Annonsørinnhold

Rives vekk: Sikre deg årets beste skjønnhetskalender

Enn nå da?

Eller nå?

Nå må du begynne å dra kjensel på han?

Fremdeles nei…?
Vel, jeg kjenner han! Det er jo Dedicat!! En av de bloggerne jeg har kjent lengst her inne. Han blogger vel ikke akkurat så mye om dagen, men NÅR han gjør er det alltid så koselig. For mannen i seg selv er bare superkoselig!!  Jeg har møtt han, på et bloggtreff for mange år siden. Og jeg er sikker på han kommer tilbake på blogg igjen 😉

Han er morsom! Han tar alltid en utfordring! Det er vel disse bildene et bevis på. Han har  i alle fall vært med på alle mine utfordringer 😀 Han er blid! En gladlaks fra Nordland! Men han er ikke bare vill og gal, og full av blide spillopper. Han er også klok, tankefull, snill og seriøs. Mannen er pensjonist, men har da bestemt seg for å studere etter arbeidslivets slutt. Skader ikke å lære nye ting. 

Når Jan blogget, skrev han mye dikt på bloggen sin. De var alltid så koselig å lese. Han skrev så mange, og hadde lyst til å få de gitt ut. Betalte selv for å få utgitt bok nummer 1. 

Nå har han gjort det igjen, skrevet bok. Men denne gangen var det et forlag som så hvilken liten perle de hadde foran seg, og han ble gitt ut på Lyrikkforlaget. Det er så moro at han har fått det til 🙂 
I disse dager er det flere av oss “gamle” bloggerne som har fått diktboken hans i posten. Vi bestilte for en god stund siden, og nå kom den endelig. Det er humor og alvor side om side. Og det er også slik Dedicat er. Og det er også det boken heter: 

Humor og alvor, hånd i hånd

Her er et av diktene du finner inni der, og jeg tror jammen meg bildet er fra en av utfordringene han var med på hos meg. En hemmeligutfordring 🙂  Moro!

Ta deg en tur inn til Dedicat da vel, og titt på bloggen hans 🙂

Annonsørinnhold

Rives vekk: Sikre deg årets beste skjønnhetskalender

“If you canˋt beat them – joint them” er det noe som heter.. Noe om at hvis man ikke kan vinne over dem- så slå deg sammen med dem.. I dag er DEM vanndråpene altså…. Styrtregnet.. Fossen… Dusjen… Bøtter og spann…. Ja, kjært barn mange navn…

Men som du har skjønt så har jeg ikke stor tro på dette med å sitte inne å gnu seg ned i sin egen tristhet.. Og sånn som det er ute nå, med styrtregn hele dagen, vel… sånn ER det. Ikke stort å få gjort noe med. Kan altså ikke VINNE over dem… Så jeg tok på meg treningstøy, og regntøy, og vasset av gårde til Sats..

Jeg er ikke stort sterkere nå enn jeg var da jeg begynte for et par år siden. Men LITT i alle fall.. Det betyr ikke at det er særlig vekt på det jeg løfter, men det er nok for meg. Og jeg LER innimellom, og sier høyt for meg selv: Jeg er SÅÅÅÅ svak! Og dagen etter klarer jeg knapt å bruke hendene. Der jeg kommer fra sier vi:
“Har du sauemjælk i finga eller?” 
Da er man liksom skikkelig svak…. : D Og i dag var jeg full av sauemjælk på slutten. Fikk nesten vekten på 6 kilo i hodet… 😛

Trikket og tråkket meg gjennom regnet til jeg kom til garnbutikker og kafeer. Noe må man finne på 🙂 Det har egentlig blitt en ganske så fin dag.. Så mulig jeg “slo dem” likevel… Regndråpene…

Jeg har innimellom laget noen ordtak selv, som jeg senere kaller sitater. Sitat: Frodith. Ofte henger de på tegningene mine, hvor tegningene illustrerer hva jeg mener….eller hvor jeg forklarer hva tegningene mener… Altså ordtakene..

Det er små rare setninger om livet, som dukker opp litt plutselig når jeg går for meg selv og filosoferer. 
Mange ganger har det vært sitater av andres tanker som har fått meg til å tenke, og som har gjort at jeg har laget mine egne. 

