For ca en uke siden hadde jeg en bitteliten blogganbefaling av Wotka, men her kommer en litt større en.. Her er en herlig, positv og hyggelig dame som kom inn på bloggen min er dag i slutten av januar tror jeg det var. Det har vært et veldig koselig bekjentskap. Hun liker å ta bilder, har hvertfall tatt noen fine bilder jeg har fått se og var med i fotokonkurransen min. Hun er glad i å reise til Øst eller Mellom-europa. Hun liker godt å se filmer i sjangeren drama og kjærlighet, hun leser mye og er glad i friluftsaktiviteter. Favorittfargen er rød. Hun har temperament og skriver gnistrende innlegg når hun er sint på noe, og hun har som jeg nok tidligere har nevnt syklet så svetten sprutet, mens Petter Northug gikk og gikk langrenn, en 10 km tidligere i år. Wotka vant, det gjorde ikke Petter 😀 Les om det HER Hun skriver også fantastisk morsomme innlegg, som sin ville drøm om dansen med Willoch. Hvis du går inn på bloggen hennes finner du mye rart 😀
Så, ALTSÅ, det er ikke bare en blogganbefaling sånn helt tatt ut av luften altså:HUN HAR BURSDAG I DAG 🙂
GRATULERER MED DAGEN HANNE!! 🙂 Ta deg en bit cyber-marsipan-kake og litt kaffe 😉
Under kan dere se noen av de fine bildene hun sendte til fotokonkurransen min, det var ikke lett å plukke ut ET den gangen. Så, til deg som ikke kjenner Wotka, ta deg en tur inn å hilse på henne. Bare trykk på Hanne så kommer dere rett inn 🙂 Ha en nydelig bursdag , uansett hvordan du skal tilbringe den 🙂 Håper du er i bedre form også 🙂
I går traff jeg Super-Woman, i nattens mulm og mørke, som jeg fortalte jeg skulle. Hun hadde børstet det vanskjemmede håret, fjernet brillene, og iført seg noe annet enn kontorantrekket 😉 Vet, hun går nok neppe så ofte med plisser-skjørt til daglig denne damen, men i går hadde hun hvertfall kveldsantrekk. Og hun og In August hadde konsert på De Villes. Jeg var så heldig å få være publikummer på konserten. Tenker Lady August har lyst å fortelle konsertopplevelsen selv jeg, så jeg vil bare si dette om treffet mitt med Lady August:
Det personlige møtet i forkant av konserten: Supert!!!! Fikk et par timer å skravle på.:-) Var som å møte en søster, akkurat som vi hadde kjent hverandre alltid. Jess, kjentes sånn Lady 🙂 En aldeles herlig dame 🙂
Hva er det som gjør folk til superhelter? Hva er dette for noe vås, tenker du nok..Dette er vel egentlig mest et tegneseriefenomen tenker du kanskje, og ikke noe vi omgir oss med her i den virkelig verden? Den finnes da virkelig ingen superherlter i VÅR verden?? Slik som Supermann, X-men, osv.. Å, joda 🙂 I min verden er en superhelt en person som omgir seg med noe supert, en energi litt over det gjengse, en optimisme og positivitet som man kan se litt opp til.. En med mye styrke og humor, som bretter opp ermene også når det butter litt. Så ser dere nærmere etter rundt husene deres, eller I HUSENE deres, så kan dere nok finne en liten superhelt både her og der..
I går ettermiddag kom jeg fra et besøk hos en av mine superhelter.. Det høres kanskje rart ut, men min mor er et av de menneskene jeg ser mest opp til her i verden. Hun er en blid, humørfylt dame, sterk, snill og har en postitiv og optimisitsk holdning til det meste her i livet. Jeg vil gjerne bli som henne når jeg “blir stor” 😉 Så da er det vel riktig å kalle henne super-mamma? .
