Han hadde stått der bak de skitne vinduene og sett ned på den åpne gårdsplassen. Kjent luften fra den åpne døren som smøg seg forsiktig inn døren. Gardinene ved åpningen beveget seg som i sakte film, strøk over karmen med en stille bevegelse… lik en hånd som stryker en annen.
Plutselig en ny bevegelse.
Et friskt, klart vindpust rusket ertent i gardinene. Han ble stående som fjetret. Hjertet hamret i brystet hans, som om det hadde byttet rytme umiddelbart. Den usynlige hånden i døråpningen strakte seg mot han, og gardinene blafret lystig og innbydende like en flamencodansers kjole rundt lekne ben..
Lik en magnet som trakk , ble han trukket ut gjennom døråpningen. En vag protest langt der inne et sted, men hånden i døråpningen som bød opp til dans fristet for mye. Røde, lange negler på myke slanke fingre dro han sakte ut der…Han var forsvarsløs..
Plutselig sto han der ute, prøvde noen forsiktige trinn fram og tilbake, mens vinden strøk kjølig over bare legger. Hjertet hoppet over noen slag, mens han famlende prøvde seg fram..
Så med ett fant han rytmen.. Hjertets takt laget rytme til skrittene. Han prustet og peste, lik en okse i arenaen…Han stampet mot underlaget lik flamencodanserens forførende skritt…Han kastet på hodet og strammet ryggen.. Han holdt sitt livs forestilling…Helt i sin egen verden der oppe på gesimsen.
Så stilnet skrittene. Han stoppet opp, lukket øynene og stilte seg ytterst på kanten som for å ta i mot applausen.
Da kjente han kvalmen komme. Han var svimmel og uvel.
Han hørte ingen applaus… Det kjentes som en mental hånd puffet han nærmere kanten. Han følte ensomheten gripe som en klo rundt det bankende hjertet, slik han hadde kjent så mange ganger før..
Da hørtes en svak stemme der nede fra:
“Hei!”
Denne novellen er skrevet for noen år siden, etter inspirasjon fra bildene jeg laget av fingre med sko. Mye som kan trigge skrivegleden ,og sette fantasien i sving.
#novelle #fingerfortellinger #sko
