I dag er det hennes dag igjen :-)

Mona kan best beskrives slik jeg beskrev henne i fjor, for det er DETTE som er henne. Så om du har hatt bursdag hos meg for 3.-4. året på rad, så er det jammen ikke sikkert det blir noe annet enn gjenbruk nei 😉 Men dette er altså så MONA at hun BØR beskrives sånn…igjen og igjen.. 

 “Noen mennesker setter seg noen mål her i livet, og så GJØR de noe med dem.. Noen mennesker synes at livet farer litt for fort og galt avgårde med dem, og så endrer de på det…

Mona eller Fruemmel.blogg.no er akkurat en slik NOEN. 


 

Mona har begynt på en reise for livet, kan man kalle det. Hun fant ut at ting ikke var som de burde, og da sa hun stopp. Hun drev rovdrift på seg selv, jobbet for mye, lot seg rive til alle kanter uten å tenke stort på hva som var riktig for henne selv. Og etter hvert føltes det HELT feil.

Jobben ble kuttet ned, fra alt -alt for mye, til akkurat passe. Tid ble satt av til trening, og fokus på kosthold. En ny livsstil ble satt på planen for årene framover. Det var tid for å tenke på Mona også 🙂

Mona har funnet Mannen med stor M. Etter å ha sluttet å vente, kom han seilende inn i livet hennes ganske så plutselig. Og han elsker henne fra nederst ved tåneglene og opp til hårrota.. Og det er rørende og vakkert å se. Plutselig dukker han opp på bloggen hennes, overøser henne med kjærlighetserklæringer og gir henne all støtte i verden. 


 

På meg virker Mona snill, god og omsorgsfull. Hun tar vare på de rundt seg, og er et samlingspunkt i familien. Samtidig virker hun bestemt og målrettet, og ikke noen man kan “pille på nesen”.  Og sånt liker vi 🙂 

Når jeg setter meg ned og skriver, så har jeg ofte en opplevelse av hvem folk er, og når det gjelder Mona så har jeg også fått en fornemmelse av at hun er en person med mye latter. Jeg ser henne for meg le en trillende latter, når livet er godt og det er tull og moro på programmet. Noe jeg tror det er en del av med henne og TT.  Men jeg kan også se henne for meg, i stille, sår gråt, når hverdagen blir slitsom og driver ap med henne. Hun har mange sider, og er ikke redd for å vise dem.

Mona er glad i håndarbeid, strikker , hekler og lager fine ting til familie og venner. Og tar du en tur på bloggen hennes får du se noe av det fine hun lager.”

 

Og i dag har Mona bursdag <3

Gratulerer med dagen kjære deg!

Jeg håper du får en strålende dag, med TT og dine fine.  

Du er en flott bloggvenn å ha. Du har mange sider, og gir mye av deg selv.

Man får et godt innblikk i  hvem personen bak bloggen er: Vakker, følsom, glad, bestemt, engasjert, viljesterk og målrettet <3 


 

Jeg kjørte full gjenbruk i år, både på kake og innlegg. Men det er så veldig DEG dette føler jeg, så det var ikke noe å endre 🙂

 

 Bursdagsklemmer i fleng <3, og DE er nye altså 🙂

 

 

#bursdag #bursdagsinnlegg #gratulasjoner

“Jo eldre man blir, desto eldre er gammelt…”

Ja, er det ikke sånn da?
Dette ligger litt i samme gate som dette med å definere seg som jente eller dame…Hvem er ung og hvem er gammel? Hvem er jente og hvem er dame…
Vel, jeg er både jente og ganske ung… Gamle og  damer… det får de andre være… 


Jeg har nemlig alltid hatt problemer med å omtale meg selv som en dame. Først gikk grensen ved 20 år tror jeg…Da jeg var riktig ung… Da jeg selv kom i 20-årene skjønte jeg at DAME det var man jo slett ikke DA… Nei…jeg begynte vel å skjønne at man måtte nok opp i 30-40 -årene før man kanskje kunne bli definert som det… Men jeg var klok allerede som 20 jeg, og begynte nok å skjønne at det lå et “kanskje” i luften allerede…
For da jeg kom til 30-40-årene…vel…så var jeg fremdeles JENTE jeg..

 


Om grunnen er at jeg er veldig lite “damete”, eller om det er andre grunner …vel..det vet jeg ikke.. Men jeg føler meg hverken som dame eller kvinne…Så det hjelper ikke å kaste på meg DEN definisjonen i stedet for..


Jeg er og blir ei JENTE… 
Og GAMMEL er jeg i hvert fall ikke!! 
Det er det de som er enda eldre som er….

 


“Jo eldre man blir, desto eldre er gammelt” – Sitatet er hentet fra min lille kloke-bok:  “kloke Ord + 50”


Hvordan er det med deg?

Er det de andre som er gamle?

Er du jente eller dame/kvinne?  Gutt eller mann?

 

 

#alder #definisjon #ordtak 

 

En deilig dag :-)

I dag ble dagen akkurat sånn som jeg trengte den..Ikke sånn som jeg planla…Neida..jeg styra på jeg, prøvde å få tak i folk til både det ene og det andre.

