Tenkte du at nå var det blitt månelyst her inne? Vel, det skal hvertfall lyses opp litt for Moonbeamscorner 😉 Det er nemlig damen som har bursdag i dag: Og ikke bare har hun bursdag, men hun blir 50 år i dag 🙂 Moonbeamscorner er en flott dame, skulle ikke tro hun rundet 50 i dag.
Hvis hun er ute og reiser, er favorittstedet England.Hun liker komedier og drama innen film. Ellers liker hun å skrive dikt og sanger, i tillegg til blogging da. Og hun liker å synge selv 🙂 En fin dame med en veldig koselig blogg. Ta deg en tur inn til bursdagsbarnet da vel 😀
Så, kjære Moonbeamscorner, GRATULERER så masse med dagen!! Håper du får en flott 50 års dag, søta!! 🙂 Og håper det var greit jeg rappet bilde hos deg 😉 Kun til bruk her i dette innlegget 🙂
Og til deg som leser dette, håper du får en fin dag også, og at du skal gjøre noe hyggelig i dag 🙂
PFFFØY!!! Snøft!! Dette er et resultat av at jeg skal prøve å droppe sjokoladen noen dager… Blir jo nærmest gal utpå kvleden.. Er HELT greit fram til ca kl 18 liksom, spiser sjelden sjokolade før det uansett… Men ETTER kl 18 er helvete løs.. Befinner det seg noe INNI kjøleskapet da, som er mørke- brunt, søtt, med forskjelllige smaker og som lukter himmelsk, så STAKKAR den!! Får ikke ligge i fred.. Om det er EN eller fire, spiller nesten ingen rolle… jeg KAN spise opp fire plater også jeg hvis jeg får LOV…. Men NÅ er det slutt for en liten periode.. To uker kanskje 😀 Er litt heldig, så skal ikke så mye til før kroppen ser noenlunde gjenkjennelig ut igjen. Ikke lett for å legge på meg, høy forbrenning, og tar det ganske greit av igjen det som har kommet på, hvis jeg kjører litt strengt regime noen uker.. Har en vekt-grense hvor alarmklokka går liksom… Så det dere ser under her nå, er liksom det som skal få tankene mine bort fra det deilige andre, som i dag BARE er i butikken og ikke i mitt kjøleskap.. Sjoko-nekt resulterer ofte i en del RARE ting også, for å prøve finne noen GODE substitutter… Og det er IKKE lett..
Bringebær kan jo funke, litt søtt og friskt og godt hvertfall 🙂 Sukkererter… vel, var kanskje litt som å famle i blinde her i dag tidlig da jeg kjøpte det.. Nøtter uten salt, og tørket frukt, det er faktisk ganske godt, selv om det ikke kan sammenliknes med sjokolade.. Havregrøt og baguette er bare maten min på jobb liksom… ikke noe forsøk på å kurere godte-trangen…
Og så er det to raringer til slutt. Tamarillo 😉 og en veldig rar tørket frukt-pose..
Dette er en Tamarille, jeg synes den så ut som en liten mango-aktig sak.. og ønsket meg vel at smaken skulle være likedan omtrent.. Mango er kjempegodt!! Men denne her var veldig rar… Litt blanding av tomat, besk kiwi og noe annet rart… Veldig kalorifattig visstnok, og det kan jeg skjønne, for man dropper jo hele greia 😀
Denne er faktisk ikke så verst, tørket frukt, eple og jordbær-plater på en måte. Men selvfølgelig ALTFOR liten 😀 Spist i en JAFS.
I min fortvilelse på vei hjem i dag, kjøpte jeg også en pose cashew-nøtter uten salt, og en liten rar bar, som så god ut på papiret, men som verken så god ut eller smakte særlig når jeg prøvde en bit. I tillegg var den ikke særlig kalorifattig heller 😀 så den blir ingen “højdare”.
