…at man anses som “KULERE” når man står opp kl 12, og legger seg utpå mårrakvisten
enn når man våkner kl 6 og finner senga i 21.30-tida? (Hah!…det synes DU ja… 😀 )
Sin egen verste kritiker?
Ofte kan man være litt kritisk på egne vegne..
Sånn innimellom i alle fall. Noen ganger synes jeg at jeg ser helt fin ut til å være 55 år. Fornøyd liksom..
Mens andre ganger er jeg min egne verste kritiker. Ja…for jeg tror ikke andre er så opptatt av dette. Folk bryr seg mindre om OSS og hvordan vi tar oss ut enn vi liker å innbille oss 😀
Så står man der da….foran speilet..
“Hm…står ikke den magen VELDIG ut?”
“De beina er da VELDIG hvite, og ganske så breie. Hva skjedde med dem liksom? Jeg hadde da ganske slanke legger i ungdommen…Eller hadde jeg aldri det kanskje?…”
“Er det appelsinhud jeg ser der nede? Helt nede på anklene liksom?…Ikke spesielt fint med så kort kjole kanskje…Ser ut som en blek APPELSIN…Hrmf!!”
Sin egen verste kritiker….
MEN….Så er jeg også min egen beste kritiker, som jeg nevnte i starten. Og heldigvis for det, at jeg stort sett er fornøyd.
Det synes jeg alle burde være…Fornøyde med seg selv.
Vi er fine alle sammen, på ulikt vis 🙂
Og når alt kommer til alt så er det jo bare et “skall”, det er inni vi ER!
Alle gode ting er 3- Frodithen med parykk
Jeg har jo en ganske sprelsk farge på håret til hverdags. Ikke det at jeg er født med den akkurat…men farger det slik fordi jeg liker det. Det kjennes som MEG. Mamma hadde rødt hår, i en helt annen og naturlig rød-farge, men det har kanskje gjort at jeg også VIL ha det…
Men innimellom skulle jeg ønske jeg turte å farge det i en HELT annen farge. Et ønske er faktisk turkis. Det har ikke blitt noe av hittil, men siden jeg er LITT feig når det gjelder hårfarging så er parykker en god erstatning å leke seg med 🙂
Så derfor her er: “Alle gode ting er 3”- Frodithen med parykk
Den oransje, fra catwalk-utfordringen jeg hadde i oktober 2019….
…den turkise som jeg har når jeg er “den engelske damen” på jobb…
…og den lilla jeg kjøpte i Gdansk med Kjersti, som jeg sist brukte i “feel-me”-utfordringen nå for et par uker siden.
#parykker
Når filtrene forsvinner..
Før hadde jeg en “snill” mobil. Det vil si at den la til et slags filter, HELT av seg selv, slik at rynkene forsvant nesten fullstendig.
Jeg og Karidansen likte veldig godt det kameraet, spesielt når vi tok bilder innadørs ble det flott. Og når man er 40+….eller kanskje jeg rett og slett må begynne å si 50 + nå… så kan det av og til føles litt greit med “snille” mobil-kameraer.
Den siste mobilen min er ikke fullt så snill. Null filter. Jeg ser rynkene tydelig og klart. Men jeg tror noe har skjedd med “rynkene” i hjernen min, fordi jeg synes plutselig det ser helt greit ut. Det ser ikke noe mindre fint ut enn om jeg var helt glatt. Jeg er 55 år, jeg ser ut som et menneske som har levd et fint liv. Og jeg har det BRA! ikke noe er bedre enn det.
I dag var jeg hos Karidansen på lunsj. Og så tok vi en liten foto-seanse etterpå. Fordi vi synes det er GØY! Blir bildene bra i tillegg er det en bonus 🙂
Har du lest:
“Alle gode ting er 3- Huldra”? Ikke? Det burde du…
Eller hva med: “Om å gå i noen andres sko”?
#nofilter
Alle gode ting er 3- Huldra
Jeg liker teater.
Jeg liker å spille roller.
Jeg liker å ta bilder, og late som jeg er en annen.
Ikke fordi jeg ikke liker den jeg er sånn helt vanlig. Neida, liker meg selv ganske godt jeg. Men jeg liker altså å LEKE litt, og det får jeg gjort ved å kle meg ut å spille litt teater.
Noen bilder passer til konkurranser jeg har. Noen bilder passer til novellene mine. Og noen bilder er bare rett og slett gøy å legge ut på bloggen.
Her er: “Alle gode ting er 3”- Huldra
Huldra på Kikut i Nordmarka
Huldra i regnvåte Bergen, under en stubbe.
