Jeg trenger vel ikke kirurgi jeg vel! Trenger vel ikke å skjæres i, for å bli fin og vakker… jeg har jo SNAP!.. Nei, fra spøk til litt mer alvor…
Jeg satt på kafe i dag, kjedet meg litt og var innom noen snapper. Massevis av filtre. Det kan være humoristisk nok det. Man kan jo bli hvem som helst og hva som helst. Hest, hund, katt eller bare veldig veldig vakker…
Men det er faktisk noe trist ved det også. En ting er at man liksom må gjøre seg til noen annet enn det man er, pusse litt på fasade, for å sende bilder…
En annen ting er at noen føler de må gjøre det permanent også. Legge seg under kniven, for å prøve å bli noe nærmest perfekt. Og inni seg føler de seg ikke det minste mer perfekt etterpå. For det var noe der INNE som var problemet, ikke der utenpå…
Folk må nå gjøre som de vil for meg, men litt trist er det at den man ER, sånn i utgangspunktet, ikke skal være NOK liksom..
Men jeg trenger i alle fall ikke noe kirurgi! Det får holde med den jeg er 🙂
Jeg er med i utfordringen til Utifriluft. Hun har utfordring hver helg. Et stikkord som skal tolkes. Og helgens stikkord er PÅ VANN. I går varmet jeg opp med et lite arkivbilde av Salt på vann... Mens i dag prøver jeg meg med ny-knipset bilde av Ringer på vann. En finere uttrykksmåte for: DET REGNER 😀
Men… Har du tenkt over hvordan en dråpe kan få ringvirkninger? Ikke bare i fysisk forstand, som her. Nei…jeg tenker på hvordan DU på godt og vondt, kan være en dråpe som gir utslag.
Ja, jeg sier på godt og vondt.
For du kan bidra positivt… Du kan være den lille dråpen, som sprer seg utover. Sprer glede. Kanskje sprer endring. På en positiv måte. Får noen til å snu, i saker som betyr noe. Fordi du gjorde noe fint. Og de igjen smitter over med sitt på nestemann.
Men du kan også være den dråpen som lager ringer fulle av grums. Nesten som bølgete hav. Ikke fordi det var din intensjon. Men ganske enkelt fordi du inneholdt litt galle den dagen. Og det sprer seg…
Dette er dessverre et gammelt bilde, fordi Salt og Pepper er blitt glemt igjen på jobb!! Ja, jeg vet!! Jeg skammer meg!! (*ser i bakken, rød i ansiktet)
Jeg er med i utfordringen til Utifriluft. Hun har utfordring hver helg. Et stikkord som skal tolkes. Og helgens stikkord er PÅ VANN. Det er en dag igjen også til å prøve å fange et nytt øyeblikk med tolkningen. Men tenkte det var greit med en liten tolkning med arkivbilde først, for å varme opp litt… Og for å “smøre” de to som ligger der oppe på jobben…så de ikke blir FOR sure på meg når jeg kommer tilbake 😮
Se den fine speilingen også da, av Salt på vannet!
Vært en snartur på landet. Merker jeg er lite vant med landet nå for tiden. Prøvde å plukke noen blomster for å ta med på graven, men blomstene var enten “ferdig” for sommeren, eller fulle av små insekter. Ikke EN, men maaaaange liksom.. Så de forsvant fort tilbake til der de kom fra.. De fikk holde med de plantede blomstene. Jeg ville ikke bli full av små rare insekter… 😀
Det er ikke BARE blomster på landet. De har street-art der også, selv om streetene ikke er så urbane…
Ikke så kaldt, men mye vind på turen.
