Herlig alder, hva mener du? tenker du kanskje…Hennes eller min? Vel, begge vil jeg si.. Alder har aldri betydd noe særlig for meg.. Jeg har stort sett alltid sett ut som den alderen jeg har. Da jeg fylte 18, så jeg 18 ut. Ble sjelden (aldri) spurt om legetimasjon. I alle år har jeg egentlig hatt folk rundt meg i forskjellig alder,og jo eldre jeg har blitt, jo mindre rolle har alderen spilt, på folk jeg omgir meg med.. Akkurat som kjønn eller nasjonalitet heller ikke har spilt noen rolle. Jeg omgir meg med folk jeg LIKER, og omgås med folk fordi de har en fin personlighet, og ikke pga alderen deres.. Derfor har jeg venner på jobb, som er 15 år eldre enn meg,men jeg har også venniner privat, som er nærmere 10 år yngre enn meg.
Som du kanskje vet har jeg ingen barn selv, men jeg har 6 “tante-unger”. Vel, de er ikke unger noen av de lenger, men jeg har tilbrakt mye tid med dem, fra de var yngre, alle sammen. Min niese og jeg har hatt mange shoppingturer til byen og harry-turer til Sverige, bare vi to, siden hun var 12-13 år. Ikke fordi jeg skulle “passe” henne, men fordi jeg synes hun var ei flott jente å være sammen med. Og fordi hun synes det var koselig å være sammen med den “rare” tanta si, som kranglet seg til å være med i karnevals-bursdagen hennes da hun var liten, ha-ha… ( jeg ville så gjerne kle meg ut til geopard-gris.. hadde kostyme klart på jobb, , bare lette etter passende anledning ;-))
Opp gjennom årene har det blitt mange koselige samtaler og turer, og i går hadde vi oss en herlig lørdag i byen. shoppet og koste oss. Niesen min er nå voksen, snart 19 år, og fremdeles er det jo sånn at jeg er sammen med henne fordi jeg LIKER henne som person, ikke FORDI eller på TROSS AV alderen hennes.
I går kom hun først på en aldri så liten lunsj til oss, før vi GIKK til byen i 15 kuldegrader.
Waynes Coffee er deilig, og dette er en veldig koselig kjede-kafè synes jeg. Det er som oftest stille og rolig der, altså ypperlig til gode samtaler 🙂
Min niese har verdens vakreste røde, naturlige hår (etter sin farmor, min mor) ,mens jeg er nødt til å kjøre FAKE-rød, for å prøve å få den looken, men det blir jo aldri det samme som naturlige rødhåringer, som er fantastisk flotte 🙂
Er du opptatt av alder? Din egen alder? I forhold til andres?
Utifra overskriften tror du kanskje nå at det er SINTE legger jeg snakker om? Jeg har jo mast mye om at jeg øver på å bli sint, og på å bite litt i fra meg, i stedet for å bite i meg ting. Vel, det er ikke her snakk om legger som har gått helt fra konseptene, og er fly forbanna, og sparker og biter.. Neida, det hadde kanskje vært på sin plass, men det er altså her mer snakk om at JEG er litt sint på DEM… Leggene.. Det hviler en slags forbannelse over dem, om du vil… Og derfor er jeg litt småirritert. Hva er så problemet med dissse leggene? Vel, ingenting, trodde jeg selv, helt til jeg ble voksen og skulle begynne å bruke dem.. Jeg hadde i 30 år gått rundt og trodd at leggene mine var helt VANLIGE, helt allminnelig størrelse, men jeg fikk meg PLUTSELIG en oppvekker.. De viser seg å være enormt store.. Det er hvertfall sånn, at jeg skal ikke klare å finne støvletter som passer. Andre folk går rundt i flotte støvletter, med lange skaft, og høye hæler. Som du kanskje vet kan jeg heller ikke bevege meg på høye hæler, pga for lite øving i barne og ungdomsårene.. Så uten hverken hæler på støvlettene, eller høye skafter, så blir dette faktisk bare et par joggesko.. Men det ser ut til at det er det eneste jeg skal få på disse beina, støvletter er hvertfall ikke for en med legger av min size tydeligvis. Man skal helst være like tynn rundt leggene som man er rundt håndleddene….