Og i dag skal jeg treffe både Lille Supermann og faktisk Super- Woman
Lille Supermann er en liten kar som ble født rett før jul, som var ganske liten da han ble født, men som er sterk og tøff med masse guts, som nå er blitt en stor kar. Jeg kan vel ikke forutsi alt om hans fremtid, og vet slett ikke om han har lyst til å fly rundt og redde skrikende jenter ut av brennende bygninger, når han blir stor.. (men antageligviis..) Men jeg er SIKKER på at han vil bli en tøffing, for det synes jeg han er allerede 😉 og jeg er “venninne-tante” til Lille Super-mann, så jeg vet… Det er han som er eieren av den lile drakten dere så før en gang her 🙂
Og hva er dette med Super-woman? Jo, henne kjenner du kanskje faktisk litt, og både jeg og hun skal nok fortelle litt mer om det senere. Men jeg skal altså treffe Super-Woman i nattens mulm og mørke, hvis alt går som det skal. Hun er morsom, positiv, blid, energisk, og går på for fullt for å oppfylle drømmen sin. Jeg kjenner henne ikke så veldig godt, for som superhelter flest er hun jo ikke lett å kjenne igjen i hverdagen, med briller og glattkjemet hår 😉 men om kvelden da ifører hun seg super-woman-kostymet sitt, og synger fletta av de fleste, mens hun svinger seg i taklampa, i takrenner, i hushjørner eller i et mikrofonstativ.. I dag skal jeg også iføre meg kappe og S på brystet, og se om jeg ikke klarer å fange henne i et øyeblikk, hvis hun kommer svusjende forbi 🙂 Og antagelig kjenner jeg henne bittelitt bedre etter denne kvelden 🙂 Hun er avbildet under her 😉
Har du noen superhelter i livet ditt? Er du en superhelt selv kanskje? 🙂
I dag er det forresten siste dag bildene av vinnerbildene henger i Galleri Frodith under her, så ta deg en siste titt 🙂 Det kommer vel en annen utstilling med tid og stunder 🙂
Det er karnevalsmåned, februar er karnevalsmåned, og DET må vi gjøre noe med, IKKE SANT?? Jeg sa: “Ikke sant?!” ;-D
Det er moro å kle seg ut, leke litt, drite seg ut, spille teater, man gjør egentlig alt for lite av dette som voksen. Da niesen min, som nå er 18 var liten, skulle hun ha karnevalsbursdag.Jeg fikk heldigvis truet meg til å få være med, som eneste voksne utenom min bror og svigerinne 😉 Jeg stilte som en blanding av leopard og gris… Altså en leopard-gris. Ble suksess det, blant alle de nydelige prinsessene. Vel, nå er det altså februar, og karnevalsmåned, og det må vi gjøre noe med…. ja, det må vi 😉 Skal snakke mer om det senere, så kan du jo lure litt i mmellomtiden;-)
Vel, mens du lurer på dette kan du kanskje ta deg en tur inn i galleriet under, å titte på vinnerbildene i fotokonkurransen, som henger fram til fredag 😉
Har du mange drømmer? Jeg tenker ikke her på de drømmene man har om natta, når man ligger rullet inni dyna, og sover som en pølse i brød, helt, helt stille… Når det er kllamt og varmt i soverommet.. eller altfor, altfor kaldt.. Det er ikke sånne drømmer jeg lurer på om du har.. Nei, for de har du helt sikkert… Drømmer som er morsomme og rare, og føles helt virkelige, sånn at du våkner med et smil om munnen, og skal til å SVARE på den telefonen du fikk i drømmen… Eller- jeg er sikker på du har hatt mareritt, også de så virkelighetstro at frykten blir til ekte svette i dyna du kaser av deg, for å komme deg opp, vekk og ut… Nei, egentlig tenker jeg nå på drømmene vi har som våkne.. Altså nærmere bestemt drømmer, som i ØNSKER..
Har du de samme drømmene som voksen som du hadde som barn? Eller har du gjort virkelighet ut av de drømmene du hadde som barn, og har skaffet deg nye drømmer? Jeg synes den Tine Yoghurt-reklamen sier mye. Om den lille jenta, som hadde sine drømmer… den voksne som kan fortelle sitt eget “unge JEG” at livet ble ikke akkurat som HUN hadde planlagt.. men det ble veldig bra uansett, med hest og greier..
