Jeg har sydd antrekk til åpningen, vasket i Galleri Frodith, tatt i mot bilder av kunstnere som har rent ned galleriet. Og midt i det hele, midt i all syingen, så må jeg ta meg av paparazzier som er ute etter siste nytt. Og hva er dette med en musikk-kjendis?? Vil det bli konsert også?? Du skal hvertfall ikke se bort fra at det henger noen paarazzi-fotografer i hælene på deg også på åpningsdagen… Men det får vi tåle..
Nå gjenstår det bare for meg å henge opp alle skygge-bildene i Galleri Frodith, og så gjenstår det at DU kommer og besøker galleriet på mandag,og avgir din stemme. Her er invitasjonen- jeg gleder meg til å se deg <3
Det er fremdeles mulig å levere skygge-bilder til Galleri Frodith:
Fristen er søndag 13. august kl 24. Og bildene leveres på: frodithsol@gmail.com Les mer om det HER!
Har du funnet ut hva du skal ha på deg på åpningsdagen?
I dag snek jeg meg avgårde….fra jobb… Listet meg ut døra når ingen så meg…Og sprang så fort jeg kunne med flodhestene nedover veien… Passet på i et ubevoktet øyeblikk… Man kunne nok knapt seg SKYGGEN av meg fare avgårde…
Eller…det vet du nok er tøys… For ikke er jeg kjent for å løpe særlig fort, så folk på jobb ville nok oppdaget meg før jeg nådde døra.. En annen ting….Jeg er ikke spesielt kjent for å stikke av heller..uten å si fra… For ordentlig av meg…
Men LITT rampete er jeg, og tok meg litt FRI i det minste…for å treffe :
..Mammaen til Lille Supermann vel!!
DU kjenner henne kanskje… Hun jeg herjet rundt med i Gøteborg i sommer og lekte fotomodell med.
Det er så viktig med venner. Og jeg er så heldig at jeg har noen fra flere forskjellige epoker i livet mitt. Et par fra oppveksten. Et par fra studietiden og et par jeg har fått i de senere årene. Og jeg er så glad i dem alle sammen!
Mammaen til Lille supermann og jeg drar en del på tur sammen, går i skogen eller er på hotellferier , og begge deler er like koselig. Vi slapper så veldig av sammen <3 Skravler, shopper, tar bilder eller bare driver dank.
Dette bildet tok hun av meg i sommer også- og jeg synes det er veldig moro når hun er fotograf, da er det lett å finne på noe sprell
Og i dag fikk vi altså sneket oss til noen timer sammen på kafe <3 En ypperlig start på helgen!
Ja, ikke er jeg en kråke…mer lik en irriterende morgen-fugl kanskje??
Nå er det nemlig bare få dager igjen til Peter Pan-utstillingen!! Og det må en irriterende morgenfugl til for å klare å mase så fælt som meg.. Men jammen gir det resultater også. ..
For nå har jeg fått inn mange bidrag til Peter Pan-utstillingen. Og kunne ha satt i gang med en utstilling en av dagene i helga. MEN, jeg kjenner jo deg og de andre, og VET at det sitter mange flere folk “på gjerdet”…og bare venter på at jeg skal minne dem på at:
MAN MÅ LEVERE SKYGGEBILDER!!! Jeg vil har FLERE!!
En skygge kan være på alle mulige måter, det er du bestemmer hva du vil ha skygge av. Og det kan bli mye gøy… Her er en av mine.. Jeg får IKKE være med i “Galleri Frodith”, det har galleridirektøren bestemt…
En glad kollega på jobb kan bli en fin skygge…
Eller man kan ta bilder av noe helt annet enn mennesker… Så lenge det er skygger..
Og her er invitasjonen til deg, hvis du ikke har fått den med deg før
Ønsker deg en flott dag, med mye sol og skygge, og en dose kilende glede på innsiden <3
Folk er forskjellige! Noen er høyt oppe og langt ned i løpet av sekunder.. Noen fyker himmelhøyt opp om de er glad, og noen forsvinner sørgelig langt ned om de er lei seg.. Turen på berg-og-dalbanen er ikke alltid så morsom for noen av disse.
Som kjent er jeg en som ikke har de digre “berg-og-dalbane-turene”…jeg pusler mer rundt på en rolig karusell, som gjør at jeg SMILER om ikke akkurat gap-skratter hele tiden..
Så evnen til å glede meg har jeg i aller høyeste grad. Jeg kjenner nesten ingen som kan glede seg som meg over små ting: Sommerfugler på en blomstereng, hestehoven om våren, en kaffekopp om mårran mens jeg våkner…
Slike små hverdagsligheter kan lage store smilehull hos meg, både i kinn og sinn. Små hverdagsligheter -blir STOR glede <3
Så etter dager hvor jeg har måttet “riste litt i meg selv”, så har jeg altså dager hvor jeg finner gleden i selv de minste ting. Og jeg har laget meg noen “glede-seg-til”-ting utover høsten.
Og den NOEN det er meg… Av og til blir jeg skikkelig oppgitt over meg selv, faktisk så oppgitt at jeg himler med øya…og da må jeg gå til aksjon. Jeg må ta meg selv i ørene og riste skikkelig for å falle på plass igjen.. For når man gang på gang går i en felle som man VET er der…så fortjener man ikke noe annet enn et skikkelig rist.
Jeg snakker om “sutre-fella”… Alle vet at det der å bekymre seg, og sutre (spesielt over ting man ikke får gjort noe med), ikke hjelper det spøtt. Men allikevel så stuper jeg altså uti det dype havet, forviller meg inn bak en haug med skyer…og holder på forgå av stramme øyenbryn, dårlig mage og høye skuldre. Jeg ramler i “sutre-fella” med begge beina, så det synger..
Vel… det som bra er med denne skallen jeg er født med, er at den fort skjønner hva som foregår… Så da TAR JEG TAK da… og rister SKIKKELIG… Og da forsvinner som regel den sutre-koppen helt.. Vipps borte…Og igjen står bare hun som himlet med øyna, og ser et hav av sky-dotter forsvinne i lynets fart bortover bakken. Og hun med de stramme øyenbrynene forsvant visst med dem
Må du ta deg selv i ørene litt innimellom? Er du bekymret uten at det hjelper stort av og til?
Av og til er en liten livsløgn og et aldri så lite behagelig selvbedrag på sin plass.. Mange bloggere, også vi i kategorien 40 +, og sikkert en del andre folk har fått med seg at man blir “finere” om man tar selfie-bilder litt ovenifra og ned.. At man kan bli nesten ugjenkjennelig om man overdriver det litt, ser ikke ut til å spille noen rolle for noen av oss..
Man VET innerst inne, selv om man prøver å lyve seg ut av det… at man faktisk ser SÅNN ut også.. Men sånn vil man da ikke framstå noe sted, og aller minst på blogg…vil man vel?
Så da lever man gjerne med et aldri så lite behagelig selvbedrag i stedet for. For selv om man ikke , sånn helt ærlig, ser ut på ekte som på det øverste bildet…Så føler man seg litt fin da kanskje…og dette med godfølelsen og selvtillit henger jo litt sammen…Så om man FØLER seg fin, så BLIR man det tror jeg…
Men for det meste er det akkurat SÅNN jeg ser ut, og med godfølelesen innabords duger det til hverdags Hvertflall for meg..