Tanker om skogen, rødt løv som falt, få opp blodpumpa litt, trave i vei og knipse bilder av løvet som falt mens man skravlet i vei med en venn eller to..
Tanker om byen…Om shopping og fotosafari…Om kafebesøk med kake og skravling, og annet rart…
Men så ble det ikke sånn.. av forskjellige årsaker.

Så jeg stakk alene til byen… Trasket langs Akerselva…Tok en tur på Operataket..  Tok bilder av alt annet enn løvet som falt.. Snakket ikke med noen… Gikk sakte rundt og observerte, og fikk ikke opp blodpumpa overhode… Satt ikke på en eneste kafe og skravlet..
Og det var helt riktig.. Jeg trengte litt tid for meg selv jeg. Til å hente fram inni meg, den styrken jeg vanligvis har til å løse all verdens tullete problemer som måtte dukke opp..  For den finnes alltid der, selv om den skulle kjennes litt mindre kraftfull innimellom…  Sykdom, stress og litt humper i omgivelsene gjør at man kanskje må kjenne litt ekstra etter, for å finne igjen gløden, men kjenner man godt etter så er den der… 
Så en liten tur sånn for seg selv var slett ikke dumt..Jeg tok bilder, tittet på folk, snakket med meg selv på et vis… Og på vei hjem kjøpte jeg meg en bok med kloke ord…Selv om jeg egentlig ikke trenger det..Jeg er ganske klok i meg selv 😉
 


Har du hatt en bra dag?

 

 

#tanker #livet #endring #energi
 

Stillhet eller full fres…?

 

Jeg lurer på å ta meg en tur ut i stillheten i dag 🙂

Noen ganger er behovet for stillhet stort. Andre dager er det tvert om. Ønsket om futt og fart står høyt på listen. Jeg er ikke HELT sikker ennå for denne dagen. Her frister både shopping og frisørbesøk OG skogen og fotosafari…Så får vi se…hva Frodithen klarer å sparke i gang med denne daffe kroppen… 😉

 

Hva med deg? Hva er dine planer for lørdagen?
 

 

#lørdag #shopping #tur #skog #foto #stillhet

Hvilken vei skal man gå? Hvor skal man hen? Hvilke sko skal man gå i ?

Mitt inntrykk er at mange, faktisk helt fra det sekundet de kan uttrykke seg,  VET hva de skal bli… Altså hvor veien videre skal gå, og hvilke sko man skal fylle.  De spretter ut, sønn av en baker, datter av en frisør eller lege… De vokser  til, og fra det øyeblikket de har ordet i sin munn, så VET de hva de er ment til å skulle gjøre resten av livet.. Noe kommer kanskje naturlig:  far er lege, sønnen eller datteren vil også bli det… Man er vokst opp med samtalene om temaet, og det føles trrygt og greit å bli noe man ser har fungert i DEN familien..  Familien har GÅRD, det er naturlig at noen av barna TAR OVER…

 

Og sånn formes en del mennesker, fra de tøfler rundt i små barnestøvler, til å vite at disse støvlene skal traske på jordet her resten av livet… Eller at disse føttene er ment å tråkke i sykehuskorridorer…. Eller stå bak en frisørstol..

Andre igjen har drømmer som ikke i hele tatt henger sammen med sine foreldres,sine venners eller det som miljøet  ellers forventer.. Noen føler beina trippe, og at ballettskoene er de som må være mest egnet for dem.. Noen kjenner at veien blir tung å gå, med vernesko, om man ikke ønsker dette ekstra mye selv.. Og noen vet slett ikke i det hele tatt hvilke sko man bør velge,  hvilken vei man bør ta og hvilken sko som vil passe best..


 

Jeg tror ikke jeg hadde noen klare ønsker som jentunge, på AKKURAT hva jeg skulle bli.
Noen i klassen var klare på det, det var brannmann, politimann, lege osv. Om de BLE dette vet jeg ikke, men de hadde noen klare formeninger om dette hvert fall på et tidlig tidspunkt..

Jeg hadde bare et klart bilde litt opp igjennom, at jeg kunne underholde.. Folk lo litt, når jeg parodierte kjente folk eller annet. Og jeg hadde et ønske etterhvert om å bli skuespiller.. Om å la føttene spinne rundt på en scene.. Nå ble jeg ikke DET, ikke ENNÅ i hvertfall…. Og noe av grunnen er kanskje at jeg ikke var god nok, men også at jeg ikke ville det mye NOK. Var litt for preget av jeg synes det var LITT for skummelt på mange måter.. FOR mange sommerfugler… FOR ofte… Så jeg ble noe annet: lærer for døve barn,  og JESS hvor glad jeg er for det!! Det er det riktigste valget jeg har gjort noen gang! Selv om det kanskje nesten var litt tilfeldig også… men sånn kan det gå også 🙂

Og HVEM sier at man er FERDIG med å BLI, når man har blitt voksen….? Jeg mener at livet er der, helt til man er ferdig… Man slutter da ikke “å bli”… Man kan endre seg, endre yrkesvalg, endre vei, endre sko…. HELE LIVET… Til man blir sliten i føttene og ikke orker tråkke rundt mer..

 
 

Har du BLITT det du tenkte da du var barn? Eller ble/ blir du noe HELT annet?

Har du VALGT hva du skal bli for resten av livet? 

 

 

 

(En liten reprise på et tema jeg tenker en del på 🙂  )

 

#valg #tanker #livet