frodith

Jeg har vokst opp på et lite tettsted utafor Oslo.. Når man vokste opp sånn, med bondegårder i nærheten og  tilgang på en ku eller noen høner, så var verden ganske god. Selv om lille Frodith var MER redd for dyr og fugler, enn den voksne er… så var det å ha TILGANG på dyr og natur veldig flott. Jeg tenkte ikke mye over det MENS jeg vokste opp.. Jeg tenkte at ALLE hadde en skog de kunne gå til å spise matpakka si, med hjemmesydd kjole og halvsokker, en tidlig vårdag i juni. Jeg tenkte ALLE kunne sykle langs landeveien, stoppe å plukke markjordbær på strå,  vei til en perle langs Oslofjorden som heter Hvitsten.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg ttrodde ALLE kunne finne sin første forelskelse i Son,  bare en liten togtur unna sitt eget hjem… På et sted hvor husene stod trangt, trangt, og det var smale gater som på sørlandet, hvite hus og lukt av fjæra… Midt i en kommune mest kjent for bondegårder og rånere.. 

Så for meg var dette hverdagen… Og det som er hverdag, og for et barn helt dagligdags, kjennes ikke som noe spesielt idyllisk.. Det er myggstikk, pollenallergi, lang vei til stranda på en tung sykkel og man har tusen ting å klage på…. For verden bare ER jo sånn, for en godt vant, oppvoksende langbeint jentunge… 

Men NÅ, som voksen , vet jeg at jeg var verdens heldigste lille Frodith.. For hva er vel egentlig bedre enn å vokse opp på et sted, som ligger i nærheten av både skog og fjord… Når  DBS-kombisykklelen med 2 gir kan ,(i løpet av 20- 40 minutter med hard tråkking,) ta deg til den ene perlen etter den andre langs Oslo-fjorden… Det kunne bades, fiskes krabber, tittes på gutter og  nakenbades på natta, når man kom i DEN alderen….

Og i helga har jeg vært på en bitteliten overnatting i barndomshjemmet igjen.. Og lørdagen reiste  vi til Son. En plass,ganske lik både Drøbak og Hvitsten, som ligger ved Oslofjorden.. Det er sørlandsidyll og masse morsomme butikker og gallerier.. Og igjen var det noe artig kunst som var utstilt, som fanget min intteresse 🙂

Kunstneren er Finn Hald

Finn Hald- se de herlig øynene og uttrykkene på disse

Kunstneren Ole Martin Skaug

Ole Martin SKaug 

Både Ole Martin Skaug og Finn Hald har ofte noen figurer stående der 🙂 Men denne kunstsamlingen UNDER, var en ny utstilling som står i et rom hvor det stadig byttes ut

Kunstneren heter Eva Galligani

Herlige farger og former

pyntet med fargelagte skjell

Alt i keramikk

Har du vært i Drøbak, Hvitsten eller Son? 

Hvordan type kunst liker du best selv?

Du husker nok rotta mi? Vaniljeogpepper? Hun som jeg fikk av bloggeren “Vaniljeogpepper”? Vel, du som har kjent meg en stund nå og har vært bloggvenn hvertfall i vår og sommer, vet at Vaniljeogpepper-rotta er ute og reiser på ferie nå i sommer. 

Slik så hun ut på 17 mai..

Slik så hun ut da jeg måtte kjefte litt på henne da hun stjal sjokoladen min da jeg var syk..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og slik så hun ut da hun reiste herifra i slutten av juni, for å farte rundt i Norges land, og besøke ulike bloggvenner.. Jeg vet hun har hatt det toppers, for jeg har sett innlegg både fra den ene og den andre bloggeren,og om du ikke har fått med deg hvor hun har vært, så kan du lese det i et eget innlegg HER