Dette er altså noe av det jeg har gyflet i meg, for å ikke tenke på sjokolade… Og har jeg sluttet å tenke på sjokolade….pøh!! .. 😉
Da jeg startet blogg, skjønte jeg ikke så mye av dette med alt som sto inne i editoren/arbeidsrommet eller kall det hva du vil.. Så det sto noe skrevet øverst på siden der, men tørte ikke utforske særlig: VENNER, MELDINGER, osv… angikk liksom ikke meg ennå…Første dag var jeg livredd på en måte (enda jeg er jo veldig sjelden redd, som du vet), da jeg hadde trykket på knappen for “publiser” for første gang.. Jeg satt med vidåpne øyne, og lurte på hva jeg hadde gjort nå, og om innlegget virkelig var der ute et sted… For jeg visste ikke at jeg kunne SE det noe sted heller.. Så satte jeg meg til,helt klar, “stand by” foran skjermen den dagen, for å vente på de RØDE som skulle dukke opp… (for deg som ikke har blogg selv, så betyr disse røde, at vi ser at vi har fått kommentarer). Vel, jeg kunne jo siitet der til jeg ble BLÅ, for det skjedde jo ikke stort den første halvtimen, for å si det sånn, selv om jeg hadde varslet alle jeg kjente 😀 Etter noen dager, så skjedde det jo NOE… Det tok allikevel flere uker før jeg skjønte at jeg hadde noe statistikk på høyre side inne i editoren.. skikkelig treg… Etter en måned eller to, dukket det plutselig opp en liten rød annen sak inne i editoren, som spurte om å bli VENN, og da skjønte jeg at det kunne man OGSÅ ha.. Jeg er helt klart ikke den mest oppvakte på dette området 😉
Så begynte tiden med bloggvenner, og det var så UTROLIG hyggelig!. De bloggvennene JEG har føler jeg at jeg kjenner litt, og har nesten daglig kontakt med de fleste.
En jente som jeg ble bloggvenn med før jul, fikk jeg god kontakt med. Vi har hatt mange samtaler vi, både i KOMMENTARFELTET og i MELDINGER (som er det “hemmelige rommet” for deg som måtte lure) Der kan man snakke litt mer privat..). Den jenta var MIMMIMOR 🙂
Vi pratet om alt og ingenting, og samtalene har glidd lett. Hun vant i julekalenderen min, og jeg sendte premie i posten til henne. Jeg skjønte at vi jobbet innen samme felt, og hadde mye til felles.. Det er rart, men det slo ingen av oss, selv om jeg har gått på lærerhøyskolen der hun er oppvokst og bor til vanlig…. at vi faktisk KJENTE HVERANDRE!!! Det viste seg etter litt oppklaring etter å ha kjent hverandre her inne et par måneder!!, at vi faktisk har gått i samme klasser i tre år på lærerhøyskolen 😀 Jeg synes det er kjempemorsomt, selv om det vitner om to utrolig trege damer, som ikke skjønte hvem hverandre var 😀 .. Det var egentlig enda hyggeligere at vi ble så godt kjent her inne, før vi fant det ut, for vi kjente hverandre ikke særlig i de 3 årene for 25 år siden (Jøss så gammel jeg er…). Og hva er grunnen til at jeg trekker fram denne historien i dag??? Jo, fordi Mimmimor har bursdag i dag 🙂 13. mars.
Fineste Mimmimor, som liker godt å reise til storbyer utenfor Norge, mye heller det enn å ligge på en strand å dorske seg.. Hun har nylig vært på Island, og DET håper jeg vi får høre om på bloggen hennes. Mimmimor liker drama og tegnefilm innen film. Hun liker å strikke, brodere, scrappe og skrive. Og hun skriver veldig godt, anbefaler deg å ta en tur inn på bloggen hennes å gratulere, og å lese litt. Allsidig blogg, med mye forskjellig å lese 🙂
Så, Mimmimor, GRATULERER MED DAGEN!!!! <3 Et stort HURRA fra meg, og kanskje noen andre som dukker opp i dag 😀 Håper du får en nydelig dag, og håper at vi treffes til en liten kaffe snart 🙂 Hvis du er på en snartur nedover snart 🙂
Nå får du kose deg, med kake fra Frodiths bakeri 😉 sjoko-marsipan-kake,som seg hør og bør på en bursdag. Hvis den smaker litt papp, eller litt for mange mega-byte, så får du kjøpe en på konditori i dag i tillegg 😀 Ha en strålende dag!!
