….skjedd NOE med din egen alder….når de som møter deg på de forskjellige kontorene innen “helsevesenet” ALLE sammen ser ut som en fregnete, hengslete og kvisete tenåringsgutt, som nettopp har kommet fra konfirmasjons- leir….
Er det rett og slett det jeg har blitt? En nytelsessyk latsabb?
Ikke nok med at jeg nylig har drevet dank i Gøteborg…Shoppet meg fra sans og samling, og spiste ute og gasset meg nesten hver dag der borte..Middager, kaker, romgodt..Ja…i det hele tatt..
Men jeg har liksom ikke GITT MEG…etter jeg kom hjem..
På søndag var det Vietnamesisk restaurant med Hr Frodith
I går var det ut å spise med Anna Lena, bestisen..
Spiste på Rice Bowl. Store digre porsjoner, og kjempegod mat. Koselig å være sammen med Anna Lena igjen så klart.
Og i dag svinset jeg bare frekk og freidig innom en Takeaway, og HENTET hjem litt middag..
Fantastisk behagelig! Ingen oppvask, nydelig mat og ikke så verst pris heller..
Men er jeg rett og slett blitt en lettlivet, nytelsessyk latsabb?
Det ser nesten sånn ut. Kan jeg komme meg unna litt oppvask, litt matlaging og bare FÅ maten på et fat på restaurant eller mens jeg sitter i sofaen og ser tv, så er jeg strålende fornøyd. Jeg skjemmes nesten ikke en gang ved å si det!
Så ja…mulig jeg er en nytelsessyk latsabb. Men en veldig FORNØYD en i alle fall 😀
Jeg maser mye om å leve i nuet. Gripe dagen i dag, og gjøre den best mulig… Ikke henge igjen for mye i grums fra fortiden… Ikke begrave seg i det som er vondt… Vende en dårlig dag til en god… Ja, jeg kan bare holde på.. Masekråka!
Vel, jeg står for dette fremdeles. I mitt hode er det sånn at jeg ønsker å ha et best mulig liv, et godt et. Og for å få det, må jeg ta grep selv.
Jeg kan velge å synke ned i grums fra fortiden, enten fortiden er I GÅR eller for mer fjern fortid. La den spise meg hel, fra innsiden og ut.. Eller jeg kan velge å fokusere på NÅ. Ny dag – nye muligheter.
I dette med å leve i NÅ- et ligger også bittelitt fremtid så klart.
Jeg er ikke FOR at man skal henge seg FOR mye opp i fremtiden heller… Vi kan bli for fokusert på alt som skal KOMME. Både negative og positive ting. Vi bekymrer oss over dager som ligger foran oss, enten det gjelder forhold på jobb eller i privaten, i stedet for å lage noe godt ut av dagen vi HAR. Vi gleder oss hemningsløst til ting som skal komme (og det er jo litt godt…), og glemmer kanskje å leve dagen i dag på best mulig måte??
Men … Det ligger som sagt mange små fremtider i dagen i dag også. Og heldigvis for det. Hvert nytt øyeblikk framover, er jo en liten fremtid. Og jaggu er det viktig å klare å se litt framover også, for å dra seg selv ut av myra fra “i går”…
Man har alltid mulighet for å skape seg en bedre hverdag:
“Husk – når du tror alt er tapt, har du ennå fremtiden foran deg”.
“Selv om jeg ser dette synet fra en LITT annen vinkel enn deg, betyr det ikke at jeg har mer RETT. Den dagen vi skjønner at det er samme himmelen vi ser, slutter vi kanskje å krangle…”
Her har jeg nærmest stått med lomma full av blomster, og sunget vårsanger.
Jeg mente selv jeg kjente gresset gro under tærne mine. Jeg innbilte meg jeg hørte gåsungene flakse på seljekvistene. Merket lukten av salt sjø nærme seg.. Kjente skjørtekanten blafre kjælent langs vinterbleke legger som hadde forvillet seg ut i det fri…
Her har det snødd og snødd i hele dag!! Det ligger tykt utafor.
Jeg må snart kjøpe ski, for å få kommet meg i butikken. Sandaler og skjørt er kastet langt inn i skapet… IGJEN.. Gåsungene dro sin kos. Vinterbleke legger er og blir vinterbleke, godt inntullet i tjukk-buksa…
Da er jeg her igjen… Og nå trenger jeg litt hjelp igjen. Jeg trenger noen assosiasjoner fra deg, rundt ordet under her. Hjernen er i kreativt modus, og da vet du det kommer noe etterhvert.. Men jeg trenger litt assistanse så klart..