Eller gutten med brillene, litt lubben, som sikkert hadde sine drømmer og bekymringer, mens den voksne utgaven av han selv kan fortelle at alt med damer og sånn, det ordner seg…
Det sier litt om at noen drømmer vi har som barn, kanskje er drømmer vi forfølger.. De KAN være drivkraften i avgjørelser vi tar, allerede tidlig i livet.. Men de kan også bare være små urealistiske tankespinn på veien mot å bli voksen.. Selv drømte jeg og ønsket ganske sterkt en periode at jeg kunne være indianer.. Helst Månestråle.. Det var noe eksotisk ved henne, som jeg ble trukket mot. Det var tidlig i livet, det er klart, men jeg kunne tydeligvis lese… Så rundt 6-7 år må jeg ha vært. Jeg skjønte nok at SELVE MÅNESTRÅLE kunne jeg ikke bli, fordi hun var en tegneseriefigur, og det var jo allerede en karakter, som ingen andre kunne være… Men det var noe med å ta perspektivet til de utstøtte som ble vekket i meg, allerede på et tidlig tidspunkt.. Og hun var sterk, og tøff, og klarte brasene uansett utspill fra den hvite mann… Vel, som dere vet, Månestråle ble jeg ikke..
Lille Frodith ville gjerne bli
Månestråle
Etter noen år satte virkeligheten mer inn, og man skjønte at skulle man komme noen vei her i livet måtte man ha et yrke. Da yrket som Indianer og Månestråle var besatt og ikke spesielt godt betalt her i Norge, forsto jeg i løpet av ungdomsskolen at å bli skuespiller måtte være et godt alternativ. Så derfor fulgte videre litt drama på videregående, og et år på Romerike Folkehøyskole, før igjen drømmen forandret seg.. Realiteten smalt rett i ansktet på meg i løpet av året på folkehøyskolen, og jeg forsto at ønsket om å spille teater og å bli kjent og berømt var heller ikke nok drivkraft til å faktisk kunne leve av dette som et yrke.. Man måtte virkelig VILLE det, i tillegg til å ha et medfødt talent.. Så der takket jeg farvel til den drømmen.. Og det var helt greit egentlig 🙂 Og hvor har alle disse drømmene ført meg egentlig, ble det da INGENTING AV det lille Frodith satt og lekte med av drømmer?… Jo, jeg vil ikke si at det ikke ble noe av.. Jeg vil si at det yrket jeg har i dag, det jeg GJØR og er i dag, er en god kombinasjon og sammensmeltning av alle de drømmene jeg har hatt opp igjennom egentlig.. Jobben med døve barn, og å undervise på tegnspråk, er teater,det er språk, det er møter mellom ulike verdener, det er levende og engsjerende, og minst like inspirerende og eksotisk som å være Månestråle.. 😉
Har du fullført de drømmene du hadde som liten? Har du noen nye drømmer du gjerne vil få gjennomført?
Ta deg en tur innom Galleri Frodith før du går? Og se på vinnerne av foto-konkurransen jeg hadde 🙂 De henger til fredag.
På søndag la jeg ut noen bilder som jeg ba deg assosiere over. Du så det kanskje ikke..? Men jeg fikk inn noen assosiasjoner, noen ord, fra en fire-fem stykker. Det er litt artig å se hva folk tenker når de ser et bilde. Regelen var: ikke mer enn 2-3 ord pr bilde, som assoiasjon..
Som f eks dette
A
Assoiasjonene noen fikk når de så dett var: 1) Ved sjøen og havet, 2)uff kaldt, 3) ro,vakkert, håp 4) skummelt kaldt og vått.
Så noen kan finne roen på dette stedet, mens andre synes det er litt skummelt, noen synes det er kaldt, andre synes de er vakkert… Det henger litt sammen med hvem som sanser og erfarer dette. Så mitt lille filosofiske tankeeksperiment tidligere idag henger litt på greip..
Jeg kan fortelle at bildet er tatt på Ringebu Folkehøyskole, vi var for å besøke min nevø som var elev der. Det var sikkert 40 kuldegrader (hvertfall 30..) og alt frøs til is, i nesa, i ørene, og faktisk fotoapparatet, derfor dette sløret foran linsa, det er ikke vann, men is som plutselig kom inn i systemet. På neste bildet ser dere samme området, litt klarere. Det var vakkert, kaldt, slett ikke vått, men det var ro, vi var helt alene der ute, søster og jeg, og ikke en bil å høre.
Så var det dette bildet av den rare fuglen..
B )
Her kom det inn assoiasjoner som: 1) er det plantearter 2) Hjelp, hva er det? 3) varmt,eksotiske lyder, kano 4) skrikende lyder, varme, fuktighet..