Jeg VET hun har reist videre, fra siste sted….. OG antagelig ligger hun varm og forkavet i en eller annen postkasse et sted, hvor bloggeren er på ferie, og ikke kommer hjem før i august eller noe… Og sånn kan det gå når rotter drar på tur på egenhånd.. Men…. jeg fikk mine bange anelser om at noe annet rart kanskje var i ferd med å skje… At hun muligens var på vei ut av landet… At hun har innyndet seg hos noen andre, og prøver å få dem til å ta seg utenlands… Muligens er hun litt sur for dette med kjeftingen i juni… For hva var det ikke jeg så, da jeg var på besøk i Son i går? Et vakkert lite små-sted i Vestby kommune, som ligger ved havna.. Jeg ruslet rundt med mamma og søsteren mine, da vi hadde mini-ferie i området der…..Og vi ante fred og ingen fare… Og PLUTSELIG, som en kanin ut av en hatt, som troll ut av en eske… som.. som rotte ut av en postkasse… PLUTSELIG var hun DER!!! Vaniljeogpepper!!

Jeg så den ungen gikk og bar på noe… Og de forsvant så fort de kunne nedover veien der… mistenkelig… akkurat som de hadde noe å skjule…;-) Men jeg hadde zoom på kameraet…. og kunne tydelig se at ENTEN så er det Vaniljeogpepper i egen høye person, som har stukket fra all verdens postkasser, og flyttet inn i en ny familie… ELLER.. så er dette søsteren hennes.. For hun var mistenkelig lik…denne som hang i hånda til denne luringen…

Ser du? Det ER henne?

Skal jeg melde henne savnet? Eller er dette bare søsteren?? ;-D

Håper du får en fin søndag med noe hyggelig på programmet 🙂 Selv skal jeg lage noe fint ..

Helgen har vært herlig så langt.. Har vært på landet en tur, og kommer tilbake med mer om det senere..  Ville bare la deg hilse på en liten venn.. Jeg er visst plutselig blitt en KUNST- dame, skjønner jeg, for jeg har stadig vekk noen innlegg om kunst og kultur, ha-ha.. Ja, jeg synes det er gøy å gå å titte på ting, og av og til kjøpe noe.. Men jeg er ingen riking, så det er ikke store og dyre sakene det blir. I  tillegg er jo leiligheten bitteliten, og hvis ikke du hadde visst at jeg er 178 cm hadde du trodd jeg var teskje-kjerringa… med alt det småtteriet jeg kjøper meg ..

Fin liten raring av Christine Hald

Og her er størrelsen… Det er ikke teskjekjrringas hånd, og hellr ikke en kjempes hånd… Hånden er min, og bildet er litet, som leiligheten.

Det er ikke størrelsen det kommer an på , men at man liker uttrykket, ikke sant?  

Hvis jeg hadde spurt deg hva dette er, ville du gjettet på en bakeroven, en brun pepperkakedame med rosa glasur og noen lyskasstere kanskje… Men neida… Dette er leiligheten min… Vel, ikke akkurat denne på bildet.. men den er ganske lik…

 Når en slik murseinsblokk varmes opp av det som må være minst 4 soler på utsiden… da slipper kulda ALDRI inn igjen… Så jeg lever på billig oppvarming til langt uti oktober liksom… Eneste aberet er at jeg i mellomtiden må leve som en glasurpyntet pepperkake innestengt i en bakeroven…for det betyr også at varmen ALDRI slipper UT igjen heller…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter onsdagens bestiging av fjell, var jeg i går nærmest funksjonshemmet.. Jeg var sår i ALLE ledd, støl i HVER muskel og til og med MAGEMUSKLENE og kjeften hadde fått kjørt seg.. Vel, snakker jeg mye, og all latteren på vei opp, kan vel ta på litt, men jeg GÅR da ikke med hverken magen eller munnen.. Da jeg hadde klart å krabbe meg stille, stille ut i stua i går, i fra soverommet og lagt meg på sofaen i den MINSTE kjolen jeg har, var det bare å sette i gang livet som pepperkake.. For det var  umulig å bevege seg utendørs på noen timer…  Helt slapp og smelteferdig, med alt fra ryggverk til magekramper, var det bare å håpe at det skulle komme et bittelite regnskyl,l som noen hadde lovet…

Vel… de 20 dråpene som kom ned i løpet av 15 minutter, de traff hvertfall ikke blokka vår… jeg SÅ de kom.. dråpene..og at de traff HELT andre steder.. Akkurat som de tok FART, og skled på utsiden liksom. 