Tilbake i byen fant jeg DEN fine og nye street-arten, rett rundt hjørnet.. Gøy når det kommer nytt! For jeg har nemlig sett nesten alt som finnes av gamle bilder her i byen…
Nå er jeg klar for middag her. Har beveget meg en del i dag, og spist nesten ingenting. Kyllingsalat. Det er vel bra mat for en “pus” 😀
Bare en snartur innom på morgenkvisten! Eller morgenkvist og morgenkvist fru Blom… Det jeg før kalte “ettermiddag” har visst nå blitt morgenkvist… Jeg RANGLER om dagen.. Vet ikke hva det betyr? Sjekk ordboken 😀
Det er nemlig helt rart dette. Jeg sover og sover nå når jeg har fått ferie. Ja, på NATTA altså.. Legger meg sent og står opp i 8-tida. Skulle tro jeg har blitt B-menneske… Jeg som vanligvis våkner 4-5 og legger meg 21-tida…
Har ferie vet du. Senker skuldrene maks og bare surrer…
Og i dag skal jeg ut til barndommens rike. Der insektene surrer og summer over blomsterenga. Litt landlige luft er godt for kroppen. Beina er litt mindre lik fotballer rundt knærne i dag, så skal nok klare den lille gåturen som kreves også 😀
Hvis du leste HER tidligere i dag, skulle du lete etter en feil…På bildene under. Pøh, er ikke FEIL vettu… Ikke annet enn at jeg er utrolig KJEDELIG, når det gjelder brillekjøp. Jeg selv synes jo ikke det er så kjedelig. Da hadde jeg ikke gjort det. Men sikkert noen andre som synes jeg er lite kreativ…
Vel… nå er det sånn at jeg ikke liker så godt å gå med briller. Og når jeg da MÅ gjøre det innimellom vil jeg i alle fall ha briller jeg liker. Jeg liker den formen på brillene du ser under her. Så da har jeg altså havnet med ikke mindre enn 3 like briller.
Jeg har abonnement på briller. Betaler litt i måneden for å ha 3 par briller. Jeg kan bytte litt innimellom når jeg vil osv. Nå byttet jeg inn et par som så litt annerledes ut, som jeg nesten ikke brukte. Og da bare bestemte jeg meg:
Jeg fikk i dag en “brillefin ide”. Det var selvfølgelig etter å ha vært og hentet de fine nye brillene mine. Lurer du på hva jeg mener med brillefin ide? Gå inn HER og les, så kan du jo gruble litt 😀
Etter jeg hadde hentet briller, så gikk jeg og koste meg på kafe. Jeg kan ikke gjøre stort etter fjellturen i Bergen, for menisken er hoven som en fotball. Ikke så lett å se på bildet over, eller nederst, men vondt er det i alle fall. Så det blir mye sitting.
Men det er kos å sitte og tenke gjennom ting. Og jeg har jo vært på farta i flere dager. Så tar ingen skade av å være litt i ro, for meg selv.
I morgen har jeg planen klar. Skal til stedet jeg vokste opp en liten tur. Men først skal jeg gå innom og levere mer klær på gjenbruksbutikken. For det å selge klær i sin egen bås der, DET er en brillefin ide det!!
Livet Det surrer og går. Av og til i skilpaddefart…Av og til som en virvelvind. Man blir kastet hit og dit. Rekker ikke å få med seg hva som skjer. Ting farer forbi. Du henger bare med. Så godt du kan. Selvfølgelig…
Eller er det det? Selvfølgelig? Livet liksom?
Det vi har levd er bak oss, og det er muligens selvfølgelig. Men ulevd liv? Er det selvfølgelig? Det som ligger foran oss? Det er jo ikke det… Vi vet aldri hvor lenge. Dagene kommer… DET er selvfølgelig. Men om vi er med inni dem…se det er en annen ting.
Hvis man er glad i livet, som meg, så bør man ta vare på dagene. Tenke litt på dem. Man er ikke nødt til å fylle de med karuseller eller høye fjelltopper. De kan av og til være vel så bra på sofaen. Men man bør være obs på dem. Dagene. At de er der. Og er en del av livet.
I dag har jeg snabla vondt i kneet, etter turen over vidden i Bergen. Sliter med meniskene på begge bein. Nå er de hovne. Jeg regner med det går over. Sofaen er nå best. Men det er livet. Alt sammen. Og jeg må tenke litt: Jeg har bein jeg kan gå på, og få vondt i. Det er ingen selvfølgelighet. Som regel blir de bra igjen, etter litt hvile. Det er ingen selvfølgelighet. Jeg møter dager, som kommer: Jeg møter dager, som går igjen. Men det er ingen selvfølgelighet.
Det er livet mitt, på godt og vondt. Og jeg velger å gjøre det beste jeg kan ut av dem. Forhåpentligvis er jeg med å gjøre det litt bra for noen andre også 🙂 Men det er ingen selvfølgelighet. Så man bør stoppe opp å tenke etter litt. På hva man gjør. Og hvordan det også påvirker andre.