Har du noen gang opplevd at en du haar blitt kjent med som bloggvenn viser seg å være noen du kjenner?
Vel… nå har jeg altså endret status.. fra rasen: menneske, kjønn: dame- til rasen: HUND… Det er mange ting i definisjonen på blodhund, som ikke passer helt inn med hvordan jeg ser ut, men det har definitivt vært en del likheter også i det siste.. Navnet, “blodhund”, kommer av at den sies å ha litt nobelt blod.. Betyr ikke det å være litt FIIIN?? Hæh? GJør det ikke??.. for det synes jeg passer fint på meg da.. Og den har uhyre god luktesans, og kan spore opp både det ene og det andre. Før ble den brukt i USA til å spore opp rømte fanger og slaver, men slike ting er jeg ikke god på, og det er heller ikke bruksområde for blodhund lenger… Men god til “å lukte” meg fram til ting, se det er jeg, enten det er med nesa eller det er HJERNEN som “lukter”… Blodhunden sies å være: “ikke særlig hurtig, men svært utholdende og besluttsom”. Og de som kjenner meg, både i livet ute, og her inne på bloggen, vet jo at jeg liker å jogge litt… (når jeg ikke finner flere unnskyldninger for å slippe treningssenteret…), men at jeg ikke løper fort i det hele tatt.. Bare litt over stadiet GÅ… Men jeg kan holde på lenge… Altså utholdende… Og besluttsom DET er jeg hvertfall.. Jeg gjennomfører ting, nesten koste hva det koste vil.. Har jeg bestemt meg for noe, så blir det sånn!!
Men det største likhetstrekket mellom meg og en blodhund de siste dagene har allikevel vært ansiktet… Hvertfall har det føltes sånn… I forrige uke, hadde jeg øyelokk, HELT lik denne blodhundens.. Ikke vet jeg hva det skyldes.. Nekter å tro at det har noe med at man blir eldre å gjøre… At huden sagger liksom…Ville ikke tenke på at jeg kanskje skulle bli seende sånn ut for resten av livet…. Men de var kjempetunge, akkurat som om noen trakk i dem.. Og jeg så INGEN der som gjorde det, så…. Kan jo hende det skyldtes sovesyken som jeg var angrepet av forrige uke.. men ikke så sikker på DET heller…Selv om jeg synes at blodhunder er søte hunder, så har jeg ikke lyst til å SE UT sånn… Men gjennom hele helgen, måtte jeg bare TÅLE dette utseendet, både på Kristine Koht-forestillng, på jentefest og rundt omkring ellers som jeg har beveget meg…
(google)
Det er kanskje første gang jeg har begynt å tenke på at jeg kanskje må gjøre noe MED dette ansiktet på et tidspunkt, jeg både ser helt rar ut, og SER jo faktisk ikke verden ut gjennom all løshuden..
Men heldigvis!!! , idag var jeg tilbake i gamle gjenge igjen… Blikket er åpent, hvertfall sammenliknet med status i helga, og jeg føler meg mer pigg.. Vet ikke hva som forårsaket blodhund-følelsen, kanskje allergier? Sikkert er det hvertfall at blodhund-trynet er vekk, men oppførselen er fremdeles ganske lik.. Jeg skal løpe meg en tur (eller gå) , så fort som bare en blodhund kan…OG når jeg har bestemt meg for det, så BLIR det sånn 😉
Noen som vet hva sånn sammentrykket følelse skyldes? 😉 Er det noen som har hatt samme følelsen før?