Så jeg blir veldig glad om du gir meg et par stikk-ord, et par assosiasjoner til ordet:
Som regel er jeg god-venner med “hun andre” der inne i speilet.. Som regel fortjener hun en kjempeklem og et smil. Så da gir jeg henne det..Og hun gir det tilbake…
Noen ganger kan hun likevel gjør meg “eitrandes forbanna”. Og da vil jeg skrike høyt i sinne.. Men det hjelper ikke stort…for hun skriker bare tilbake…Og sånt er jo ikke særlig konstruktivt…
Om jeg en dag skulle våkne med “en diger sky over hode” og være en skikkelig surmule-kjerring…så kan du være HELT sikker på at hun er ikke særlig til støtte, eller hjelp… Hun setter bare leppa fram, med DET blikket…for liksom å vise meg hvordan jeg ser ut…
Men skulle jeg være litt trist og lei…litt utafor rett og slett… Da gir hun meg en klem og sier hun forstår…
Når jeg er riktig tankefull og sitter stille og betrakter verden…da plutselig er hun der, rygg mot rygg…og gir meg noe å støtte meg til..Gir meg støtte i mine tanker…
Hun i speilet…
Er du godvenn med deg selv?
(En liten reprise- da jeg har en del nye lesere og jeg synes innlegget fortjente å få luftet seg litt)
Tema i dag hos meg er GLEDE ser det ut til. Kan sikkert virke irriterende positiv og glad i dag… Noen ganger er jeg også sånn, irritert på andre som virker som Duracell-kaniner på speed..
Men det blåser jeg litt i kjenner jeg.. Hvis jeg har noen sånne dager som er uforklarlige “pluss-dager” så er det i mitt hode bare DEILIG. Og jeg nyter det for alt det er verdt. Man kan si det sånn:
“Du finner ikke gleden – Du velger – Du skaper – Den lille gleden og den store gleden. Gleden i det å være” (Sitat: Halldor Skard)
Eller man kan si det som JEG har funnet ut:
“Alle ting kan gi deg glede i giga-størrelse…om du bare lar de få det fokuset de fortjener” (sitat: Frodith)
Hvis du vil lese om flere betraktninger over GLEDE, fra i dag så finner du det HER og HER.
Rare greier… Det er noe med våren. Det kjennes som jeg VÅKNER liksom… Jeg er jo våken hele året, det er ikke DET. Og jeg er jo i utgangspunktet en “sommerfugl”. En lettlivet en, med ikke alt for mange tunge tanker. Noe ligger nok i arven, i genene.. Skallen min er ikke satt sammen sånn bare..
Men..NOE er også ting jeg jobber med, fordi jeg VELGER å fokusere positivt. Alt er jo ikke BARE fryd og gammen i mitt liv heller. Men Jeg LIKER å være glad. Så joda. Jeg surrer, hopper, spretter og tenker glad-tanker hele året…Og er altså “våken” nok året rundt..
Men det er liksom noe EKSTRA med våren…
Jeg kjenner det kribler litt ekstra i magen…Helt uten grunn.. Jeg kjenner hodet er lyst og lett, som om jeg våknet fra en liten dvale. jeg kjenner jeg får bittelitt lyst å slå hjul og synge en sang…og DET likner ikke meg. Lat, med dårlig sangstemme… Jeg kjenner jeg får lyst å riste på rumpa…som om jeg skulle hatt hale… Jeg kjenner jeg får behov for å være litt RAMPETE.
Jeg tror jeg elsker våren! Kanskje fordi jeg er født på våren, ikke vet jeg .. Men en god følelse er det i alle fall….når Rampe-Frodith tar over 😀
Hvis du ikke har lest morgeninnlegget om min “vrengemaskin”, så kan du trykke på linken, så finner du den..
Noen vrir og vrenger på alt man sier. Det som kommer ut gapet får både en annen farge og en annen lyd hos enkelte mennesker, og det kan til tider være ganske så irriterende. Akkurat som de VIL oppfatte noe annet enn det man sier.
Men av og til kunne man kanskje trenge en “ord-vrenger” selv? For det er vel ingen tvil om at ord og tanker påvirker oss? Enten de kommer strømmende ut av en motpart, eller det jobbes iherdig på innsiden av en egen skalle…
Av og til er livet litt KOMPLISERT.
Og ordet og følelsen holder på å ta over livet ditt. Men hva om du tok tak i det, halte og dro litt, ordet, livet og hele sulamittene…..rev det fra hverandre og eltet det rundt, slik at det fikk en annen form…
Så ville du kanskje ende opp med et mye mer morsomt ord, og kanskje en ny syns-vinkel på det hele: POKER-SMILT.
Når du står foran et valg, eller en liten utfordring i livet og tenker: VANSKELIG, mens du kniper øynene sammen og får vondt i magen….
Hvorfor ikke heller ta tak i ordet med begge hender, og suge til seg tanken bak i samme slengen, slenge det i lynets fart inn i “ord-vrengeren” og få ut et mye mer positivt syn: VIL GANSKE
Noen ganger tenker man SLIT. Men det skal ikke mange eltene i “ord-vrengeren” før alt er snudd til STIL.
Mye i livet handler om innstilling, fordi det er stort sett DET vi får gjort noe med. Vår egen innstilling. Folk rundt oss, hendelser som dukker opp, sjelden jeg får dyttet DEM inn i noen “vrenge-maskin”… Men måten å tenke på, min egen innstilling KAN jeg gjøre noe med. Selv om det krever litt energi..