Som f eks dette: 

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

“Den enkleste måten å bli oppmuntret på, er å oppmuntre noen andre.”
(Sitat: Mark Twain)

Da jeg leste denne setningen gjorde det at jeg var gjennom en lang tankerekke og endte opp med mitt eget ordtak som i overskriften.
Noen ganger legger jeg ut hele tankeprosessen.
Noen ganger trenger rare setninger litt mer forklaring.  Altså: 

“Den enkleste måten å bli oppmuntret på, er å oppmuntre noen andre.” (Sitat: Mark Twain)

Jeg kunne ikke være mer enig.
Det funker i alle fall for meg. De gangene jeg føler livet har bitt meg i rumpa…De gangene jeg står med hodet i sanden nærmest og lurer på hvorfor det er mørkt..De gangene jeg har gått i “sutrefella” og bare går i ring rundt mine egne tanker, og lurer på hvorfor ting er så vanskelig..

Da tar jeg et hardt tak i mine egne skuldre og rister litt. Så vender jeg blikket UTOVER i stedet for innover (der det grumses fælt akkurat da), og tenker ut noe hyggelig å gjøre… For noen… For hvem som helst egentlig…. Alle trenger en oppmuntring innimellom. Tankene får et nytt fokus. Glemmer grumset på innsida. Får meg til å trekke hodet opp av sanden, og beina ut av “sutrefella”.. Plutselig smiler jeg, mens jeg legger planer…Plutselig får jeg morsomme ideer, som skal gjennomføres…

Jepp…Det er ikke tull eller en klisjè noen skinnhellige folk har kommet på. Det er nemlig en sannhet:

“Den enkleste måten å bli oppmuntret på, er å oppmuntre noen andre.”

OG: 

“Med hodet i sanden og beinet i “sutrefella” kan det lett bli mørkt!” (sitat: Frodith)

Så:
Få hodet opp av sanden, og beinet ut av “sutrefella” og lag deg en god ettermiddag 🙂

(Deler av dette innlegget ble skrevet for noen år siden, men jeg fant det fram i dag siden jeg var på vei inn i sutrefella.. Les HER. Kom meg på trening. Gikk på kafe.Og sitter her og tenker ut lure planer 🙂 )

Noen skal ha det til at sommerregn liksom er så sjarmerende:

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

“Ja, men litt sommerregn… Det er jo bare deilig!”

For noe fjas!! For noe tull!
Regn er regn og like kjipt hele tida. Du blir VÅT. Og jammen meg gjør det sitt med humøret også. Om det er sommerregn eller annet regn. Hjernen blir litt våt den også på en måte…  Daff, trist, grå.. Jeg mangler piffen som jeg vanligvis har, etter dager med regn. Joda, det var en bitteliten dag, inneklemt, med sol i går. Deilig det. Men i dag er liksom høsten på plass igjen, og sola fra i går er historie og nærmest glemt.

Det er mørkt ute. Og det varsles MASSE regn! 
Sommerregn “my ass”!!

(Tegningen ble laget på oppdrag fra en av leserne mine for noen år siden)

Når man liksom har fått den store grøssen, så fortsetter det gjerne med litt mer som får hårene til å reise seg på armene…

Etter å ha lagt ut i går, om den forferdelige edderkoppsituasjonen jeg var oppi for noen år siden, så føyde dagens hendelse seg fint inn….

Jeg satt på trikken, skulle møte Ingrid på Nasjonalmuseet.. Satt og fomlet med mobilen, som man ofte gjør på trikken, og ante fred og ingen fare…da jeg plutselig fikk øye på i sidesynet en diger skygge som kom vandrende… En edderkopp…

-Var det bare meg som så den??!

Jeg nistirret  på den, for å vite hvor den var til en hver tid. Og der kom den traskende… Ikke mot MEG, men mot en mann som sto der og hang. Han visste jo ingenting, så han sto fullstendig i ro, og knatret på sin mobil. Ikke særlig sidesyn å spore hos den mannen! Og da blir jeg sånn:

-Skal jeg si fra til han??! ...

“Hei du….det går en diger edderkopp målrettet mot beinet ditt! Du bør kanskje  tenke på å stikke av nå”

Når den var helt framme ved foten hans stirret jeg med åpen munn nærmest (lurer på om noen så meg…). Og da jeg trodde at nå skulle den ta sats for å pile ukontrollerbart oppover leggen hans, så klarte den på merkelig vis å komme under skoen hans.. Det skulle nesten ikke vært mulig, for den var diger….men plutselig var den der. Og akkurat da bestemte mannen seg for å sette foten og skoen i bakken, kun for et lite øyeblikk. Akkurat DEN foten og DEN skoen. Men bare for et sekund… Så var den oppe igjen.. Og ut fra under skoen kom en halvdød edderkopp krypende… Jeg trodde ikke det var mulig… Den var sånn halvskviset..

For et drama!!