Huldra på Ringkolltoppen
#huldra
Om å gå i noen andres sko..
Noen liv er kanskje vanskeligere å leve enn andre sine.. Jeg skjønner det. Selv har jeg nok vært ganske heldig, kan være enig i det. Eller handler det også litt om hvordan jeg har tatt de utfordringene jeg har fått?
Det er ikke noe poeng å sammenlikne, det er hele poenget mitt med overskriften…Og med diktet. Noen tenker kanskje litt sinte og innbitt at “DU har jo aldri prøvd å gå i mine sko! DU vet jo ikke hvordan JEG har det”. Nei… akkurat, det er nemlig umulig. Og egentlig tror jeg ikke vi verken skal forvente eller bør ønske at andre skjønner AKKURAT hvordan man har det.
Ingen
Kan noen gang gå noen andres skritt..
Man kan kanskje bytte sko litt av og til…
Prøve hvordan det kjennes…
Å være i den andres sko…
Men ingen kan noen gang gå den andres skritt..
Uansett hvor mye man skulle ville det
Om noen får gnagsår av sine sko
Så hjelper det ikke at noen andre tar de skoene..
Det vil aldri bli de samme gnagsårene,
de samme skrittene
eller den samme følelsen..
Ingen kan noen gang gå noen andres skritt
#dikt
Alle gode ting er 3- favorittkjoler
Jeg har jo en egen kategori som heter “Alle gode ting er 3, hvor jeg samler bilder som får fram dette med 3 på en fin måte. Samlinger framhever liksom noe, man ser det bedre. Mener JEG da…
Så her er “Alle gode ting er 3”- favorittkjoler
Denne “gamle trasa” som jeg kjøpte for sikkert 7-8 år siden.
Denne som jeg kjøpte på marked på Grunerløkka for noen års siden.
Flamencokjolen min. Fin både til hverdags og fest, både vinter og sommer, spør du meg 🙂
Og siste nyanskaffelsen, som jeg kjøpte på nett for noen uker siden. Den har fått luftet seg en del allerede. Passer perfekt i det varme været nå, med viskosestoff og glade farger. Elsker den allerede. Må bare få hatt en skikkelig fotoshoot med den snart, ute i godt fotolys hvor den kommer til sin rett 🙂
#antrekk
Venn
Her er et lite dikt om vennskap jeg har skrevet. Du får det her på norsk og på tegnspråk.
Jeg syntes det fortjente en liten reprise 🙂
Holde hånden min
forsiktig og vart.
Side om side.
Ikke foran og bak
Ikke først eller sist
Holde hjertet mitt
forsiktig og vart
Slik jeg holder ditt
Side om side
Ikke foran og bak
Ikke først eller sist
Vennskap
Som sommerfuglens dans
Lett, fargerikt, skjørt
Handle with care <3
Og på tegnspråk:
#venn
Ble du skremt nå??
Jeg elsker skyggefotoer!
Det er nok ikke lenge til jeg setter i gang en liten fotokonkurranse igjen, med skyggebilder. Det er jo bare SÅ gøy å være ute og jakte på skygger.
Det er skikkelig gøy når man kan få en skygge som sier noe, og ansiktet kan forsterke det 🙂 Ble du redd nå?
Eller når virkeligheten og skyggene “krasjer litt”. Ikke snakker samme språk liksom…
Eller når man rett og slett bare finner litt spesielle skyggeomgivelser…
Uansett: Moro!!
Liker du å ta skyggebilder??
Utladet, men FULL av energi!!
Er det mulig???
Å være helt utladet, som en mobil med NULL strøm igjen liksom
Og SAMTIDIG være full av energi?
Når du har en jobb som min, som den ene uken er full av ablegøyer og kreative krumsprell, for å nå de målene som læreplanene krever, og den neste uken er full av formelle gjøremål som krever både kontroll, beherskelse, oversikt og innsikt da er det ikke rart man blir litt utladet.
Og når dette av og til kommer i en og samme uke, som denne uken så er det ikke rart at dere ikke har hørt et kvidder fra denne bloggen på en stund i alle fall… 😀
Jeg har kosa “rumpa av meg” på jobb, med elevene. Digitalt så klart. OG jeg har hatt massevis av møter hvor jeg har vært Formelle Frodith med det “mentale foldeskjørtet”.
Og nå har jeg landet i sofaen her, etter endt uke, og skal spise is, lese blogger og bare surre.
I´m back!! He-he…
Hvordan har din uke vært?