Lydløse hulk og usynlige tårer…

Det var ikke det at de fysisk hadde tatt fatt i henne.
Det var ikke det at de i det hele tatt hadde lagt hånd på henne.
Men hun følte seg likevel mørbanket der hun sto.
Som om lange armer hadde revet og slitt i henne..
Som om utallige hender hadde klort og slått…

 


Håret hang slapt og livløst nedover ryggen.
Ryggen lut, hodet tungt å holde.

De giftige ordene hadde truffet som piler i hjertet.
De hånlige blikkene som slanger mot sitt bytte…
Men verst av alt: De andre…De likgyldige.
De som så det fortvilte blikket hennes , uten å lee på et øyelokk..
De som hørte hennes lydløse hulk og så hennes usynlige tårer…
Ja for hun GRÅT ikke, på ordentlig…Det skulle hun ikke gi dem…
Men likevel..På innsiden gråt hun..Og i de skamfulle øynene deres kunne hun se de visste det…
Men de bare sto der..

Det kjentes ut som hun hadde fått juling.

 

 

 

-Denne lille teksten er et bidrag i Ei Heks sin utfordring: Blogging mot mobbing. INGEN bør oppleve sånt. Og ALLE bør bry seg. Bli med på denne utfordringen du også da vel. 

 

 

 

 #mobbing #utfordring 

Jeg er ikke hva du SER!

“Døm ikke folk etter klærne, for noen er fattige utenpå og rike inni, og andre er rike utenpå og fattige inni.” (Sitat: Barbra Ring)

Jeg vet hvem JEG ville vært om jeg måtte velge. Heller fattig utapå, og rik inni.
Det er vel gjerne de som er litt fattige INNI, som faktisk dømmer folk på utseende og etter hva de har kledd på seg. 
 


Tenk så fattig verden ville bli, om vi ikke tok oss tid til å se bak “skallet”! For joda, vi er jo litt opptatt av det ytre…Vi liker å pynte oss og kle på oss klær vi mener representerer den vi ER. Noen liker farger og “bling”…Andre velger grått og svart, for liksom å forsvinne litt. Men når alt kommer til alt, så er det bare KLÆR!! Et ytre! Et skall! Som sikkert gir et førsteinntrykk…Som sikkert kommuniserer noe..Men det gjelder å ikke være så “fattig på innsida” at man stopper der. Det gjelder å ikke være så snever at man tror man vet man vet hvem folk ER utifra det. Det gjelder å ikke DØMME utifra det!

 

#klær #ytre #fordommer 

Men HODET er ikke brukket…. ;-)

I dag er jeg faktisk ganske fornøyd med meg selv…Eller faktisk…? Jeg er  egentlig ganske ofte fornøyd med meg selv jeg, så det er ikke sånn ENDELIG liksom..MEN…det er av og til jeg blir litt “lammet”, noen oppgaver her i livet holder jeg meg gjerne litt unna…om jeg kan unngå dem. 

Jeg er litt konfliktsky, og kan jeg komme unna en konflikt så gjør jeg helst det. Innimellom prøver jeg litt forsiktig å ta opp ting, men hører ikke folk på meg da, så får jeg vondt i magen og lar saken ligge..

 

I dag dro jeg ut på landet, usminket,  haltende (pga den tåa som kjentes brukket) og med rosemalt kjole… Og inni meg, i hodet, kjente jeg at jeg hadde en slags energi jeg ikke hadde kjent på en stund… For HODET er jo ikke brukket liksom…Det var tid for å  ta fatt på slike ting jeg ikke liker..

Først måtte blomster kjøpes, for mamma skulle gledes. 

Og hun ble superglad hun! Nydelige blomster.

 

Etterpå gikk jeg løs på oppgaven: Ta opp ting med de du har noe uoppgjort med. Og det var sykehjemmet jeg måtte ta opp noe med. Jeg trengte ikke være ufin en gang. Bare saklig, la fram argumenter og forklarte. Det kjentes godt ut, og det virket som hvert fall det menneske jeg snakket med forsto og var enig…Så får vi se om det skjer noe.

Mamsen var i form, og vi spilte både yatzy og othelllo, mens pecanwienerbrød gikk ned på høykant. 