Jeg fortsatte stirringen. Til MEG skulle den IKKE komme…
Og DEN fortsatte sin vandring, litt haltende, mot nestemann.. Som var like intetanende.. PLUTSELIG var den vekk!! Hvor var den?? Og jeg måtte snart gå av.. 😮
I det mann nr 2 forlot trikken så jeg en flekk der skoen hans hadde vært… En flekk med bein.. NÅ var den død!!

Men heldigvis skulle jeg av! For man vet jo aldri…. 😉

Du husker Ingrid? Min kollega, treningspartner og venn? Om hun har fått seg ekstrajobb som kunstformidler? Nei da 😀 Egen medbrakt kunstformidler er bare en snakkemåte. 
Hun er bare fantastisk morsom å gå på museum eller galleri med. 
Før har vi jo vært og undersøkt kubismen sammen på Nasjonalmuseet, Thorvald Hellesen.  Jeg har egentlig aldri likt kubismen, men med Ingrid ble det veldig moro.

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Vi snakker om hva vi ser i bildene, og på en annen måte enn med andre jeg kjenner. Ingrid går altså ikke å “foreleser” om det kunstneren har “ment”. Nei da. Det vet hun jo ikke. Hun er bare veldig morsom å snakke kunst med. Hva HUN ser, og hva JEG ser. Og det er ofte helt forskjellig. Jeg får nye måter å se bildene på. Og det er snabla gøy!

I dag så vi først Mark Rothko -(1903-1970) Amerikansk maler, født i Latvia.
Bildene hans var veldig varierte: Fra ganske figurative saker, mennesker, portretter og landskap i en periode, til veldig abstrakte bilder etter hvert. 

Og hva er det vi ser? 😀

Vi tok en luftetur på takterrassen….

… før vi fortsatte med: 

Anna-Eva Bergman  (1909-1987) – Norsk kunstner, bosatt for det meste i Frankrike.

Også hun hadde et veldig spenn i bildene sine. Mye tolkbart her også 😀

Her ble vi stående lenge. Mye å se i disse bildene 🙂

Begge disse kunstnerne ble vist i Lyshallen, som er rommene i 3. etasje. Der kommer det stadig nye utstillinger. Skifter utstillinger og kunstnere etter 3-4 måneder der. Og det gjør det ganske spennende å ha medlemskort. 

Men nesten det aller morsomste jeg så i dag, er et bilde skaffet til Samlingen. I 1. etasje viste de nå en del nye verker som ble skaffet i løpet av 2023, og som har blitt en del av den voksende Samlingen på Nasjonalmuseet (fast utstilling)

Her ble vi sittende lenge. Lo, tolket, snakket og så 🙂

Munan Øvrelid (f 1977)- fra Bergen.  En ungsau i denne sammenhengen. Høyst levende fremdeles. Maler noe som ser ut som det er fra en helt annen tid. Men når man tolker og ser nærmere etter er nok historiene fra i dag. En salig blanding av fortid og nåtid. Veldig spennende. Han vil jeg se mer av! Bildet under laget i 2023. 

En berikende dag med Ingrid. 

Etterpå ble det kafe: “Spor av Nord”, og kake på meg 🙂

Mulig jeg har hatt noen øyenbryn som liknet Frida Kahlos til tider, før jeg begynte frisørnappingen for et par år siden, men der stopper omtrent alle likheter også..

Den meksikanske kunstneren Frida Kahlo ble nemlig IKKE ytt noen rettferdighet den gangen jeg og Mammaen til Lille Supermann var på malekurs. Det skal sies at det varte bare 2 timer det kurset, så vi hadde tidspress, men likevel da..  
Jeg kan være min egen lokale kunstner her inne på blogg, kose meg med å illustrere tegninger til innleggene mine. DET er kos. Men å leve av å være kunstner skal jeg ikke prøve på 😀

Og siden det er sånn, at jeg har mine begrensninger innen selv å produsere kunst, så liker jeg å gå på utstillinger for å SE på kunst.  Og i dag skal jeg på Nasjonalmuseet. Jeg har jo medlemskap, og fint å få brukt det. Flere nye utstillinger der nå, siden jeg var der sist. Jeg vet en kunstner som er av de “nye” er Mark Rothko. Kjenner ikke kunstneren fra før, så det blir spennende hvis vi titter innom det rommet 🙂

Spørs om jeg matcher bildene like mye fargemessig i dag,  som den gangen jeg var på Astrup Fearnly-museet på Alex Israel -utstilling… 😀 (bildet over)

#kunst #fridakahlo #alexisrael #Nasjonalmuseet #markrothko

Du har kanskje fått med deg at jeg har blitt så miljøvennlig? Kjøper klær bare brukt. Og har i tillegg begynt å selge mine mindre brukte klær på second-hand-butikker, som har dette opplegget med å leie stativ osv. 

