Er det noen som i det store og hele er “fri”?
Jeg mener: “Fri som fuglen” Hvor fri er fuglen egentlig, når man tenker nærmere etter?
Joda, jeg vet de kan fly og greier, og det skal liksom være symbolet på frihet. Flakse omkring på egne vinger. Høres bra ut det, ikke sant?
Men selv DE, fuglene har jo sitt det er “bundet” av, som sikkert er en “klamp om foten” enkelte dager. De MÅ finne mat. Bruke halve dagen sin til å spise, eller lete etter mat. Fly hit og dit, speide og søke etter noe spisende, for å være sikker på at de får nok energi til å klare å fly og flakse enda litt mer. Og i byen må man av og til sloss litt til og med, for å få seg en bit mat…
Noen kan ikke en gang velg å bli her i landet, men må fly over både land og strand for å finne både varme og maten og trivselen. Ikke snakk om å ha friheten til å bli her liksom:
“Heh.. Nei, i år velger jeg å bli her, lever livet i sus og dus og frihet, nede ved Aker Brygge… Det skal bli tider det!”
Så er det tid for å få unger og greier. Legge ut noen egg. Som de blir bundet til i “evigheter”, neida, ikke i årevis…? Men de må jo vakte på disse egga noen dager da, så ingen kommer og spiser de opp.. En puseslusk på ville veier kunne jo få lyst på et lite egg til lunsj… Og når ungene endelig er ute av egget, så må de passe på DEM, og hente mat, og lære dem å fly og greier…
Pøh! Fri som fuglen du liksom…