I går var det en frekking som hadde vært inne på bloggen min, spist opp det påske-egget jeg hadde fylt til påsken og gjemt seg selv oppi der, for å overraske meg..Og gjett om jeg ble overrasket. En diger mann som spretter opp, i det jeg skal bare snik-titte litt i egget, om sjokoladen fremdeles holdt seg på plass nedi der.. Og det gjorde jeg visst rett i…. å sjekke oppi der mener jeg… For det var jo plutselig HELT tomt for sjokolade, og helt FULLT av Roald Øyen.
Google
Ja, det var han det var!! Cassandraen var tidlig ute og gjettet det, utifra det lille bildet faktisk.. Men jeg måtte holde det hemmelig til litt utpå kvelden, at hun hadde rett, så flere fikk gjettet litt.. Jeg tenkte det ville være VELDIG lett, , for hvem andre er det som gjemmer seg bak noe, og så bare SPRETTER fram når det er påske? Jo det er han med nøttene.. Men dere var ikke helt DER ennå… Er jo ikke påske ENNÅ!! Ikke sant? Men det er jaggu ikke lenge til… Og siden Roald Øyen har sluttet med nøtter for to år siden, og den med Øistein Bache &co ikke kan måle seg med Roald, fikk jeg få han inn på bloggen min for en liten lynvisitt 😉 Vel, han ville ikke ha noen fast spalte her hos meg, var bekjeden jeg fikk 😉 men nøtter må vi vel ha, påskenøtter er jo et MUST… Så hvis han kun er interessert i å spise sjokolade og gjemme seg i påske-egget mitt, så får JEG ta jobben HANS…. nøtter skal det bli!! ..så da vet dere det 😉
I tillegg ville jeg bare gratulere en leser som er innom bloggen min, og ofte legger igjen hyggelige kommenatrer. Noen vet nok hvem dette er, for han er på besøk på andre blogger også. Og i dag har han bursdag. Han har ikke noen egen blogg, men han er god på å skrive gjennomtenkte kommentarer. Han liker å gå på ski, og å holde på med fritisdsaktiviteter. Han reiser gjerne til utlandet, både Danmark og Polen. Hvis han må velge filmsjanger,ser han gjerne en dokumentarfilm. Så da håper jeg du får en flott dag i dag HELGE!! Gratulerer med dagen!! 🙂
Og til deg som leser dette, er du klar for påske-nøtter?
Tidligere i dag, i dag tidlig la jeg ut et lite egg, med en person inni… eller dvs øynene hans/hennes.. Men det var veldig mange som synes det var vanskelig å vite hvem som lå og gasset seg i egget. Sikkert er det hvertfall at han har spiste opp all sjokoladen, han er ikke SÅ mye i Se og Hør, og NEI, det er ikke Northug, Idar Vollevik eller Knut Nærum.. Så hvem kan det da være??? Og hvorfor har han havnet inni mitt påskeegg? Det er da ikke påske ennå??
Her kommer hvertfall hjelpen litt, et litt større bilde til alle som slet med synet ;-D, noe mer er avslørt…
Så kan dere jo gjette litt på hvem det er NÅ, og hvorfor i all verden?? 😉
Jeg er veldig lite redd altså! Jeg er stor og tøff, med store bein, så jeg kan sparke fra meg, om nødvendig.. Derfor er det veldig lite jeg er redd for her i verden 😉 Jeg er SLETT IKKE redd for det skumle søppelhuset lenger!! Men jeg har vært det, og du kan lese om det HER om du vil. Men det gikk i korthet på at jeg en periode var LITTEGRANN redd for et søppelhus, som i dagslys så veldig snilt og uskyldig ut, men som i morgenmørket og skumringen, kunne skremme livskiten utav meg…
Vel denne redselen er jeg faktisk HELT over, finnes ikke redd for lumske rotter og mus i søppelhuset mer.. Alle vet jo at de ikke finnes der inne… Eller gjør de det..?
