I dag har jeg vært hos frisøren. Juliette som jobber hos På Håret har vært en av mine viktige støtter de siste månedene. Etter panna ble operert og håret forsvant flekkvis her og der, har hun vært nesten like viktig som kontakten min med Rikshospitalet. Utseendet er jo en viktig del av hvem man er. Ikke at man nødvendigvis trenger å være så fantastisk vakker, men man trenger å føle at man er seg selv. Likner den man er vant til å se i speilet hver morgen. Juliette har hjulpet meg med det. Så hun har på sett og vis hjulpet til med den mentale biten av det hele. Ikke bare har hun gjort en flott fysisk jobb med håret, men hun har tatt litt ekstra vare på meg sånn ellers også har det føltes som.
På Håret har nettopp pusset opp, og var nyåpnet igjen for et par dager siden. Jeg har ventet i spenning.
I dag var det bare klipp av lugg og farging av bryn. For jeg hadde ikke bestilt time til noe annet.
Når man farger hår, eller bryn, så får man ligge i dette deilige rommet. Det er massasjestoler, og lyset skrus ned når man ligger der og venter. Snakk om å få fin behandling bare man skal klippe luggen og farge brynene liksom 🙂 Fantastisk!!
Jeg ble fornøyd med både bryn og oppklipp av luggen. Og siden kirurgen på Rikshospitalet har gitt grønt lys for farging av håret, når jeg var der på onsdag, så bestilte jeg like godt en ekstra frisørtime på mandag til hårfarging. (og massasje 😀 )
Dette er nesten en selvmotsigelse. Meg selv som liten… Jeg har nemlig aldri vært liten. Selv som nyfødt var jeg jo DIGER… 5,5 kg og 54 cm. Ikke noen spurv akkurat 😀
Og jo eldre jeg ble, jo større ble jeg jo også.
Uansett, du skal i alle fall få se bilder av meg da jeg var LITT mindre enn nå.. Fra den tiden da verden enten var i svart-hvitt eller gul-gul. På oppfordring fra Utifriluft og hennes helgeutfordring:
4-5? (På speiderleir. Jeg har aldri vært speider. Tror vi besøkte bror som var på leir :-D)
Her var jeg nok 8 år, for det skjørtet hadde jeg på Danseskolen. Og jeg ble klippet “pasjeklipp” da jeg var ca 8-9.(altså rett etter dette bildet). Pluss søsters ser ut til å være rundt 13-14, så det stemmer.
Ikke rart vi gikk til fotografen for å få fine bilder på den tiden. Kan ikke akkurat skryte av verken godt kamera eller god framkalling her 😀 Men minner ble det uansett.
Stakkars meg!! Jeg får jo ikke danset høstdansen. Uten en kjole som svinger… Får jeg vel? Er ikke det en gullegod grunn til å shoppe bittelitt, så vet ikke jeg. Hvis du så innlegget HER, så så du jo hvor fint jeg svingte meg med en kjole som KUNNE svinge… Men det bildet er 7-8 år gammelt og kjolen for lengst borte.
Kan du se for deg meg i en høstdans med det trange skjørtet under her?? Nei… akkurat!! Så da må jeg jo kjøpe en svingkjole da!
Og når fotografen er på plass, så skal jeg jammen danse også, så det svinger i høstløvet. Årets høstdans. For jammen er denne høsten noe av det fineste jeg har vært med på på lenge!!! Og jammen er den verdt å feire. Om det er fredag eller ikke!
Jeg er glad! Fra langt inni en eller annen plass. Og jeg akter å beholde den gleden, så her trengs det kjole! Jeg tror jeg stikker en liten tur ut… Sees etterpå 😉
I går ble jeg inspirert til å tegne litt i Paint igjen. Jeg har jo holdt på med “painting” i mange år 😀 Men det går litt i rykk og napp hvor mye jeg tegner. I går ble jeg litt inspirert av noen bilder hos Ligaya (Happy.blogg.no). Høstens farger og innhold er jo egentlig nok i seg selv til å la seg inspirere, men det var noe med bildene hennes som gjorde at jeg fikk lyst til å sette meg ned. Jeg begynte i går kveld, og fortsatte litt på morgenen i dag 🙂
Kaller det høstdans. Og jeg har jo selv danset høsten inn ved noen anledninger, så jeg la med bilde av det også 🙂
Når man ser på fargene ute nå, så er det nesten rart og tenke på at det er EKTE. Så vakkert!! Som gull! Tenk at det er naturen vår som vi får lov å oppleve. Vi er heldige 🙂
Ja, her snakker jeg ikke toppturer, men oppturer. Veldig fint med den slags turer også. Jeg har hatt et par oppturer siste uken. Ting går liksom litt min vei nå føler jeg. Det er greit å fortelle om ting som ikke går SÅ greit innimellom, vi lever jo tross alt ikke i en tegneserieverden men jammen er det greit å fortelle om når ting snur og det er oppturer på vei også. Så her er det:
Den h…sikes “kvisa” (les: sti) jeg har hatt på øye nå i to måneder er i ferd med å slippe taket! Juhuuu!!