Det virker varmt her, og noen synes det er en litt skrikende og kanskje litt skremmende fugl, krydret med noen eksotiske lyder… Det morsomme er at dette bildet er tatt i Skottland, i Edinburg, midt i byen, samboeren og jeg gikk langs en elv i sentrum, som var nesten nedgrodd ,av flotte friske trær, det føltes som i en regnskog når vi gikk der, bortsett fra at det slett ikke var varmt, men derimot litt kjølig, som Skottland ofte er, og det var fuktig og vått og vi kunne høre biler ikke langt unna. Vi støtte plutselig på denne storkefuglen, og den satt inni alt buskaset, høyt oppe i et tre,og den var ganske langt unna, så jeg hørte ikke en lyd fra den,men vi zoomet inn så vi fikk sett skikkelig på den. Bildene under er samme området 🙂 JEG synes Skottland er eksotisk og fantastisk på SIN måte, med mine sanser 😉 selv om det ikke var verken varmt eller eksotiske lyder 🙂
Siste bilde C
Dette bildet ga assoiasjonene: 1) Hvor er nøkken? 2) Å, så skjønt 3) ro, mystikk, stillhet 4)tungt, trist, stille
Så stiller jeg meg igjen det spørmålet, hva er det som gjør at vi oppfatter verden så forskjellig? Det som kan se skjønt ut for noen, kan oppfattes litt tungt og trist for andre. Det er jo fordi vi er så forskjellige,med forskjellige ståsteder, og alt dette gjør at synsinntrykkene påvirker oss på forskjellige måter. Jeg synes også dette er vakkert, men også litt eventyrsk og nesten litt mystisk på grensen til skummelt.. Det er tatt midt oppi skogen, Oslo- Marka, ved et sted som heter Katnosdammen. Jeg og venninne var der på overnatting, etter å ha gått i marka. Hytta som du kan se på neste bilde, eies av DNT. Bildet er tatt om morgenen, i 6-tida, alle som hadde leid seg plass i hytta, sov, så det var helt, helt stille, ikke en gang en liten fugl var å høre.
Uansett øynene som ser, ørene som hører, nesene som lukter, munnen som smaker eller kroppen som føler. Vi skal være veldig glad for at vi har disse sansene til å ta inn disse intrykkene. Alle disse inntrkkene i naturen, gir hvertfall livet god mening, ikke sant? 🙂
Tenker du noen gang på hvordan verden ville sett ut, hvis man ikke hadde noen sanser å oppfatte den med?? Hadde grønn fremdeles vært grønn, bladene på trærne vært glatte og friske om våren, og rød og gule om høsten? Ville mosekledte skogbunner vært myke og deilige? Hvordan ville vi i så tilfelle VISST at det var sånn? Tror du jeg har klikka litt nå? Gått fra sans og samling? Neida, det er bare et lite tankeeksperiment en filosof satte i gang for mange hundre år siden, rundt 1600-tallet.. Rene Decartes er jeg ganske sikker på… Han mente at verden kun VAR som den VAR fordi vi sanset den, og at sansene kunne svikte oss på forskjellige måter, så det var egentlig helt umulig å vite noenting helt sikkert.. Hvordan kan man vite at grønt er grønt, at ting lukter godt om våren, at bladene føles glatte mot huden eller at fuglene synger pent når snøen begynner å smelte? Vi VET jo at det er sånn, men det er jo kun fordi vi har sanser å ta det inn med…ikke sant, dette hadde vel Decartes rett i ? Heldigvis er det sånn at de fleste av oss HAR jo noen sanser, miser vi en: hørsel feks, bruker vi en annen: Synet for å kompensere for en del ting.. Og det er fint. Har man mistet synet, kompenserer man ofte med både hørsel i en del tilfeller, og taktilsansen i en del andre. Og dette er jo sånn vi lærer oss til å forholde oss til verden, med enten alle sansene i behold, eller med noen av dem. Men hva om ingen av oss hadde NOEN sanser, ville da verden vært den samme, i seg selv?