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

Vel, har ikke akkurat tatt av i butikken der nede på Grønland. Jeg har solgt 4 plagg, på litt over en uke. Og helt andre plagg enn jeg trodde ville selge. Vel-vel.. Jeg gir meg ikke!
Man må jo prøve ut litt, finne hva som selger, og HVOR det er best å selge. Så nå har jeg funnet en annen butikk, som ligger rett borti gata fra meg… Så jeg må jo prøve her også. Er Løkka et bedre sted for mine klær enn Grønland? Og er jeg for grådig med prisene? Jeg forsker videre. Man kan jo ikke GI SEG med å tenke miljø.
Målet mitt er  altså ikke å bli rik av dette, men jeg synes det i alle fall er greit å få dekket leien for båsen. Og hadde jo vært mer gøy om man tjente LITT i alle fall. 🙂

Fobier- er det rasjonelt? Eller irrasjonelt?
Det sies at det er ganske så irrasjonelt, det å ha fobier for ulike saker.

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Min fobi, som er edderkopper, kan jeg skjønne høres litt irrasjonelt ut. Å være redd for noe så lite som en edderkopp liksom… Ja, for jeg snakker ikke om tarantellaer da.. Men HELT alminnelige husedderkopper. Jeg forstår at det høres rart ut når en på 177 cm skal være så redd for noe så bittelite. Jeg er jo flerfoldige ganger dens kroppsstørrelse og vekt, så hvorfor så redd liksom? Jeg er jo en elefant!
Jasså… ikke hørt om elefanter som er redd mus??

Vel, greia er vel at det ikke handler om størrelse… Det handler om uforutsigbarhet! Man vet jo aldri hvor man har de. Plutselig så dukker de opp…edderkoppene. Og de beveger seg FORT, så jeg har null og niks kontroll over dem. De kan like godt PLUTSELIG være PÅ MEG!!

Jeg beklager, men jeg klarer IKKE å bære disse pent på en tallerken ut døra for at de skal få leve et fint liv utadørs. Hvis jeg ikke har Hr Frodith i nærheten til å ta edderkoppen, så slår jeg den i hjel. Med en STOR avis eller noe. Det er lenge siden nå, for jeg får som regel noen til å ta dem, men jeg husker det som om det skulle vært i dag, sist gang jeg tok en:

Jeg kastet meg over edderkoppen, med en avis i hånden. Slo og slo til jeg var SIKKER på at den ikke kunne være særlig levende mer. Avisen og den døde edderkoppen ble kastet ned i en pose, mens jeg grøsset og okket meg. Jeg knyttet igjen posen med dobbelknute, og satte den ved utgangsdøra.. Og det er NÅ det noen synes er irrasjonelt kommer virkelig inn i bildet: Jeg kunne ikke la posen med edderkoppen i stå der til neste gang jeg gikk ut. Den måtte ut umiddelbart!! Ned i den store søppelboksen på utsiden av bygården..
For man vet aldri… Hva om den skulle klare å knyte opp dobbelknuten på posen… og krype ut.. Hevngjerrig og sint. Ja, jeg vet jeg drepte den.. Men man vet aldri. For meg er det så rasjonelt som “bare rakkern”! 

Er det noe du er redd, som ikke er helt “innafor” å være redd?

(Kom plutselig på denne situasjonen, etter å ha besøkt Gryende tidligere i dag. Insekter og fobier der også 😀 )

Jeg har vært på en liten morgentur. Byen er helt DÆFF… For det var jo ikke akkurat morgen. Men det føles som morgen. Stille. 

Fikk fotografert noen for MEG nye grafittier… eller gatekunst om du vil…

I skyggen av et tre sto dette paret. Ble en litt artig effekt …

Og enda mer artig ble denne effekten. Under en rutete, sprinklete bru.. Litt ekstra kunst på kjøpet 😀

Tenk de som har stått her i nattens mulm og mørke og sprayet… Jeg har ikke sett den før. Må ikke glemme å se opp…

Et gedigent fugle-treff på et parkbord. Ekkelt mange samlet på et sted.. Flere bortover i gresset…

Tok meg en morgenkaffe på en nærkafe. Deilig ute. Tenkte det var viktig å være litt ute, før regnet kom igjen… 😀

Men nå skal det vaskes 😀