Jeg kunne kanskje kalt det et “selfiebedrag” egentlig…
Men funker det så er det ingenting som er bedre egentlig, eller hva tenker du?
Det er nemlig sånn, at i disse tider hvor sosiale medier er en stor del av hverdagen, så står folk “på hodet” for å få en bra selfie. Eller bedre forklart, man tar bilder av seg selv i fugleperspektiv. Så…fra en fugl sitt perspektiv så ser vi jo ganske unge og fine ut hele gjengen.
Huden er i sig NEDOVER..så ovenifra ser vi helt glatte og fine ut. Og med det rette lyset kan vi faktisk se helt rynkefrie ut…
Men av og til får man “hverdagen” og realiteten rett i fleisen for å si det sånn. I et “ubevoktet” øyeblikk hvor man har glemt at kameraet er i selfie-modus, møter man et litt fremmed ansikt, før man får “gjort seg klar”..
Den saggete huden man hadde klart å “glemme” henger der i beste velgående… Rynkene viser sitt sanne jeg, og “alderen” øker umiddelbart…
Og det går opp for meg at det er jo MEG det også.. Men sånn liker jeg jo ikke å se meg selv. Og det er ikke SÅ mange som går der nede og titter opp på meg…Kun barn og noen små rynkete frosker kanskje..
…så jeg kan jo bare fortsette å lure folk…eller egentlig mest meg selv…
For så lenge det er et nyttig selvbedrag, et som gjør meg fornøyd mesteparten av tiden, så er det vel greit…?