 Så her lå jeg da, kokt og mør.. og ventet på at noen skulle spise meg..  Men før de fikk tid fant jeg ut at jeg MÅTTE klare å klatre ut av denne ovnen… Jeg rullet ned av sofaen, skled inn i en LITT lenger kjole.. og smøg meg som pinne ned trappene.. med et lavt: “Jeg MÅ ut…”…

Nærområdet byr på mye rart viste det seg.. Jeg kunne jo ikke bevege meg stort, men noen kvartaler borti gata klarte jeg da å slepe meg, med en limonade på “innerlomma”… Og da dumpet jeg over noe jeg faktisk ikke har sett før..  Og det slår meg at vi er ikke så dummer her i Norge etterhvert… For hvis du tenker etter: Hvem skal kunst egentlig vær for?  Det BURDE være for ALLE, ikke sant? Det burde være tilgjengelig… og for alle, barn som voksne, fattig og rik.. Slik at du ikke trenger massevis av penger for å få tilgang.. Og HER, rett oppi gata,  har noen kommet opp med den lure ideen å  plassere en haug med kunst, skulpturer fra Ibsens ” Peer Gynt” midt på en lekeplass!!  Og jeg synes det er storartet! Og det er ikke noe jeg sier fordi hjernen er smeltet i varmen.. Nei, jeg mener det som bare det !!  Barn kan klatre og klyve i skulpturer og få tilgang til kunsten fra de er bittesmå… I tillegg har jo foreldrene noe å titte på mens de vokter på PODEN.. Det er Peer i alle mulige scener i Peer Gynt, og det er forskjellige kunstnere som har deltatt med bidrag. Så det er herlig ulike stilarter.

Peer Gynt himself… denne står litt i utkanten av lekeplassen..

Knappestøpeen..

Bruderovet…

Peers kamp med Bøygen

Peer på keiserens hest..

Og utenfor lekeplassen, rett i nærheten finner vi også:

Bukkeriittet..

Peer og Anitra i ørkenen…

Og en kalt Grisehodetroll.. Alle de ulike dyrene i Dovregubbens hall, skulle symbolisere Peers forfall… Han ble mer og mer inn i sin egen verden og fantasiens verden, så dyriskheten i han overtok, mente mange… Han ville da gå helt i “hundene”… 

Det sto små plaketter rundt omkring som forklarte scenene og historien om Peer Gynt, så turister kan lese seg opp litt… eller bare naboene også… Ha-ha.. Jammen godt jeg fikk kommet meg ut av bakerovnen og vært litt kulturell 😀

 Hva mener du? Bør kunst forbeholdes voksne? Eller tror du barn kan forstå kunst, og ha glede av det også utenom selve klatringen på dem ?

Om jeg mener at tannlegen er voldelig?…. Nei, kanskje ikke akkurat voldelig.. Men det finnes ikke noe mer skuffende enn når du har gått gjennom flere år med NULL HULL, og du plutselig sitter med en merkelig “stein” i munnnen… Du håper litt ambvivalent at dette kun er en produksjonsfeil i kjøttdeigen du er i ferd med å legge i deg….. At det er en slepphendt slakter, som har sendt med noe tenner og bein fra ulike dyr, i tillegge til det kjøttet og fettet som skal brukes… Vel,  på en måte høres jo DET rimelig ekkelt ut også, at gris eller ku-tenner havner i min kjøttdeig… men INGENTING er liksom verre enn å sitte med noe “stein-aktig” i munnen… Man stopper opp, og skjønner egentlig langt bak i hodet der et sted, at det er ikke KUA sin feil… men det er noe som kommer fra deg selv….. Tungen søker bakover i munnen… Og helt riktig.. bak der.. et stort tomt hull… et krater kjennes det nærmest ut som… Det beviser din mistanke… en plombe er på vidvanke…. Det hjelper INGENTING å prøve å putte den på plass igjen, selv om det der DET man har aller mest lyst til.. Nei… man må bare ta den ut, fjerne den og kaste den… og da dukker det grusomme bildet opp i hodet.. TANNLEGEN!… Hun er ikke voldelig som du kanskje tror. Hun er faktisk veldig forståelsesfull… Men likevel: Tanken på å ligge der i den stolen, liker jeg dårlig… Den stolen som garantert må være smurt inn i årevis med svette… for det kjennes ikke ut som bare MIN svette kan forårsake SÅ MYE væske som det er i den stolen….Jeg tenker på alt dette der jeg ligger og klamrer meg fast i stolen,både  i redsel for å SKLI AV rett og slett, og i redsel for at jeg skal begynne  å slå eller noe om det blir for ille… Og hele tiden mens jeg  ligger der og svetter, så prøver jeg å tenke på noe annet… Akkurat som DET er mulig, når det skjærer slik  gjennom marg og bein, både fysisk og rent lydmessig, og det eneste du SER er den digre lyskasteren og tannlegens nese…