Men jeg har funnet ut etter at månedene har gått at det kanskje var noen småting til jeg er bittelitt redd… Ikke særlig da, for jeg er ikke noen pingle heller liksom.. men bare sånn LITT nervøs for.. Hest nevnte jeg nok forrige gang.. Det er jeg litt skeptisk for, om vi skal heler kalle det det bare… Litt skeptisk for hester ja… Men den skepsisen skal jeg kvitte meg med.. Skal ri i løpet av året, min utfordring til meg selv, som jeg har lovet høylydt her på bloggen.. Bare TA MEG på det, om jeg ikke gjennomfører.. Viktig å si det høyt, så blir det kanskje noe av..
Så når jeg tenker meg om så har jeg jo heller aldri vært spesielt glad i edderkopper.. Men REDD dem? Nei, ikke verre enn at jeg KAN drepe dem på egenhånd.. At jeg KASTER kluten eller avisen eller skoen som jeg har drept den med, lukker posen hermetisk, forsegler den, brenner den eller går rett ut i det ufarlige søppelhuset med den… se DET er en annen sak… Ække redd for det vel…
Men det jeg faktisk har funnet ut at jeg ER litt redd for, det er de store feite bymonstrene i Oslo by.. Og det er ikke noen fantasi-monstre jeg snakker om.. Det er helt reelle og EKTE monstre.. Det ene er de feite og digre rottene som oppholder seg ved Akerselva om sommeren.. Du tror meg kanskje ikke, men det er helt sant!! De sitter samlet i store flokker, og gnafser på grill-bein, som noen har slengt fra seg.. Det er jo så populært med engangsgriller om våren, og grillbeinene blir liggende og slenge.. og det er jo reine restauranten for en gjeng med rotter.. Jeg så to store som satt og gasset seg i fjor, og jeg juger ikke, de var store som katter!! Og DE er jeg litt redd, bittelitt… Ikke redd tamrotter, har bodd med et par sånne, men kan ikke si jeg er spesielt glad i camping-rottene..
En annen gjeng jeg liker dårlig, er litt i samme kategorien… Skjærene..Rottenes fetter…
De har som rottene funnet ut at det er mye god mat i nærheten av folk, og de går ikke av veien for å komme seilende ned fra himmel-velvingen og snappe grillbeinet utav hånda på deg… Ikke at jeg spiser mye grillbein der jeg går akkurat…. Men de KAN komme… tro at den isen jeg holder er minst like god, og finne ut at de skal plage meg… Man VET aldri…. Dessuten er de store og tunge som menn, man kan høre de vralte og tråkke på hustaken rundt omkring, vagge avgårde, som de hadde litt for saggete bukser… Jeg er vel ikke akkurat REDD dem… Men kanskje NOE nervøs, for å si det sånn.. For jeg er jo en ganske stor og tøff person, og har jo ikke, som du kanskje vet, NOE problem med å skrike, brøle og lage litt leven om det blir nødvendig… 😉
Men som du forstår er jeg jo ikke særlig redd mange ting da… og hvertfall ikke det søplehuset lenger… For det er jo ikke sånn at det sitter rotter der inne og gumler på grillbein… for sånn kaster vi da ikke fra oss i søpla… Nei, det kaster vi bare fra oss ved Akerselva, så det er DER rottene er, det er SLETT INGEN restaurant i vårt søppelhus hvertfall! Det er jeg NESTEN helt sikker på…
Er du stor, tøff og modig? Eller bittelitt redd av og til? 😉
Som du kanskje vet levde jeg i kanskje 30 år før jeg skjønte at jeg hadde alt for store legger, (les om det HER)… Det er ikke sånn at når jeg går på gata, så stopper folk opp,peker på meg og sier: “SE, SE på hun som går der med de enorme leggene… ” Neida, det er ikke sånn, jeg går i fred jeg, uten for mye blikk.. Ikke er de i veien når jeg skal bevege meg eller noe sånt.. Men de er altså for tjukke til å komme inn i støvletter nesten uansett hvilken skobutikk jeg går i for å lete.. Her er det joggesko som gjelder nesten uansett, og til nød noe Dr. Martens- liknende, fordi de går litt langt ned på leggen… og kan snøres HELT opp om nødvendig..