Det er gøy med sånne små tankeeksperimenter, og ser vi på Platon, som også var en kjent filosof, tenkte også han på hvordan verden ble oppfattet… Han lurte på om det var vår TANKE om verden som var den VIRKELIGE verden, og at det vi omgir oss med-verden/skallet, bare er en speiling av det som var det EKTE?? Ikke vet jeg? Jeg har ingen svar… Men jeg får sånne tanker når jeg er ute og går i naturen, det være seg også en skitten by-natur.. Når fotoapparatet finner nye vinkler, og jeg kan titte ned i VERDEN i en skitten søledam.. Verden og husene, er da vitterlig DER også.. Ja, jeg vet at det bare er en speiling av de ekte husene, de ekte trærne, de ekte fuglene… Men VET VI DET, sånn helt sikkert?… Hvis vi altså ikke hadde noen sanser å erfare det med… 😉
Det som hvertfall er helt sikkert om det er den nederst i vannet, eller den øverste, som er den ekte: Det er begynnelsen på våren!! Det kjenner jeg nemlig INNI meg, og er ikke avhngig av noen sanseapparat, i det hele tatt.. SÅ!!
ER DU JORDNÆR eler HAR DU FILOSOFISKE TANKER INNIMELLOM? Er din verden i dag mest lik den i vannet eller den over? 🙂
Ta deg en tur innom Galleri Frodith før du går? Og se på vinnerne av foto-konkurransen jeg hadde 🙂 Det er faktisk noe litt tenkende,drømmende og filsofisk over de bildene også 🙂
Du var kanskje raskt inne og googlet nå: “Hm…, er 17. februar virkelig dyrenes dag?? Det har jeg aldri visst..” Vel, det er bare her hos meg.. I går da jeg var på vei ut døra og skulle på show og middag som jeg hadde gledet meg sånn til, fikk jeg med meg en liten oppdatering om Oslo farlige gater fra samboeren: ” Det er en GAL hund løs i Oslo. Den har skremt og angrepet et barn, og bitt to voksne som har prøvd å hjelpe barnet”. Denne meldingen tok jeg med meg på vei til trikken… Ingen vei tilbake.. Hadde ingen mulighet til å snu,måtte på show… men så for meg en by nærmest i unntakstilstand… Med en sint, rabiat “løve” løpende, glefsende rundt.. Helt sant… jeg gruet meg faktisk litt, og så for meg en situasjon litt lik den historien jeg fortalte deg en annen dag, hvor en hund faktisk kom og “angrep meg” oppi gata her.. (les om det HER) Bildet under illustrerer DEN historien.
Jeg så for meg nå en mye større hund, totalt blottet for oppførsel, og helt uten kontroll, pga det var helt tydelig at den som gikk rundt i byen hadde ingen til å “passe på seg”, slik denne på bildet over her hadde….Hmff.. Vel,jeg kom meg til byen, og noen hadde tydeligvis fått kontroll over udyret, for det var hetl stille og rolig i sentrum, og ingenting som minnet om at det nettopp hadde gått et monster rundt der…
Vel dette var de sinte,slemme dyrerne.. Jeg har derimot gleden av å kjenne noen aldeles skjønne dyr, og det er nok disse vi har flest av .-) Du har tidligere sikkert fått med deg bilder av den nydelige katten til søsteren min. Han heter Bethoven, og han er en av de rareste kattene jeg vet. Han har allverdens nydelig liggesteder, kjøpte sådanne- pidestaller i forskjellige størrelser-, men han velger stort sett selv og sette seg til eller legge seg akkurat der han vil. Sitter som en mann, langs veggen, med ryggen lenende inntil veggen og med “hendene” slapt i fanget.. Han liker ganske greit å BADE også. Når jeg finner det bildet skal du få se, han tok seg rett og slett et bad med nevøen min da han var yngre. Lå og koste seg i skumbadet, med lukkede øyne.. Var vel litt RAR etterpå, da han kom opp… Men I BADET hadde han det flott.. Han “fanger” hårstrikker, og gjemmer alle “byttene” i vannskåla si, drukner dem litt liksom…
Bethoven som baby
Voksen mann ved veggen..
“Slafern” litt i alt bursdagsmaset…
Han er også veldig glad i rådyr, og fant seg godt til rette mellom beina på et rådyr som hadde gått seg vill inn på boligfeltet der søsteren min bor.. snodig skrue 😀
Broren min sin datter, altså min voksne niese, har også en herlig gjeng med dyr. Hun fikk for noen måneder siden en sønn. Og når de er ute og går tur er det en skjønn liten gjeng som av og til tasser på tur. Da hunden, Basse, kom i hus for over et år siden, ble den til da ENESTE levende firbeinte: KATTA, Hulken, – rimelig sjalu 😀 Stort sett ga den f… i at det var et annet litt VEL gira firbeint dyr der i huset, men akkurat når de skulle ut å gå tur alle sammen, var det som om den virkelig fikk NOK, så den gikk hele runden med på turen den også… Trippet litt bak de andre eller foran de andre, men var MED hele turen…
Hulken bryr seg stort sett ikke….