Du tror kanskje jeg er sånn som trenger lystgass eller behandling i full narkose? Neida… Jeg var i hele tatt en ganske tøff pasient jeg i mange år.. Skulle ikke ha bedøvelse en gang når jeg boret,og vokst opp i en godtebutikk som min far eide, så var jeg vel vant med tannlege besøk.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nei, det var først da jeg rotfylte for andre gang eller noe, at helvete brøt løs… Full av betennelse i en rot eller noe, kom jeg gråtende nesten inn på tannlegekontoret den gangen. Jeg hadde vel hatt noe midlertidig fylling i, som skal roe betennelsen, og det var bare å sette i gang med  et stort smil om munnen,egentlig, for da skal man nærmest ikke kjenne NOENTING… Hvem er det som SIER sånt? Den store nesen og lyset hennes tok fatt de, og både hun og jeg ante fred og ingen fare, og hun satte i gang… Først bedøvelse, og siden enda mer bedøvelse, fordi det virket ikke,og hun var allerede i gang.. Og det MÅTTE gjøres ferdig da… man kunne visst ikke trykke på “avbryt”-knappen… Så det ble mer bedøvelse.. og etter 5-6 sprøyter som ikke hjalp det spor, sto jeg “i bro” i tannlegestolen og gråt HØYLYDT… som en unge.. Jeg PRØVDE IKKE å virke tøff en gang… Gråt høyt og tydelig, med sprut-tårer..

Hun ble jo ferdig til slutt.. Jeg har aldri hatt noen sånne opplevelser senere… men denne var NOK… Det er DENNE opplevelsen, rotfyllingen uten bedøvelse, som dukker opp i hodet mitt, selv om jeg bare skal ta røntgenbilde… Jeg er sikker på at de skal gjøre MINST like vondt… Og det er DENNE historien som dukker opp på sekundet, i det jeg kjenner den lille “steinen” som dukker opp i kjøttdeigen… Bildet av en gråtende Frodith, voksen, som står i bro i tannlegestolen.. Og da ønsker jeg av hele mitt hjerte at det bare var en slumsete slakter som hadde skylda..

Hvordan forhold har du til tannlegen?

På en skala fra 1-6, hvor redd er du for å gå til tannlegen?

6 står her for VELDIG redd…

Du som fikk med deg morgeninnlegget mitt i dag, vet at jeg har nærmest besøkt månen i dag… “Et lite steg for menneskeheten, men et stort steg for meg…  😉 ”  Vel, det er ikke månen jeg besøkte men et sted med lite mye stein… Jeg har vært på dagstur til Gaustadtoppen, opp i otta kl 6, reiste 7 og har akkurat kommet hjem… Så sliten og lykkelig 🙂 Lovte deg noen bilder fra dagen, og de kommer nå, men så skal Frodithen hvile beina sine høyt her etterpå 😀

Søsteren min henter kl 7 hjemme hos meg. Turen med bil tar 3 timer..

Toppen i det fjerne..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nærmer oss…

Fine omgivelser i området nede ved startpunktet også ….

Vi skal opp til den masten du ser ved siden av den høyre porten..langt i det fjerne..