Jeg kan nå farge håret igjen! Enda mer juhuu!! 😀 Har vært på Rikshospitalet i dag, og kirurgen som opererte meg i pannen var den som snakket med meg på kontrollen. Hun er skikkelig grei og flink. Fikk beskjed om at nå kunne jeg gjøre hva som helst med det hodet. Samtidig fikk jeg også beskjed om at det fremdeles er tidlig ennå, når man snakker om operasjon og faser, og at mye fremdeles kunne endre seg å bli “bedre”. Følelser, utseende osv 🙂
Jeg skal til frisøren på lørdag og da skal jeg jammen høre om Juliette har mulighet for å farge meg litt også.
Jeg er i siget på jobb! Jeg føler at ting går seg til litt. Fantasien blomstrer, og selv om jeg ikke jobber mer enn 50% så er jo en aktiv og engasjert Frodith på 50% mye bedre enn ingenting. Både for MEG og for andre, tenker jeg.
Jeg har IKKE bursdag! Og egentlig har ikke Mammaen til Lille Supermann bursdag i dag heller. Men hun har hatt for ikke så lenge siden. Da fikk hun ingen gave… Men nå har jeg ordnet for en liten stund siden, og i dag var det klart for en liten morgen-kaffe-date 🙂 Alltid koselig <3
Jeg hadde så klart ordnet innpakning som matchet klærne… LITT stil må man ha 😀 ha-ha..
Mammaen til Lille Supermann så veldig spent ut.. Men kanskje luktet hun lunta? For i gaven var jo Lysløypa Oslo 2026..
Det var jo tross alt henne jeg fikk Lysløypa 2024 av, til jul for 2 år siden. 😀 Og jeg elsket den boken <3 <3
Hva det er? En bok om Oslo?
Ja, på sett og vis, men vil du vite nøye hva det hele handler om, så sjekk linken. Men i korte trekk: Det er en bok med rabatter på kafeer og aktiviteter. Mye 2 for 1. Og de kafeene og aktivitetene som er med på spleisen, er steder som man kanskje i utgangspunktet ikke kjenner så godt til.
Etterpå gikk vi innom en sjokoladebutikk. Der fant jeg en sjokolade som jeg tror de ikke har spesielt mange andre steder. Gleder meg til å smake på den. Nam!!
Jeg har vært en tur ved elva og i parkene rundt omkring. OG det er SÅÅÅ vakkert ute nå. Fantastisk! 🙂 Og veldig deilig luft. Kanskje 15-16 grader her i dag. Perfekt for en fin liten høstdag. Her er dagens bildefangst! 🙂
Litt gøy. Jeg har en ny funksjon på mobilen, som gjør at jeg kan ta bort de menneskene som ikke ville flytte seg når jeg skulle ta bilde her 😀 Så dette er altså redigert, og ting fjernet. Bare menneskene 🙂
Poenget er at jeg KOM meg ut. Jeg sparket meg selv i rumpa, og tuslet litt motvillig ned på Sats. Men så ble jeg SÅ glad da! Etterpå! I dag var det ikke sånn at jeg var svimmel eller gåen FØR jeg dro ned, jeg bare VILLE IKKE… Og etterpå var jeg heller ikke så gåen, mer glad og blid og full av energi. Og jeg gjorde mange øvelser. Ikke bare LITT mer enn ingenting 😀
Så etter å ha tøffet meg litt foran speilet på Sats etter jeg var ferdig, så gikk turen til Stockfleth. Kaffe og skravling med de som jobber der.
Vel hjemme, en kjapp matbit, vasket opp og gjorde klart bittelitt til middag, støvsuget og så la jeg på dør igjen. Ut i høsten en liten tur før Hr Frodith kommer hjem fra reise.
Solen skinner, bladene henger fargerike og fine, enn så lenge, så det gjelder å få noen på “kamerarullen” 😀
Er det nå egentlig det? Det er en setning jeg lett tyr til i noen sammenhenger: “Det er bedre med LITT enn ingenting” Og når det gjelder sjokolade så stemmer det nok… Eller…når det gjelder sjokolade vil jeg vel heller si: Det er bedre med MYE enn ingenting.
Men jeg er aller mest flink til å bruke disse ordene som enn unnskyldning… Når det gjelder …akkurat… TRENING ja: “Det er bedre med LITT enn ingenting!”.
Men altså… hvor mye skal til for at det er bedre enn ingenting? Hvis det er mindre og mindre hver gang, til den til slutt er NESTEN ingenting….er det da likevel bedre enn ingenting? Nesten ingenting er bedre enn ingenting liksom.. Hm… Det kan hende det er bedre for samvittigheten ja, det tror jeg nok. Men er det bedre for kroppen? 😀
Vel…jeg er uansett på vei på trening nå.. Jeg har IKKE lyst!! Men jeg tenker: “Litt er bedre enn ingenting!”….. 😉
Vet du hvem jeg er? Ja, litt sånn under den overflaten dere ser på bloggen? Jeg tror jeg er ganske åpen og personlig på bloggen, på MIN måte. Velger å ikke bli privat. Velger å la noe være bare mitt, fordi det føles riktig både for meg selv og folk rundt meg. Men jeg føler at jeg klarer å vise hvem jeg er likevel, nok til at det blir en personlig blogg og ikke bare svada og uinteressant.
