Jeg kan tydelig høre “stemmene” fra utsiden.. Det virker som om “noen” har fylt opp lungene til bristepunktet, for så å la “stemmen” fyke ut som på en giga-bratt rutsjebane: “Frooooodith!!! Kom ut!!”
Det er ikke mennesker altså…Det er våren, været og sola der ut som roper. Det er hestehoven under snøen….Endene ved elva… Gåsungene på trærne.. Chia-puddingen på kafeen (he-he…)
Så nå tar jeg mobilen og slappfisken og går en tur..Og hvis noen lurer: slappfisken – det er MEG!
Jeg hadde nok vært en animasjonsfilm, med mye farger, rare løsninger og et snilt og vennlig plott. Slik at publikum kunne dulte hverandre vennlig i siden og komme med et smil og noen ord, uten at det ødela hele forestillingen og opplevelsen for noen..
Jeg hadde nok vært en animasjonsfilm, med et forsiktig og annerledes lydbilde, som ikke tok pusten fra en, men som var ment mest for å underbygge historien man ellers opplevde..
Jeg hadde nok neppe vært en thriller, spennende men skummel…
Jeg hadde heller ikke vært et forførende sexy drama, hvor filmlerretet dampet av heftige kropper i hete omfavnelser.. Og helt sikker hadde jeg ikke vært en saklig og informativ dokumentar…
Nei, hvis jeg var en film… …så hadde jeg garantert vært en lun, rar, liten animasjonsfilm.. Til glede for de fleste, om enn ikke så åpenbar forførende…
Hva slags film hadde DU vært?
(En liten reprise på noen raringer i denne kategorien..)
I utgangspunktet går dette lekende lett, og rydde og tømme barndomshjemmet…selv om det fysisk er litt slitsomt å bruke hver helg på å sjaue liksom.. Men altså, vi er flere søsken, og vi prøver å ha det litt hyggelig samtidig.. Så, sånn tilsynelatende, så føler jeg at dette går greit.
Likevel kjenner jeg at jeg blir litt kvalm hver gang vi er der. Rent fysisk kvalm. Og det er ingen grunn for det, ingen fysiske grunner. Så klart litt støv og slikt kan gjøre sitt, men jeg er intelligent nok til å skjønne at det sikkert er litt psykisk også dette.. At det å stå der i timevis og avgjøre hva av fortiden som får BLI og hva som bare må ned i en svart søppelsekk…at det GJØR noe med meg..
Det spiller ingen rolle om det er et stygt plast-servise som ble brukt på teltturer i 1974, eller om det er en dukke jeg aldri kommer til å leke med mer.. Det er litt tungt bare å bestemme seg for at det ikke skal være der mer..
Før har jeg jo sluppet å fysisk “kvitte meg” med barndommen. Den har liksom bare ligget i et vakuum der ute i det gule huset. Noe man gikk i fra fordi man vokste til. Og det var null problem å oppsøke den litt innimellom når man ønsket det.. Sette seg inne i kottet der i 2. etasje. Oppdage de gamle dukkeklærne, kjenne lukten av gamle bøker, finne den gamle glansbildesamlingen og rett og slett gå litt tilbake i tid.
I løpet av våren er den muligheten over…. Ikke rart jeg blir litt kvalm.. Selv om jeg tilsynelatende og sånn helt bevisst ser ut til å takle det rimelig greit. Minnene vil jeg uansett ha <3
Klar for en ny dag?? Det er vi! Våknet kl 6 som vanlig, og har bare ligget og surret og slumret etterpå. Nå er det kaffe på senga, før ut til huset og rydde, og så en tur til mamsen.
Hos søsters er det mye fine detaljer. Interiør er ikke min sterke side, men helt klart hennes 🙂
Disse to damene ligger og slanger seg på en hylle på badet…
Og i gangen er det bilde av søsters som liten, og den kjolen hun hadde på henger under….Herlig <3
Vi er på vei. Tog, snøsmelting, sola i øynene, saksekrampe i hånda.. Litt av hvert å by på 😉 Men nå er det middag på Al Dette, før sofaen sluker meg. Gleder meg til mat og skravlings med søsters. Sulten som en ulv! Og da kan du tenke deg.. Kos deg med ettermiddagen 🙂
Jepp i dag blir det slasking i joggebukse hos søsters. Først restaurant… den nytelsessyke latsabben må jo få i seg litt mat. Så blir det tv, snop og sløving i sofaen hos søsters..
Jeg kjenner meg skikkelig i godlune om dagen. Det er ikke akkurat VÅR helt ennå..På utsida.. Det har snødd i flere dager, og nå siler regnet ned…Men inni meg skinner sola.
Jeg er tankefull, med hodet fullt av planer. Gode planer. Jeg er sliten, men harmonisk og glad.
Jeg gleder meg til å kunne gå utadørs for å ta bilder. Til å kunne slenge meg fra tre til tre, med fargerike kjoler, og kjenne sola varme opp en vinter-preget kropp. Men foreløpig nøyer jeg meg med å ta noen selfier innadørs, med sommerlige topper, og sommerfugler i magen..
Hm… Jeg er for likestilling og at kvinner og menn skal være likestilt året rundt. Så jeg feirer og gjør mitt, litt ekstra hver dag. Og siden alle andre kommer til å markere i morgen, så får jo DEN dagen nok oppmerksomhet.
Så i dag setter jeg litt ekstra fokus på dagen.
Gjør din lille innsats hver dag, for at alle skal bli like høyt verdsatt. Man trenger ikke bli LIK, det er ikke poenget. Men man skal bli verdsatt på lik linje, uansett hvilke valg man tar. Og er det skjevheter, så si i fra! Med høy stemme! Mens skjørtene flagrer over ubarberte legger og lakkerte negler dras gjennom pinnekort hår.
Dagen(e) handler om så mye mer enn penger og økonomi. Dagen(e) handler om så mye mer enn bare kvinner. Dagen(e) handler om å bli sett og å bli verdsatt, uansett kjønn.