Fin utsikt underveis, og ofte stopp oppover for å drikke 🙂

Herlig..

Fine små blomster underveis..

Nærmer oss masten… En time igjen kanskje…

Spsie litt nøtter underveis…

Endelig oppe! 1883 moh. Skal spise og kose oss med utsikten..

Søstrene sisters,slitne og glade 🙂

Nedstigningen… Hytta sogte Solo, som vi tok med på nedturen..

Ingenting smaker bedre når det støver og sola steker  🙂

Myrull….

Og andre fine blomster…. på veien…

Nå er skoene grå,og ikke svarte, og Frodith er et skritt nærmere månen..Les innlegget fra i dag tidlig hvis du lurer… 😉

En herlig tur har det vært <3

Hva? Var det ikke sånn det uttrykket gikk…? Dere husker vel Neil Armstrong, og hans reise til Månen? Og i det han satte sin fot ut på Måne-landet så sa han:  «Det er et lite steg for et menneske, et stort sprang for menneskeheten»…. Altså ikke helt som mitt uttrykk… Jeg har snudd opp-ned på det, fordi her hos meg er det sånn det kjennes..

Du som har kjent meg en stund, vet at jeg er glad i å gå i fjellet. Jeg er i det hele tatt blitt glad i å bevege meg, røre på meg, faktisk noe så ille som å JOGGE, har jeg begynt å sette pris på. Og du vet at jeg noen år tidligere nå har jogget, øved meg på lenger strekninger, klarte å gjennomføre en mil -EN GANG-  og at jeg faktisk synes det ikke er så ILLE, når man har fått litt trening, gjort det noen ganger og fått opp kondisen…. Men det var det da.. Du husker også kanskje at jeg i høst har klaget litt på forferdelig dårlig form og kondis, og at jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle komme meg på Galdhøpiggen som jeg og søsteren min hadde planlagt..

Og at mine treningsturer for å bli i bedre form ikke så spesielt lovende ut, i forhold til det med å komme opp på toppen ved egen hjelp..

Joggingen gikk særs dårlig….. Og all annen trening for den saks skyld..

Nå skal det oppsummeres litt her, for det viste seg at det var ikke bare latskap og tomme, dårlige unnskyldninger som gjorde at jeg ikke orket å jogge særlig… Det var ikke bare høstens og vinterens noe mer grå-fargede humør, som gjorde det helt umulig for meg å klare å krabbe ned til treningsssenteret mer enn kanskje 5-6 ganger i løpet av vinteren.. Nei, det viste seg at jeg faktisk var litt SYK, fysisk.. Og den helga som var bestemt for Galdhøypiggen, måtte bare avlyses, pga jeg lå her syk og pjusk.. Og reserve-feiring av søsteren min ble et SPA i stedet for…. Ikke at det var å forakte altså..

Men nå har jeg fått medisiner, som skal hjelpe, og nå er jeg på vei opp mot TOPPEN.. Vel, ikke DEN toppen… For Galdhøpiggen får vente på oss littegrann… Litt dårlig vær i dagene som kommer der oppe, OG NOE slakk form fremdeles… gjør at det blir en litt mindre topp som skal bestiges i dag.. Derfor dette uttrykket.. Gaustadtoppen venter på meg og søs i dag, og det er vel ikke noe som menneskeheten vil skrive om i historiebøkene kanskje… Men for MEG er det et stort skritt akkurat nå. Jeg har gått den to ganger før, men ikke i denne formen.. Så derfor er dette: “Et lite steg for menneskeheten, men et stort steg for meg ” 😉

Bilder fra turen kommer i kveld 🙂 Jeg må bare opp å TA DEM FØRST 😀

Har du noen planer for dagen? Har du gått på Gaustadtoppen eller Galdhøpiggen?