Vel, vel, det er vel denne mangelen av støvletter, som har ført meg inn i treningsstudioet, i og med at jeg bare tøfler rundt i joggesko likevel.. Kan like greit ta meg turen dit.. Som du kanskje fikk med deg på torsdag,, ble jeg TVUNGET til å være igjen på jobben å spise bløtekake… og av den grunn kom jeg meg ikke på trening. Etter at NOE eller NOEN har hindret meg hele uka, fra å komme meg på det etterlengtede treningsstudioet, fikk jeg heldigvis kommet meg dit i dag 😉 Puh!! Og hva er det jeg finner utt når jeg styrer på oppå denne tredemølla? Jo, igjen blir jeg påminnet om de forbannede leggene. De må jo brukes, som en del av denne løpingen.. Men de er slett ikke samarbeidsvillige.. Det er som om all vekt og kroppstyngde ligger samlet opp, HELT nederst på kroppen!! Og da kan du kanskje tenke deg hvor LETT det kan være å bevege seg FORT oppå en tredemølle? Eller å bevege seg i det hele tatt? Det er som å ha bly-lodd rundt anklene, og i tillegg med stort VOLUM og utstrekning.
Hvis du har sett noen av tegningene mine på bloggen her, så har tegningene av MEG ofte slengbukser, eller bukser som er litt vide i leggene, og nå skjønner du kanskje hvorfor ? 😀
Dette er litt fjas og moro, men det ligger noe alvor bak… fordi jeg er rimelig irritert på skoprodusenter som har bestemt seg for å lage støvletter med bare BARNESTØRRELSER på skaftene. Store og lange jenter som meg har ikke barne-legger, og kommer seg derfor ikke ned i slike støvletter. Det må kunne gå an å lage støvletter med LITT forskjellige former? Vi er tross alt MANGEl forskjellige former her i verden..
Ha en glad og fornøyd lørdag, jeg skal ut å kjøpe støvletter 😉 med niesen min.
Heldigvis har jeg ikke gitt meg selv eller noen andre der ute i verden noe løfte om at jeg skal være flink til å trene. Dvs jeg har vel egentlig kanskje lovet meg selv det, at jeg må begynne igjen, å trene, fordi det er bra for kroppen min, ryggen min og spesielt fordi jeg liker å kunne løpe til trikken uten å måtte kaste opp.. Så jeg har egentlig lovet meg selv å gjøre det.. Men jeg sa aldri da noe om NÅR det skulle skje.. Når alle snakket om nyttårsforsetter, satte jeg ikke opp trening som noe nyttårsforsett… Egentlig så bestemte jeg ikke noen nyttårsforsetter i det hele tatt, men jeg sa at jeg “har en plan”, som Egon Olsen ville sagt det.. Noen små ting jeg har lyst til å gjennomføre i løpet av året, og det eneste som jeg egentlig kanskje har LOVET litt utad også, er at jeg skal ri på en hest.. Og det er fordi jeg mener jeg må pushe grensene mine litt, hoppe litt ut av komfortsonen, og gjøre noe jeg virkelig ikke tør. For det er så deilig etterpå, å mestre noe man ikke har mestret før.. Så heste-ridingen skal gjennomføres, nærmest som et nyttårsforsett, og det skal jeg nok få til.. før desember 2013…
Trening derimot har jeg som sagt ikke lovet andre enn meg selv, langt inne i der et eller annet sted. Og jeg har begynt også jeg.. Med friskt mot, gikk jeg i gang med tre økter i uke 1.. Null i uke 2… Ikke fordi jeg er lat.. men fordi det kom så fryktelig mye i veien. Jeg KAN JO IKKE trene alene, selvfølgelig.. Og når treningskompisen bakker ut, så er det jo nærmest sirup både i rumpe og sko.. Det var så mye som måtte gjøres som var mye viktigere… Kjøpe dunkåpe , fordi det var så kaldt ute.. Kjøpe dunkåpe fordi det var så kaldt ute…. Kjøpe dunkåpe fordi det var så kaldt ute… Unnskyld, NEI, tastene har ikke hengt seg opp her… det var faktisk sant.. Det VAR jo veldig kaldt da, forrige uke… og uten jakke er det jo umulig å komme seg til treningssenteret uansett… Så tre dager gikk SIKKERT med til jakten på varm jakke..