Med på tur…
Det er helt herlig å ha noen firbeinte rundt oss, og selv om jeg ikke har noe dyr selv, er allergisk, så synes jeg det er helt herlig å tilbringe noen timer sammen med disse dyra. Så siden det er dyrenes dag så lurer jeg på :
Har du dyr? Har du noe du har lyst til å fortelle om den/de?
Videre vil jeg henvise deg inn i Galleri Frodith. Der henger vinnerne av foto-konkurransen min. Muumimamma, som vant foto-konkurransens gjeveste 1.plass, har en herlig maleri-utstilling selv i dag, på sin egen blogg, ta en tur inn å se 🙂
Har du tenkt igjennom uken din? Har det vært en god uke? En dårlig uke? Eller har det vært en uke fylt med litt av hvert, som livet ellers også har å by på.. Ingen er forskånet fra å kjenne litt smerte og tungsinn innimellom.. Men ingen kan heller unngå å kjenne gleden boble under huden innimellom, eller latteren kile i magen og DRA i munnviken, fordi man VIL le.. I løpet av livet er man nesten avhengig av sorgen og smerten, for å vite hva gleden er.. Men selvfølgelig er det måte på mengder NOEN skal oppleve av vonde opplevelser eller smerte, og noen ganger er ikke disse hendelsene eller følelsene rettferdig fordelt.. Det er allikevel en god ting innimellom å sette seg ned å tenke gjennom hvordan dagen har vært, hvordan uken har vært, hvordan det i hele tatt ER rundt omkring, NÅ, Se LITT tilbake, se MYE her og nå, og bittelitt framover.. Her er mine UKENS opplevelser, både de jeg har opplevd, som angår meg selv, og noen småting, som påvirker meg men som kanskje gjelder andre like så mye. Jeg har valgt de positive tingene 😉
Ukens mimreopptur: Mamma hadde funnet fram den gamle Marius-genseren min fra 8. klasse, her om dagen. Det var en morsom og hyggelig opplevelse for meg og for henne 🙂
Ukens glede-seg-til: I kveld skal jeg på My Fair Lady og ut å spise, med søsteren min. Gleder meg masse 🙂
Ukens utflukt: Hadde herlig tur til venninne i Fredrikstad, fra fredag til lørdag forrige uke, med skravling, middag ute og konsert.
Ukens bloggopptur: Det kom inn mange bidrag til fotokonkurransen min, noe som var utrolig koselig og som gjorde meg skikkelig glad 🙂 Takk til dere.
Ukens hyggeligste: Muumimamma skrev noen aldeles rørende ord om meg på bloggen sin, jeg ble så glad 🙂
Ukens nye mestring: Fant ut hvordan strikke skjevstrikk, og kunne derfor forære mamma en lue før uken var omme 🙂 Hun ble veldig glad for den. Jeg er igang med rosa skjev-strikk-lue nå.
Ukens “fra øre-til-øre”:: Jeg har vinterferie fra i dag 😀
Ukens flotteste bilde: Muumimamma vant fotokonkurransen her på bloggen, og bildet hennes har noe magisk over seg, og ble av leserne her inne kåret til 1. plass.
Ukens latterkrampe: Sammen med mamma, hun har et herlig humør, og ser det humoristiske i det meste.. hvorfor latterkrampe? Kan jeg fortelle en annen gang kanskje 🙂
Ukens nye og hyggelige bloggbkjentskaper : eljos-eljos.blogspot.com og solkro.blogg.no
Ukens blogganbefaling: Jeg anbefaler deg litt Wotka, dvs Hanne. En positiv og blid dame, som jeg har blitt kjent med den siste måneden. Hun sykler VM på sykkel i stua sammen med Northugen, og nå anbefaler hun oss å gjøre det samme ;-), med konkurranse og premie og det hele.
og SÅ kan dere ta en aldri så liten tur inn i Galleriet, og se UKENS vinnere:
