Hei-hei! Bare en snartur innom fra jobben. Har spisepause, spiser ved pulten og surrer litt for meg selv. Av og til er dagene sånn at man vil være litt alene. Og som du ser er jeg litt “rufsete” i dag. Passer best alene…
Dagene er litt småstressende, og jeg går rundt og surrer med en del tanker. Ikke på mine egne vegne, men pga andre. Er en del folk jeg kjenner som sliter litt om dagen. På forskjellige måter.. Og når man ikke er INNI det selv, men kun kjenner det fra utsida, så er det noen ganger nesten verre. For man kjenner ikke alle detaljer.
Etter en noe trasig morgen, hvor jeg følte meg både småsjuk og drittlei, tok dagen seg rimelig godt opp etterhvert. Jeg har jo noen fantastiske kolleger som gjør dagen ganske så fin selv når man starter ut dårlig.
At jeg skulle på middag med Mammaen til Lille Supermann og Oslopadda etter endt arbeidsdag var jo en skikkelig gulrot også.
Det ble kjempekoselig! En herlig avslutning på dagen: Mammaen til Lille Supermann, Oslopadda, kyllingfilet med pommes frites og tilbehør, og et stort krus kaffe. Slabbedask-Frodith fikk i seg litt mat “ute” i dag også
-at silkeglatt hud fremdeles er silkeglatt, men med mange fine linjer i
-at lille Frodith her ikke hadde en anelse om hvem store Frodith skulle bli, men at Store -Frodith har en klar og grei oppfattelse av hvem Lille Frodith var.
-at gull-gullig hår vokste seg til å bli farget rødt
-at føtter i størrelse 28 landet på 41 –at den digre babyen på 5,5 kg og 54 cm , endte opp med 178 cm og en vekt som passer til
I morgen blir det treff med Mammaen til Lille Supermann, og en annen venninne.
Ja, du husker vel Mammaen til Lille Supermann? Hun jeg reiste til Kristiansand med i sommer. Vi koser oss veldig sammen. Alltid! Veldig avslappende. Veldig morsomt. Veldig energigivende. Noen ganger drar jeg til henne på landet, og ligger over. Noen ganger drar vi på venninne-turer og koser rumpa av oss
Noen ganger kommer hun og baker pepperkaker midt i juleoppkjøringa med Salt og Pepper.
Jeg er glad jeg har så gode venner. De beste <3 Jeg burde sette av mye mer tid i hverdagen egentlig til å være sammen, fordi det fyller meg opp med en energi jeg ikke får på andre måter.
Men nå er det snart vår igjen, nå blir dagene lengre og man finner tid til det som man vanligvis ikke rekker.
Jeg gleder meg! Både til i morgen, og til årstiden med alle timene <3
Synes det virker som i går! Kjennes som bare en liten dag siden vi sto her og sang bursdagsangen for en som mange her inne kjenner. Men jammen er det et år siden altså. Så hvem er det NÅ som har bursdag??
Helge, en av mine bloggløse bloggvenner. Ja, du kjenner vel han?
Han er en likandes kar, som har blogget i mange år, dog uten egen blogg. Men det spiller da ingen rolle. Når man liker å skrive, og liker å ha kontakt med folk på blogg, så ER man blogger uansett. Og Helge deltar i det som skjer,om det er konkurranser, karneval, eller som her på bildet: i en av Froggekonkurransene mine på bloggen…
Han er ofte inne og kommenterer hos forskjellige bloggere, og har alltid gjennomtenkte og fine kommentarer med en lun humor. Så det er etter hvert ganske mange som kjenner Helge.
Helge er stadig på farten, med sykkel, til fots eller med kollektiv transport, både hit og dit og er med på aktiviteter. Han er både kulturell og sosial, og finner på ting som gjør hverdagen litt rikere. Spesielt er han glad i turer i marka, og bader i tjern til alle årets tider…Vel…kanskje ikke på vinteren da…
Men han er ute og farter da også, til fots eller på ski, og noen ganger med pølser i sekken som han steker på bålet. Så før han fyker ut i skogen for å spise pølser, eller kanskje har bursdagsbesøk, så håper jeg han rekker å høre oss synge bursdagsangen igjen:
“Gratulerer med da`n ..Gratulerer med da`n, Gratulerer til Heeelge.. gratulerer med da`n!!
Ja -Helge! Gratulerer så masse med dagen til deg i år igjen.
Kos deg på dagen din Håper den blir som du vil!
Her er det litt gjenbruk og litt nytt, og jammen meg har du bursdag på 7. året på MIN blogg…så da BLIR det gjenbruk som du vet.
Det er noe med livet i byen: Jeg elsker det! Egentlig er jeg jo ei “landsens” jente, vokst opp på et tettsted rett på utsida av Oslo. Likevel ble jeg by-jente, med by-puls.
Jeg har på en måte vokst opp i byen OGSÅ. Har jo levd over halvparten av livet mitt her. Den voksne halvparten…
By-livet med by-pulsen gir meg massevis av frihet. Friheten til å leke… Friheten til å gi blaffen i hva andre måtte mene…. Friheten til å forsvinne litt om jeg vil…
Av og til kan kuldegrader varme. Som i dag…da sola skinte om kapp med ungene i bakgårdene.. Da uterestaurantene “truet” med å åpne på egenhånd, uten personale…i ren våryr glede..
Det var kuldegrader ute…Men de varmet.. Jeg prøvekjørte selvutløseren på mobilen, mens folk ruslet søndags-fornøyde forbi.
Folketallet i Oslo var fordoblet siden sist jeg var ute…Det betyr at våren offisielt er kommet. Dørene åpnes, og ut spretter alle de som har gjemt seg innadørs i månedsvis…
Fantastisk hva noen solfylte kuldegrader kan gjøre med folk