Og så kom uke 3, denne uken, og denne uken skulle alt settes igang igjen, i forhold til treningssenteret.. Jakka var nå i hus, og kunne ikke brukes som unnskyldning lenger.. Treningskompisen var tilbake på banen, så kunne ikke skylde på henne lenger heller.. Så i går var det avtalt trening. Og jeg hadde bare IKKE lyst på morgenen. Men har jeg bestemt meg for noe, er det ikke lov å trekke seg… Inni hodet mitt er det en regel… Ikke lov.. Det er for feigt på en måte.. Trekke seg.. Barnslig.. kall det hva du vil. Men jeg gjennofører det jeg har bestemt meg for… Så lenge det ikke er noe som gjør at det blir HELT umulig..Arbeidsdagen var unnagjort, og jeg hadde nesten tatt på meg skoene,og den hersens nyanskafne jakka, og var NESTEN på vei ut gjennom dørene på jobben med nesa mot treningssenteret, nesten….. Da fikk jeg plutselig se undervisningsinspektøren som så veldig hemlighetsfull og rar ut med en blomsterbukett i armene… Og DA kom jeg på at det var OBLIGATORISK kakespising for rektor akkurat den dagen, hun fylte år og skulle feires etter jobb… Og det hadde jeg HELT glemt.. Så da måtte jeg bare bråavlyse treningsavtalen med min venninne.. Ikke fordi at jeg hadde mer lyst til å spise stor, saftig bløtkake, med herlig krem og gnafsende strøssel på, enn å trene kondis på tredemølla. Nei, fysj-a-meg.. Det var heller ikke pga min manglende treningslyst på morgenen, at jeg avlyste.. Nei, det hadde ingenting med saken å gjøre.. pøh! Ikke kom med sånne beskyldninger.. Det var kun fordi det var helt forventet at jeg var tilstede på kake-orgien, og jeg var livredd for å få sparken, så måtte bare stille opp… Men i ettermiddag.. DA skal jeg trene da.. 😉
Tenk om noen sa det til deg eller meg.. Bortsett fra kjæresten, familie eller din bestevenn, hvem er det som sier sånn til en? Og ville det være sunt, om vi fikk høre det i tide og utide? Vel, disse eller dette som jeg nå skal trekke fram, vil verken bli høy på pæra eller trekke det fram i tide og utide, for å hevde seg. De vil aldri få vite det, men jeg vil vite litt mer om DEG kanskje 🙂 hvis du skriver en liten tilsvarende liste i kommentarfeltet. Så her kommer en liten liste over favoritter av ymse slag:
Hvis du har vært inne på siden min før, vil du se at jeg er ingen liten dame. Jeg er nesten 180 cm høy. Helt passe, i mine øyne. Leste du innlegget mitt i går, så du at jeg var en stor baby også, 5, 5 kg ved fødselen. Kjente meg STOR gjennom hele barneskolen.. da begynte det å flate seg ut.. de andre kom etter.. Mange av de hvertfall. I voksen alder har jeg vært akkurat passe lang, så akkurat passe at jeg kunne tenke meg å begynne med høyhæla sko innimellom, men som jeg har skrevet i innlegg tidligere, så fikk jeg jo aldri øvd på dette i ungdomsårene.. Da jeg var 168 cm i 7. klasse, og guttene knapt hadde rundet 150 cm.. Du snører ikke på deg høyhælte støvler da, og stolprer omkring.. Nei, man synker sammen i ryggen, og står og lener seg på hoften for å prøve å se LITEN ut.. Helt fånyttes selvfølgelig.. Så selv om jeg som voksen fikk meg en mann på 190 cm, så var toget gått for høyhælte sko gått… De er kun til sittebruk..
Og sitte det gjør jeg jo en del.. men sittingen her i huset skjer ikke i store møbler må du tro.. Vi bor i en liten leilighet. Akkurat passe for oss to. Men den er liten. Små rom og få rom. Altså blir det man møblerer med også smått. Stolene er selvfølgelig ikke som hos den minste bjørnen i “Gullhår og de tre bjørnene”.. Neida, de er store nok til å sitte i, passer til rumpene våre, og vi kan ha besøk av folk over 130 cm. Vi har ingen 11-seter, men en liten treseter, et lite stuebord, tynne, smale dvd-hyller, en STOR tv, og spesielt SMÅ bilder til å pynte de små vegg-flatene rundt i huset.
Men de små bildene vi har, viser for meg store minner og store drømmer om nye eventyr 😉
Disse bildene av sauene og den lile fuglen, er keramikk fra fantastiske Island som jeg var på i 2011, med søsteren min. Drømmen min er å resie dit snart igjen, og muligens ri på en islandshest.. selv om jeg er livredd hester.. Jeg har jo lovet her på bloggen at jeg skal ri i løpet av året, så det bør være nok spark i rumpa til å ta en Islandstur igjen også 🙂 og ri og bade i den Blå lagune.
Og disse små bildene under her er fra vakre Skottland. De er kjøpt i Edinburgh, hvor jeg var med kjæresten min i 2010. Vi har også vært i Glasgow, og jeg har stor lyst til en liten by kalt Oban, til sommeren.
På jakt etter Loch Ness monsteret…
Frodige elveområder i Edinburgh 🙂
Så man trenger ikke stor leilighet, selv om man er en stor dame med store drømmer om en flott sommer 😉 Man må bare skaffe seg små visuelle påminnelser om de store minnene 🙂
Jeg vil gjerne til både Island,Skottland og langt opp på Galdhøpiggen når det lysner ute…
Det var en gang et godt og snilt troll som het Ideatroll. Hun bodde langt inne i trollskogen, der veien deler seg mot alveland i øst, og mot risenes og kjempenes land i vest. Trollet levde godt og var som troll flest fornøyd med livet..Men rett som det var, fikk trollet en mulighet til å reise på eventyr, til landet” Langt av sted”, hvor dagene var lyse lenge, og ikke minst hvor det var varmere enn i troll-skogen.. Og det kunne være godt for en trollkropp, som trenger solens varme stråler, kanskje mer en troll flest .. I tillegg skulle hun der blogge fletta av seg, og det er jo godt for både troll, folk og fe.. .Men for å få gjennomført denne reisen måtte hun gjennom noen hindere, slik det ofte er i eventyr.. Hun måtte komme opp på ei liste over finalister, og da det var gjort, var det jammen neste utfordring som sto for døra. Hun måtte øverst på lista. Og for å komme seg dit, var det ikke nok å kappete med Askeladden, eller slå en froskeprins ned i støvlene, og så bare klatre opp der… Nei, hun var avhengig av stemmer i fleng., for å klatre på denne listen.. De måtte komme inn via Facebook.