Er det kanskje sånn at de generasjoner som vokser opp nå er etterkommere av Peter Pan? Når jeg snakker om generasjoner som VOKSER OPP nå, så snakker jeg da selvfølgelig om MEG også 😉 Fordi det er jo sånn at lider man av et Peter Pan-syndrom, så går jo det ut på dette med ikke å ville bli helt voksen… Og når DET er noe av kriteriet, og jeg kanskje ikke er HELT voksen ennå… ja, da er jeg altså en som tilhører den generasjonen … Du husker Peter Pan? … som hadde litt problemer med å bli helt voksen? Han var ikke klar for å gi slipp på barnet i seg, ikke helt klar for å ta fatt på ansvaret og voksenlivet… Og hvem er vel egentlig klar for det? Voksenlivet kan by på mange utfordringer, og egentlig ønsker vel vi voksne av og til også at vi kunne fly rundt… både rent metaforisk… FLY- som i : “være tankeløs og ubekymret” og FLY som i rent konkret… “flakse omkring i en fantasiverden”… Men som godt voksen vet jeg at hvis man slipper ALT man har i hendene, og bare FLYR avgårde, flakser med armene og oppfører seg som en 10-12 åring…. så ville sikkert resten av verden tro jeg er gal, og sperre meg inne 😉

Så jeg oppfører meg som en voksen skal, for det meste…  og liker nok deler av det å være voksen mye bedre enn det å være tenåring for eksempel.. Men samtidig er jeg fryktelig leken, og lar ikke en sjanse gå fra meg til å kose meg med kreativitet eller LEK rett og slett. Jeg har en jobb hvor jeg kan få ut lekenheten min en del. Men nå er det FERIE.. og det gir seg utslag i andre sysler.. Jeg har hatt Peter Pans problemer noen dager nå… Du husker da skyggen hans stakk av? Og fartet rundt.. Og Peter Pan måtte jakte rundt etter den… og få den sydd på igjen? En skygge er jo en del av en selv, og er ALLTID der… om man vil eller ei, hvus det er lys eller sol i nærheten… Og antagelig er den der selv også når lyset er BORTE…hvem vet…?  Hvordan ville verden virket for oss hvis vi plutselig en dag våknet opp skyggeløse?

Vel, min har også tatt seg en tur.. og det er artig å se hvordan jordens gang rundt solen ,og hvordan hvordan jorden beveger seg i forhold til seg selv faktisk spiller inn på hvordan skyggene blir om vinteren i forhold til om sommeren, og hvordan skyggene midt på dagen  er  i forhold til på kvelden.. Lange skygger og korte skygger, og skygger som kanskje må holdes fast?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Luftige storffer i kjolen er deilig også for skygger…

Blafrer i kjolestoffet? Eller er det skyggen som blafrer sin vei…? 😉

På tur med sekk,i tilfelle man skulle ta seg en flytur… Kanskje er det en “fallskjerm” nedi der…? Som beskytter litt hvis man er i ferd med å “krasj-lande”

 
Man kan bli litt gal i varmen, når solen står MIDT på himmelen som her… Best å holde hodet på plass…

Skyggene blir lengre når kvelden kommer… men briller er uansett godt å ha..

Alle må ha mat… og slepe matposer fra butikken må man.. om man vil bli voksen eller ei…

Aller lengst er skyggene på vinteren… og du kan finne igjen den som har prøvd å stikke av, LANGT LANGT borte… på en husvegg eller en t-banemur… 

Du som leser dette er antagelig voksen, som i alder og erfaring.. Du har antagelig innsett at man MÅ ta ansvar for litt av hvert, og du liker kanskje også de fleste delene med voksenlivet… Men jeg tenker at det er viktig, for meg hvertfall, og ikke GLEMME lekenheten… Det gjør livet litt lettere av og til 🙂

Er du leken? Eller føler du at den delen av livet er forbeholdt de yngre?

