindig og rolig, har altså brast litt de siste månedene… Når jeg ligger nedi den veska, med håret til alle kanter og roter for `nte gang på 5 minutter etter diverse duppeditter, som på forunderlig vis har blitt borte liksom……. (se innlegg HER)
Men hva så med RESTEN av verdenen min og hverdagen min da… I alle ANDRE saker er jeg sindig og rolig i det minste….. er jeg ikke?
Men så viser seg der også gitt, at jeg slett ikke er så rolig av meg.. og når jeg tenker etter har jeg visst det en stund… Jeg blir nemlig voldsomt hyperaktiv når det kommer til å sitte rolig, pent og stille på forelesniinger og møter… Jeg er jo en voksen dame… jeg er lærer… Og jeg VET hvor viktig det er å følge med, og konsentrere seg.. Men det er vel en grunn til at jeg er så god med elever med spesielle vansker også… Vel har jeg noe utdannelse i den retningen.. Men hovedgrunnen til at jeg forstår disse barna så godt, er kanskje at jeg VET hvordan det er å ha “mark i rumpa”, “maur i buksa”… ja jeg kan bare fortsette oppramsingen om du vil….. For er det noen som nærmest ter seg som en liten hyperaktiv guttunge i forelesningssaler, så er det MEG!!…
Foran meg på pulten har jeg LINET opp diverse spiselige og drikkbare ting… for i motsetning til de stakkars små i skolesystemet, så kan JEG spise og gnafse så mye jeg måtte ønske i en forelesningssal..Det er endeløse rekker med lærerkrefter, som sitter pent og pyntelig på stolene sine. De har øyenen pent plassert på den ivrige foreleseren, og de strekker hånden i været og bidrar med spørsmål og kommentarer. Foran seg har de et glass vann, om noenting i det hele tatt..
JEG har nøtter, en sjokoladebar, kaffe, vann, mobilen, nettbrettet, brilleetui og en matpakke… Og fokuset hopper fra den ene til den andre uvesentlige tingen som står på bordet foran meg… “Hm…. nå ble jeg tørst ja”… “Huff jeg er fryktlig trøtt…” “Tror jeg må ta litt kaffe.” “. Oi, der ligger mobilen… skal sjekke mailen min…” ” Nå føles det som jeg har VEEELDIG lavt blodsukker…” ” Tro om jeg ikke kan ta litt sjokolade..” “. Og forresten så må jeg egentlig på do…” Så er det å sjekke klokka igjen, på mobilen… Lurer på om det er lenge til pause… Vrir meg på stolen… sliter med øynene som bare vil igjen… Og det er IKKE fordi forelesningene er KJEDELIGE en gang… Neida.. de kan faktisk være ganske så interessante også, men øynene bare VIL igjen, og ikke minst: Kroppen bare VIL IKKE være i ro. Hodet virrer, mobilen sjekkes igjen og igjen, det spises, gnafses, slurpes, og ETES for å holde meg i aktivitet…. Det er så vidt rumpa er nedi setet under meg… fordi aktiviteten er stor og kriblete… Og tape-bitene ved øyenlokkene jobber hardt for å holde øyenlokkene oppe… Men egnetlig er jeg en rolig, sindig og veldig konsentrert person… Så dette er helt klart bare en fase.. 😉
Noen titter bittelitt rart på meg, med et skrått litt oppgitt sideblikk… og noen ser på meg med et veldig gjenkjennende blikk i det de svelger unna cola og potetgull, som de har fyllt opp bordet foran seg med..
Sånn, nå skal jeg ta fatt på en ny dag i Hell ;-).
Hvordan er du i store forsamlinger hvor det skal foregå noe forelesnings-liknende? Konsentrert? Hyperaktiv?

























