Men ikke nok med det, jeg har når jeg titter etter også veldig LANGE føtter… Det slår meg, når jeg beskriver for deg som kanskje ikke kjenner meg, at jeg må høres helt ut som jeg ser ganske spesiell ut, nesten litt sirkus-aktig utseende…. Ganske høy, lange føtter, digre legger, lang hals som jeg har skrevet om i Svanehalsklubben..(les om det HER).. Kan snart søke om jobb hos Sirkus Merano eller noe.. 😉
Vel, det var dette med de føttene da… Jeg startet med helt vanlige føtter tror jeg, og jeg er jo ganske lang da, så trenger jo litt store føtter for å holde meg oppe 😉 Og når de var utvokst en gang på 80-tallet, så landet jeg på sko-størrelse 40. Helt greit det, om det bare hadde holdt seg der.. Men det er skjedd noe med sko-størrelsene, og nå tuller jeg ikke… Det er IKKE jeg som har fått gammel-manns-syken, hvor ører, nese og føtter bare gror og gror.. Det er sko-størrelsene som har endret seg!! Det er jeg helt sikker på!! For fra størrelse 40 har det bare økt på… 40, 5, 41, og mang en gang, når det gjelder joggesko eller fjellstøvler så må jeg jaggu meg opp i størrelse 41, 5 også… Ikke rart at jeg valgte å ville bli Super- Langbein i stedet for Supermann her om dagen, da jeg hadde min lille spørrerunde her .. føttene er hvertfall klare…
Ikke kan jeg gå i høyhelte sko heller, og det er ikke fordi jeg ikke får store nok sko.. Det FINNES sko i størrelse 41 med høye hæler.. Nei, her går det mer på å ikke KLARE å bevege seg rundt på de styltene.. Jeg har aldri øvd,pga høyden min, så det går altså ikke.. Så jeg fant ut som ung jente på 14 år, at ingen ville ha en kjæreste som var flere hoder høyere enn dem, så jeg satset tidlig på et liv i lave sandaler.. (Til deg om du lurer: jeg er ikke mer enn 1,78 m, men de var litt mye da jeg var 14… 😉 )
Så hvor vil jeg med alt dette pratet om føtter, legger, sirkus-artist osv? Vel, det går vel noe på å våkne opp etter en dvale på noen måneder, hvor man har vært pakket inn i tjukke stygge dunkåper, og alle andre har vært det samme, og vi har stort sett nesten ikke sett snuten til hverandre en gang… Bare gått avgårde i soveposene våre og vært såre “fornøyde” med det… Men nå skal alt AVSLØRES, i løpet av noen få vårmåneder, SNART, skal teppene falle, og de hvite, veldig lite trimmede armene og beina, skal ut i det fri og vise seg fram, guste-bleke føtter skal slaske rundt i sandaler og det er ingen vei utenom…
Ikke rart man ble litt vårslapp igjen plutselig, og trakk dunkåpa litt tettere omkring seg et par dager til, på vei til solariumet… 😉
Mange sko lages i Italia vet jeg, hvor damene har små nette føtter i størrelse 36, men ikke denne jenta nei 😀
Hvordan er det med deg? Kan du trippe avgårde på nette små føtter, eller er du som meg og Langbein?
Er du pusset og klar for fremvisning, eller må du noen runder i opp-pussings-maskinen først? ;-D
