Av og til kan disse bli veldig slitne….
Årsakene kan være mange… Dårlige sko…for mye løping i gangene på jobben… og igjen: i dårlige sko… eller man kan rett og slett bare være for sliten fordi man bruker mange av døgnets timer oppå dem.. De bærer meg trygt rundt omkring, og som oftest behandler jeg dem pent og gir dem gode sko… Men innimellom bør de få litt avlastning.. og da er det rumpa som må til.. Og et par dager nå har jeg vært føttenes beste venn, og vært ute og analysert byens tilbud på hvilefronten… Altså, hva blir vi tilbudt av avslapningsplasser når føttene går bananas og ber om ro og avslapning i det offentlige rom.. Jeg tenker altså ikke her på kafeer og denslags, men i det mer ytre “rommet” vi beveger oss i… Jeg tenker at dere kanskje synes bildet under minner mye om Galleri-direktør Frodith, som dere har sett i Frodiths Avis noen ganger? Men det er ikke det…. Dette er meg, som “inspektør” Frodith, og klærne er den faste forkledningen når jeg ikke vil bli gjenkjent 😀
Så hva var det jeg fant da, etter min inspeksjon…?? JO…
Det er ganske varierende skal jeg fortellle deg og man skulle jammen tro det finnes en gal Stol-maker også gående løs i byen… 😉
På trikkeholdeplasser skal man ikke finne seg til rette… Der er “sitteplassene” plassert i over rumpehøyde, slik at man skal bare lene seg litt på dem… Er du kortvokst har du ikke tilgang til dem overhode.. men også som ganske lang dame på 180 cm (nesten) får man problemer… Disse skal ikke sittes på.. Og de er egentlig bare ment som “teasere”, pirrende, slik at du skal glede deg til å komme inn på trikken, for riktig KOSE deg der… Hmrf…. står jo som regel og henger i en stropp på trikken, med nesa i armhulen på en svett mann…
På t-bane-området er det ikke særlig mye bedre… Her er riktignok sitteplassene i rumpehøyde… Men sete-flaten HELLER så mye, at det er umulig å sitte på dem uten å gli av… Så om ikke føttene må jobbe så all verden, så må lår og leggmuskulaturen jobbe som bare rakkern…Særlig hvile blir det hvertfall ikke.. Hadde setet vært laget av borrelåsmateriale så hadde det enda vært noe… da kunne man satt seg fast… Men disser er glatt stål… og man nærmest FYKER av hvis man ikke holder i mot med beina..
Det går mye i tre…. Og det er tydeligvis noe vi skal kose oss godt med… Skikelig deilig å slenge rumpa ned på… Hvile seg godt… med rumpa og låra full av fliser… spesielt på sommerstid, i shorts og korte kjoler.. Disse er likevel å foretrekke, enn en brennhet stålkonstruksjon på en solfylt sommerdag…
Litt mer kreativ utforming på benkene innadørs på sentrene… De ser vel for seg at det blir mindre hærverk her, og det er fryktlig viktig at det SER bra ut… For det er vel ØYNENE vi er slitne i eller, og ikke beina? 😉 Jeg blir aldri sittende lenge her, men det er vel meninga også på et kjøpesenter… At jeg skal komme meg fort på beina igjen, for å fare ut og inn å shoppe i stedet for…
Men SÅ….. SÅ fikk “stol-inspektøren” virkelig se det man kan kalle føttenes venner… OG også RUMPAS venn 😉 For på dette senteret, utenfor DENNE butikken har de skjønt det..
HER..kan jeg sitte i fred og ro i lange tider… Kose meg, skrive meldinger, ringe, ta meg en matbit… Og det gjør KANSKJE at jeg tar meg en runde TIL inne på senteret, fordi føttene igjen er klare og rumpa er fornøyd..Alle grunnleggende behov er dekket..
Og til slutt er det “rosinen i pølsa”, “dronningen over alle stoler” og rett og slett en stol som roper: ” STOL PÅ MEG”..;-)
I disse kan man alltså virkelig kose seg, ha øyne i nakke og samtidig føle seg litt spesiell 😉
Likte du noen av disse sitteplassene? Hvilken ville du valgt i en stressende hverdag, hvis du fikk velge?
Eller synes du ikke det er så viktig å få satt seg ned når du farter omkring? 😉


























