Det er akkurat som at ethvert dyr lukter både lunta og svetten min,  når jeg er på vei noe sted…. Vel, her er det egentlig snakk om innsekter… For når man har kommet seg gjennom en togtur, på vei til sin mor, i 30 grader både innenfor og utenfor togvinduet, og hjernen GARANTERT er på kokepunktet pga NULL aircondition, da er det som det SKJER et eller annet der ute i naturen… Det VARSLES… Fra den ene “munnen” till den andre, summes og buzzes det mellom de ulike krypene..: ” Nå kommer hun…”., ” The Eagle has landed”  osv… Jeg er SIKKER på at dette er det som går gjennom strå og gressflekker bortover grøftekantene, fra humle til flue, fra flue til mygg, fra mygg til klegg, hele den kokhete asfaltbekledde veien bortover til min mor… For i det jeg runder hjørnet ved buskene ved inngangspartiet til min mor, er det fullt angrep… Jeg har ikke før trådd en fot inn på gresset ved huset hennes, før en klegg har tatt seg en STOR og god jafs av låret mitt… Som for å ønske meg velkommen…Og med den kokte hjernen, og en litt for snill innstilling til ulike dyr, så husket  ikke hånden HVORDAN jeg skulle slå etter kleggen en gang…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Som du kanskje husker så er jeg en sann dyrevenn, og kommer i dillemma innimellom på om jeg skal la gressklipperen gå, når det er humler i klvøeren foran den… (les om det HER)

Men som du også vet har jeg heller ikke så mye til overs for frekke skjærer, som ikke oppfører seg noe særlig ok overfor min mor… De spiser markjordbærene hennes og prøver å komme seg unna med det, selv med markjordbærsaft hengende fra munnviken….. Og DA er jeg kanskje villig til å la gressklipperen gå litt ekstra fort bortover gresset, uten å se meg så VELDIG for… (les om det i samme innlegget)

 Som sagt er det noe med de dyrene der ute.. eller så er det noe med en slags lukt jeg utsondrer… for denne gangen luktet hvertfall skjæra lunta på sett og vis.. Da jeg og sambooeren kom på lørdag, var den på plass ved huset… Jeg er overbevist om at det var den samme… Den satt så fint ved gjerdet der, og pusset fjærene sine… og lot som ingenting på en måte…  Og der det forrige gang var RIBBET for markjordbær (se bildet over…) , DER var det igjen markjordbær som hang så rød og fine, og lyste mot oss… Så vi hadde ingenting og ta den for…Vi fikk ikke tatt den på fersken hvertfall.. for den hadde jo luktet at vi kom… og bedet så jo urørt ut… Lite visste den om at vi VET jo, at dyr (og noen mennesker også) gjerne pusser fjærene sine og steller seg litt etter et godt måltid… Så, ANATAGELIG har det vært dobbelt så mye markjordbær der…. Den så også merkelig stor og “mett” ut på en måte der den satt og vinket til oss 😉

 Blir du plaget av dyr i varmen? 😉

Når man er så lang som meg, så er man vant til å se mange ting høyt oppe i fra… Du skal passe deg hvis jeg kommer på besøk.. Jeg kan se også der du IKKE tror jeg kan se… når det gjelder støvtørking og sånne ting… Nå er det en annen sak at jeg IKKE bryr meg stort om støvtørking og slike ting da.. Så du har ikke stort å frykte egentlig.. Jeg mangler jo ttotalt det husmorgenet som du vet… Vel, SÅ høy er jo jeg da ikke heller, og jeg er flink til å sette meg inn i andres situasjon, både når det gjelder mentale ting, men også rent fysiske ting.. Hvordan vil det være å være å se ting for en bitteliten person…? Eller bare et bittelite dyr? 

Jeg har fått veldig sansen for å se ting fra en litt annen synsvinkel, og fotografere det. Det blir mange flotte effekter. Så her er et lite innblikk i de små sin verden, bildene er tatt i går::

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Først ute og flyr, høy, høyt oppe…. flakse, flakse… lande….

Sånn ser verden ut i Lilleputt-land 

 Ikke lett å være liten i dette, og ha VELDIG lyst på litt nektar.. hvis du ikke kan fly da…. 😉
 

 Og disse bilden under her har jeg  tatt tidligere 🙂

Har i det hele tatt stor sans for å gå ute i naturen og se etter spennende fotomotiver og nye synsvinkler… selv om kvaliteten og teknikken ikke alltid er så høy kanskje..

Hva er du mest opptatt av når du tar bilder? Komposisjon eller motiv?