Siden ikke DENNE prinsessen her er på Facebook selv, er mitt lille bidrag til å skaffe Ideatroll sine stemmer, dette lille eventyret eller innlegget om du vil… Gå inn til Trollet, og se hvordan dere skal stemme 🙂
Jeg skrev for en ukes tid siden et lite innlegg om hvordan livet var, og hvordan jeg så ut for 20 år siden.. Vel, i dag befinner jeg meg i barndomshjemmet mitt. Her vokste jeg opp, litt landlig, med humler som suste om sommeren, og med rimfrost i håret, og tunga som satt fast i gjerdet, på utsiden av huset, om vinteren. Her er det beinkaldt, helt inn til margen, også i dag.. Jeg har rotet rundt i mammas skuffer..Ikke at hun er så veldig glad for det, så jeg ga meg fort.. Men dette bildet står fremme, og det får meg til å undres litt på hvor gammel jeg EGENTLIG er. NÅ. Dette er jo sånne bilder vi så av VÅRE foreldre…Svart-hvitt, nærmest hornbriller, og skikkelig frøkenlook, lærerlook, allerede da..og jeg er bare ca 4 år her. Er det mulig? Mamma har strikket kjolen jeg har på, hun ville gjerne at jeg tok det med i innlegget :-), i bomull, ikke ull, som vel også var en hit på den tiden… fæl stikkete ull.og som du ser av bildet under, strikket og stikkete ull måtte til når man skulle ut å måke snø.?. For det var jo snøskavler ut av en verden, jeg husker de var kilometer høye.. eller var det bare fordi JEG var så liten.? At det føltes sånn? Vel, liten har jeg aldri vært.. kom til verden 5, 5 kg! Så på den tiden VAR snøen høy, og krevde en diger unge i ulldress til å ordne opp. En diger unge på 2 år 😉
Jeg blir her ute i kulda i dag. Skal du gjøre noe hyggelig i dag?
Tenker du hører trommevirvlene nå, det bankes og slås, trompetene har nettopp spilt en fanfare, og nå setter trommene i gang.. Og ut kommer jeg, jeg er konferaniser.. Jeg har litt nerver, det har jeg alltid når jeg står på en scene. Men jeg har svelget alle sommerfuglene, og bestemt meg for at jeg skal gjennomføre dette på best mulig måte, med lyset litt i ansiktet, for snart er det DERES tur 🙂 Jeg var talentspeider i går, og mange kom med sine talenter inn på siden min. Og det synes jeg er strålende!! At folk setter seg ned, og tenker litt gjennom hva man er god til, for faktisk å kunne sette ord på det, rose seg selv litt. Jeg synes det er superflott!! Vi har mange ting vi er flinke til alle sammen, og det bør komme fram i lyset. Av de som kom innom, var nok folk litt beskjedne, jeg er sikker på at alle som en har flere ting de er gode på, at de har flere talenter, men her kommer noe av det de besøkende hos meg er gode på.
Jeg tar på meg konferansierhatten, konferansierfrakken, tar mikrofonen i hånda og rusler med små skritt ut til de som står og venter og ser på…. TA-DA!!
“Kremt-kremt… Ja, hei- jeg er da konferansier her i dag… Og jeg vil gjerne få presentere noen nydelige talenter jeg har funnet 🙂 Alle kan vi forskjellige ting.. Det kan være alt fra å spise med pinner med føttene, til å regne i hodet fort. Noen er flinke til å organisere, og andre er flinke til å ri eller til å klippe hår.. Det som vi alle kanskje kan øve oss litt på er å bli flinkere til å skryte litt av oss selv. Av mine folk her i dag er det mange forskjellige talenter, og det blir ikke kåret noen vinnere. Her er alle vinnere i dag, som en ekte politiker eller lærer ville sagt 😉
Først ut på scenen er:
Kjerstisandnes – Hun er flink til å se alle barna i barnehagen der hun jobber, og kanskje spesielt de som er litt usynlige og stille, de som trenger en klem, de som kanskje ikke alltid blir sett.. Og hva skulle vi gjort uten voksne som så disse barna spør jeg? Det er et kjempeviktig talent Kjersti. Og i tillegg, og her har jeg tatt meg den frihet og nevne noe hun glemte å nevne selv: Hun er helt rå på å skrive hysterisk morsomme morgeninnlegg. Jeg har sagt det før, men gjentar det gjerne: Dynene er ikke lenger så attraktive etter at jeg oppdaget “Kjerstis morgenskriblerier”. ….og inn på scenen kommer så:
Lady August: – Hun har talent for å leve seg inn i en melodi og finne historien melodien forteller henne. Og hun synger i band, så det kommer godt med. Hun synger sårt og tøft og flott i bandet “In August”, så besøker dere henne, vil hun sikkert synge litt for dere. Også her tar jeg meg den frihet og nevne et talent hun ikke har nevnt selv, hun lager skikkelig morsomme tegninger, med fine uttrykk, som får meg til å applaudere høyt alene for meg selv….. Flott, litt applaus for de to var helt på sin plass 🙂 Neste inn på scenen er en fiott dame:
Inneuteferdig: – Her er først en dame som er flink til å orgaisere og fordele de ressursene hun har tilgjengelig. Hun visste ikke helt selv om det var noe talent, men det må det jo være, for det er ikke alle som har denne egenskapen, men den har hun 🙂 Hun får ting unna på denne måten. Noe hun ikke har nevnt som et talent, men som jeg vil nevne er at hun tar fine bilder, om det er med mobil eller kamera, ser ut til å ha et godt blikk for motiver. En veldig hyggelig dame å bli kjent med 🙂
Rett etter inn på scenen med tigerdress og en morsom hund kommer:
Nemi Rebella _ – Denne damen har klart mange talenter. Men det hun trekker fram selv er sin talenter på den kreative siden, tegning og maling. I tillegg har hun en egen evne til å klare å se det positive i ting, selv i de negative tingene. Hun er en mester til å tegne, nydelig OG morsomme tegninger/ tegneserier utifra konferansierens øyne. Tar dere en titt inn får dere noen herlige smakebiter lagt ut på mandag.
Vår eneste mannlige deltaker har ingen blogg, men
HELGE, som er neste deltaker på scenen, er flink med ord og med penger, og det er helt klart et talent., som noen bare har og andre ikke. Han har et eget talent for sysler som Scrabble og kryssord. Han skriver ofte lange og gode kommentarer til oss bloggere. Og leser tydelig godt igjennom det han leser.Han har ingen egen blogg, så hvis dere vil lese hva han skriver, så må dere følge nøye med i kommentarfeltet 🙂
og her kommer
Cassandraen : Hun er flink til å lage fine dekorasjoner av blomster! Hun er ganske flink til å synge og veldig god til å lytte. I tillegg framhever hun sin gode tålmodighet 🙂 Noe hun ikke har nevnt, som jeg vil fremheve i tillegg er at hun er god til å skrive, hun klarer å fågodt frem hvem hun er gjennom bloggen sin, hvertfall føles det sånn for meg, som ikke kjenner henne DER UTE,bare her inne 🙂 Vi vil antagelig i løpet av våren få se noen fine blomsterdekorasjoner inne hos henne, så det kan være lurt å ta turen inn der 🙂
En annen som kommer inn på scenen her med raske skritt er :
Casahappy: Hun er veldig god på dette med farver og sammensetninger av farver. I tillegg er hun god på Sudoku! Og hun er kjenpeflink på dette med å finne flotte ting til en billig penge. Dette er flotte talenter å inneha. Og veldig nyttig i tillegg nå som hun pusser opp. Jeg vil i tillegg som konferansier fremheve hennes herlige humor, og snedige måte å si ting på både i kommentarer og i egne innlegg. Jeg har ledd mye av hennes krumspring 🙂
Støvkorn kommer slentrende inn på scenen fra naboblokka..Hun er god til å vise omsorg, og har ett godt utviklet talent for humor og det å være effektiv. I tillegg er hun en problemløser. Det hun ikke nevner selv, er at hun er skikkelig god til å skrive, og at det er noe hun har lyst til å holde på med MYE 🙂 Dette er et helt tydelig talent hun har i mine øyne, bare se selv.