En flott dag. Jeg sliter med “flossing-skader” og “halvbrukket” tå, men HODET er i alle fall ikke brukket!! Godt å få det bekreftet 😉

 

 

#søndag #konflikter #konfliktsky #sykehjem 
 

Gutten med støvlene – (Blogging mot mobbing)

 


Han sto der i utkanten av fotballbanen.
Med håret strittende til alle kanter, skjeve store fortenner i en måpende munn og beina plassert i et par alt for store gummistøvler sto han der og tittet lengselsfullt inn på banen. I armene holdt han sin egen ball.. Som en slags offergave…et signal på at han ville være med. 

Der inne på banen løp de andre rundt…. I full fart. Fram og tilbake. Travet som små hester, med manen strittende rett ut bak. I lette fotballsko med knotter på, skinnende blankpussede fotballsko og store fotballshorts fra småguttlaget løp de rundt og jaget den semskede lærkula. Grusen spratt og dammene som hadde dannet seg sendte små stråler av sølevann mot han som sto på siden der.
 


Han la fotballen sin ned, ved siden av den høyre foten. Den lille shortsen arvet av søsteren liknet slett ikke noen fotballspillers, og minnet overhode ikke om en gutt med ballerfaring. Han dro håndbaken under nesen, mens han snufset litt. Ventet i det lengste på at noen skulle legge merke til han. Ville ikke stoppe dem der inne…Ville ikke forstyrre..Ville ikke spørre om lov..

 


Nesten umerkelig begynte han en slags liten dans…

 


Rullet ballen med støvlene, framover….mellom føttene….bakover.. Bukserte seg forbi dammer. Som en slalåmkjører på vinterføre, beveget han seg i sikksakk på sidelinjen der med full kontroll på fotballen. Noen små triks i luften, landet ballen i nakkegropen. Var i sin egen verden..

Moren hadde aldri hatt råd til å kjøpe fotballsko. Med to barn som vokste om kapp, og med bare en inntekt var ikke fotballsko noe som kunne prioriteres. Men mangel av fotballsko hadde aldri stoppet han..Føttene hadde galoppert i store støvler, siden den dagen han hadde lært å gå..Med ballen alltid tett på, som om den skulle være sydd fast i de store gummistøvlene..
 

Plutselig ble det stille inne på fotballbanen.
Lyden av  10 par galopperende gutteføtter hadde stoppet opp. Spruten av sølevann og grus hadde lagt seg. Han kjente øynene deres i nakken..Våget først ikke snu seg. Redd for hva blikkene ville si. 
Men så hørte han lyden av klappende hender, og rakk så vidt å snu seg før de tok tak i han. 

Han ble rask og erfarent heiset opp på “gull-stol” og båret ut på banen. Runde på runde FOR de rundt med han, han ble svimmel og ør.
Støvlene truet med å løsne, men han spente tærne ut som mothaker for å beholde dem på. De satte ham ned.
Han rakk akkurat å treffe bakken, uten at de løsnet. 

Glad ble han stående i midten av sirkelen.
Med håret strittende til alle kanter. To skjeve fortenner kom til syne i den smilende munnen. En slitt og møkkete shorts og et par alt for store gummistøvler var klare for trening. 

Gutten med støvlene..

 

 

 

 

(Jeg skrev denne i vår. Tenkte den kunne få være med i Ei Heks sin utfordring: Blogging mot Mobbing. Den har en lykkelig utgang. Og er vel ikke direkte om mobbing, men mener den passer likevel. Han unngikk plagingen på et vis. )

 

 

 

#mobbing #novelle #fotball 

Skal jeg begynne å “knirke” allerede??

Det har liksom blitt sånn at jeg ikke tåler NOE!!
Eller JEG tåler en del…Men altså KROPPEN vil ikke helt være med på alt lenger. 


Du husker kanskje jeg sparket borti et bordbein i sommer og var rimelig handikappet i lang tid etterpå? 
Men det var jo egentlig SMÅTTERI i forhold til at jeg klarte å pådra meg “hekseskudd” og var sykmeldt flere dager,  bare pga jeg hadde vært litt for ivrig i drama og rytmikk med elevene i vinter. 

Så var det gåturen min til Prekestolen i sommer. Vrikket foten litt, og har nesten ikke kunnet gå normalt før NÅ liksom… Det var da ikke sånn før??? Jeg smalt da borti både det ene og det andre uten å tenke på det en gang da jeg var yngre!! Ting leget seg på noen timer, og armer og bein var som gummi omtrent!!

Nå derimot er det snakk om å “olje” kroppen litt snart!! 
Jeg tåler jo ingen ting!! Tror du ikke jeg har fått “flosse-skader”??? Bare på grunn av bittelitt “flossing” i går liksom!! 
Og i tillegg smalt jeg storetåa i dørterskelen hos Lille Supermann, så hardt at den har blitt dobbelt så stor som til vanlig…Så her sitter jeg med foten høyt, gumler sjokolade og lurer på hvor det finnes “olje” for knirkete 50-åringer?? 😉

 

 

#alder #ledd #skader #muskler

 

“Flossing” på gang…

 

Jepp…jeg MÅTTE lære meg å “flosse”, etter uker med elever på skolen i høst…Jeg har vært TREEEEG…Men endelig fikk jeg til..Og det måtte jo demonstresres i dag så klart. Sammen med Lille Supermann!
Ingen skal si at ikke øvelse gjør mester i allefall.

Så da er dagens trim gjennomført, og “rom-godtet” står på agendaen… 😉

Ha en fin fredags kveld!! <3

 

 

#flossing #supermann #øvelse

Blogging mot mobbing

 

Hodene som snudde seg
Kroppene vendt vekk
Ansiktene som viste avsky
Uten å fortrekke en mine

Tåreløs gråt
Blikket i bakken
Skuldrene lave
I det hun forsøkte å passere

 

 


 

Hodet hevet
Blikket stivt

HUN-en av hodene som snudde seg
HUN- en av kroppene som vendte seg vekk
HUN- en av ansiktene som viste avsky uten å fortrekke en mine

Tåreløs gråt
Blikket i bakken
Skuldrene lave
Idet han forsøkte å passere

Da gråt hun inni seg
Men det var det ingen som så..

Hodet hevet
Blikket stivt

 

 

-Her var bidraget mitt i FJOR til “Blogging mot mobbing” som Ei Heks har satt i gang en utfordring på. Jeg skal nok lage noe nytt, eller finne noe som passer utfordringen, for i år også etterhvert. Bli med i utfordringen hennes da vel 🙂

 

 

#utfordring #mobbing #bloggingmotmobbing #dikt

Hverdagslykke- coming up <3

Hvis du kler på oss et par lag med ull og dun, setter på en lue, slenger på en paraply og muligens en våt snømann i bakgrunn her….vel så får du sånn ca bildet av meg i morgen. He-he
Jeg er altså snart på vei til Mammaen til Lille Supermann, for å kose meg på en aldri så liten mini-ferie der. Ferien varer fra i morgen kl 16, til lørdag ca kl 10. *Pffff…  Er vel ikke lengden det kommer an på vel!!

Gleder “rumpa av meg” jeg som vanlig. Alltid koselig med noen timer med Mammaen til Lille Supermann <3 Skravle, spise, hekle litt kanskje. Jepp! Dette blir bra 🙂 

Har du noen planer for helgen?

 

#hverdagslykke #besøk #tur 

I mørket er alle katter grå….

Ja, det er nemlig sånn… At når det er veldig mørkt og grått ute… så blir alle katter like…og alle like grå…

 

Selv om de er aldri så fargerike i utgangspunktet…


Og nå om dagen er det riktig så mørkt ute…

Det er mørkt når jeg går til jobb, ser knapt foten foran meg når jeg går…Ikke det at jeg trenger å SE føttene mine for å klare å gå liksom… Men likevel..

Når jeg skal hjem igjen  er det like mørkt…

Så da går jeg der i mørket da… I den grå bomulls-aktige tiden vi er inne i nå….

Og når det er SÅ mørkt og det blir SÅ grått… da skal det innrømmes at selv en Frodith kan gå hen å bli litt grå…

Ikke det at jeg er SUR eller noe… Bare rett og slett litt grå til sinns…

Da gjelder det å ikke la seg fange…Og bli mørke-grå….

 

 

Nei….da må man finne fram fargene…Og det HELT på egenhånd…

 

Luske på plass noen farger, ta fram regnbuen om du kan… Liste på plass et smil…. Slik at verden igjen kan bli lys og full av farger.

 

 

Klarer du å ta fram fargene, når det er mørkt og grått ute?

Blir du preget av været og lyset?

 

 

 

#lys #farger #humør #livet #hverdager #gråhet