Ja… altså HVOR grønt må gresset bli, før vi føler at vi kan ta av oss skoene, hoppe ut i det og være skikkelig fornøyde? For er det ikke sånn at vi aldri er riktig fornøyde med her og nå? Vi ser for oss noe der FRAMME, som mye bedre? En større bil….. litt mer penger….. en annen jobb…. en annen årstid… en annen sivistatus…?
Bare det blir sommer, da skal jeg være glad... Og så kommer sommeren… og så er mange ikke så glade da heller…
Bare jeg får en jobb med litt høyere lønn, da skal jeg være glad... Og så får man den jobben, og den høyere lønna… og så finner man ut at det var egentlig veldig greit i den forrige jobben…om enn lønna var litt lav…
Og noen tenker at man skulle vært litt tynnere…. eller litt tykkere…. eller hatt barn eller hund….eller hus på landet… Men sjelden er folk fornøyde med sånn som det er akkurat NÅ…
Og der er jeg nemlig ved en annen del av dette spørsmålet… For mange er heller ikke fornøyde med den ALDEREN de har… For er det ikke sånn at mange ønsker at de var mye eldre enn de er? Spesielt når man er ung, veldig ung… eller i tenårene… man gleder seg til å bli eldre… for man tror at alt skal forandre seg…Bare jeg får begynt på ungdomsskolen…. bare jeg blir 18 år… da skal det bli så bra….
Når jeg blir ferdig med å studere, får meg kjæreste og familie og barn…. Når jeg bare VET litt mer, og har fått litt erfaring…… DA. skal det nok bli bra……..Og SÅ….
SÅ begynner vi å ble eldre… og ønsker at vi kunne gå tilbake i tid… Skulle ønske at vi var 17 igjen…. at vi hadde livet foran oss… med alle ting uoppdaget…. At man hadde en frisk og rask kropp, som man kunne gjøre hva man ville med… At man kunne se verden som en fargerik sukkertøy- eng….som et barn igjen… hvor man får vondt i magen av innestengt latter etter å ha rullet ned en gress-bakke.. Hvor gleden er en ny bamse… eller en tøy-rotte….
Eller er det ikke sånn? Er det sånn at faktisk hver alder har sin sjarm? Og at vi faktisk kan leve MIDT I den alderen vi har nå…. uten å faktisk se oss stort hverken forover eller bakover… Men være fornøyde med den vi er i dag? Er det sånn at vi faktisk kan gå rundt her som 40 eller 50 år , og være lykkelig med den erfaringen og modenheten man har… Men samtidig ha lov å rulle ned en gressbakke i ny og ne….mens man hyler høyt? Er det kanskje greit å få lov å være lykkelig for å slippe all nervøsitet og spenning som en ungdomsskole-dag innebærer…. men samtidig kunne tillate seg å gå på rollerblades og å spille dataspill etter arbeidstid…?
Jeg for min del synes gresset er grønt nok NÅ jeg… Jeg har tatt av meg på beina… og løper rundt her. innimellomm og samler sommerfugler…. selv om noen av flekkene sikkert ikke er all-verdens grønne.. Gresset er helt etter min smak likevel… myk og deilig …og kiler når jeg går…. Og da er det i grunnen grønt NOK for meg 😉
Tror du gresset er grønnere noe annet sted? Eller er du rimelig fornøyd med her og nå?