Sist men ikke minst har vi inn på scenen, full av smil og latter:
Trille Hun er god i språk , både norsk, engelsk, tysk og fransk. Dessuten har hun et stort talent for å være positiv og å være ett omsorgsmenneske. I tillegg er hun ganske god til å sy,, og vil gjerne leve litt av dette en dag tror jeg 🙂 I konferaniserens øyne, er hun verdens mest blide og sprudlende og dessuten er hun god til å enspirere folk innen feltet trening .
Dette var dagens talenter som besøkte Frodiths Scene, håper det har vært en hyggelig opplevelse. Nå gir vi de alle en applaus!! Det var tøft og koselig at de stilte opp, da jeg jaktet på talenter, selv om de sikkert ikke visste at de skulle på scenen i dag 😉 ”
Bukker, neier, legger fra meg mikrofonen og går ut.
I dag er jeg litt talentspeider. Jeg er ute etter å høre hva du er god til. Mange har ting de kanskje kan, som de ikke er så bevisst på. Litt mer skjulte talenter, som trenger hjelp til å komme fram. Trenger noen til å oppdage dem. Og jeg er altså ute etter å kanskje hjelpe til…om jeg kan 🙂 Har du et talent, så skriv de gjerne i kommentarfeltet, og jeg vil gjerne lage litt blest om det. Man trenger sine tilmålte sekunder i rampelyset, gjør man ikke? Og om det så bare er en liten dag hos Frodith, med hennes minimale leserkrets, så er det da vel verdt noe likevel? 😉 Alle har noe de er god til, det gjelder å tørre å ta det fram, skryte litt av det, og bli seg det litt mer bevisst. Det kan være lite eller stort. Noen er råflinke til å synge. Andre er flinke til å tegne. Noen er gode til å ta flotte naturbilder, skrive fengende engasjerende innlegg, som suger deg inn, og noen kan lage blomsteroppsatser eller strikke spennende ting til famile og venner. Kanskje noen kan ta tærne bak ørene, eller plystre nasjonalsangen baklengs. Her er det bare fantasien som setter usynlige og dumme begrensninger. For vi er alle fulle av talent, og her på min scene kan du få lov å snakke om det,vise det fram og skryte av det. Dette er ikke “Norske talenter”, men “Talenter besøker Casa Frodiths” eller noe sånt. Her er altså dagen for ANTI-JANTELOVEN, man kan skryte vilt og uhemmet av uansett talent man har.
Jeg begynner. Det er ikke så mye som jeg er veldig bevisst på at jeg er VELDIG god på. Strikke kan jeg jo, men er ikke noe spesielt talent på det område tror jeg. Det samme gjelder foto. Liker å holde på med det, og kan få til noen fine bilder innimellom, men det er mest flaks fordi alt går på automatinnstillinger og er ikke min fortjeneste. Men det jeg VET jeg er god på, og som jeg er VELDIG god til også er jobben min. Jeg er GOD i tegnspråk, og jeg er en VELDIG god lærer. Det å finne fram de riktige “nøklene” inn til de ulike barna er mitt talent. Det vet jeg inni meg, jeg har fått tilbakemeldinger fra foreldre og andre lærere, og jeg ser elevens både glede og klare tydelige framgang etter jeg har satt igang med “nøklene” mine. Jeg SER de lærer. Så da kan jeg si at dette er mitt talent. Under følger en liten visning av bokstavene:
L-O-V-E
på tegnspråk. Tegnsrpåk består for det meste av tegn for hele ord, og engelsk skiller seg fra norsk. Men av og til staver man, navn, forklaringer, eller for å lære bort nye ord f eks. I tillegg var det enkleste å vise dere tegn for bokstaver på foto, for tegnene ellers er i beveglese, og jeg har ingen talent i forhold til dette med film ennå her inne ;-)Sorry..
L
O
V
E
Så, nå har jeg gitt deg litt L-O-V-E, nå kan du vel fortelle meg:
Hva er ditt talent? Hva synes du at du er god til?
