I dag har jeg koset meg skikkelig. Hadde fri i dag, og var på Munchmuseet med niesen min, og babyen hennes. Regnet silte ned, men hva gjør vel det når jeg får omgås to solstråler innendørs. Vi startet i kafeen i dag, siden vi begge var litt sultne. Chiapudding og kanelknute. Snakker om sunne jenter. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter å gått gjennom diverse sikkerhetsrutiner for oss og babyen var det klart for utstilling. Med baby på magen var vi innom de fleste av rommene. og det var jo faktisk en utstilling jeg ikke hadde vært på der også. Ludvig Karstens: Rastløs. Ludvig Karsten levde omtrent samtidig med Munch, og har noe likhet over seg i malerstil. Dette sier de om kunstneren:

“Ludvig Karsten (1876–1926) var en rastløs kunstner både i malestil og livsførsel. Han reiste mye, og hadde et bredt sosialt nettverk. Hans rastløshet kommer til uttrykk både gjennom hans stadige endring i stil og formspråk, samt den frie, energiske penselføringen og nyskapende fargebruken som preger mange av verkene”

Det fineste var likevel ikke utstillingen, men samtalene med niesen min og babyen 🙂 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Noen ganger skulle man hatt et digert viskelær
Pusset ut hendelser som har skjedd
Man skulle kunne tatt tak med begge hender og fjernet deler man angrer på

Enten nylig skjedd…Pusse..pusse

Eller noe som har plaget deg opp gjennom årene,
og har satt merker og streker i sinnet:
Pusse..gni…blåse vekk viskelærpuss… Pusse…

Den kommentaren du lot komme hoppende ut gjennom den åpne munnen
som en stygg padde
Pusse vekk….

Men det finnes ingen digre viskelær
Så hvorfor angre
Hvorfor bruke energi på hendelser som er gjort
Man kan ikke pusse vekk
Man kan godta den man er og VAR
Man kan stole på at MEG fra fortiden gjorde sin valg av an grunn
Man velge å si unnskyld for hoppende, stygge padder

Livets viskelær er deg selv, hjernen din
og hvordan du velger å ha det og ta det

Diktet er inspirert av Mette Josteinsdatter sitt morgeninnlegg

Les også gjerne mitt innlegg: Kan engasjement være “skadelig”?

Kan det å være utrolig engasjert være skadelig på noen som helst måte? 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er ikke kjent for å ha de helt “store” følelsene. Livet rusler av sted som en “merry-go-round”-karusell, uten for mye berg-og-dalbane-kjøring. Jeg har et stabilt og rolig humør. Selv når jeg er lei meg eller glad så er det med en lav intensitet. Jeg er harmonisk og fornøyd, uten for mange svingninger. 

Men når det gjelder engasjement, og spesielt i jobben min, så har jeg et annet gir. Kosefaktoren er høy, og man skulle tro det bare var sunt. Men jeg har lurt litt på om denne “giringa” og engasjementet mitt faktisk er med å lager den kroniske hodepinen.

Det kan være gode dager, ikke noe å være spent og nervøs for. Det kan være fravær av stress, og egentlig bare knallgøy fordi jeg leker, underviser med engasjement og rett og slett koser rumpa av meg med et høyt intensitetsnivå. 

Og det er her det ligger. 
Jeg kan ikke skru av denne delen av meg!
Jeg tror det er den som gjør meg til en god pedagog. Jeg er engasjert, kreativ, lekende og levende. Men jeg tror også dette gir meg hodepine. Det kan se sånn ut. I perioder med lavt engasjement er jeg mindre dårlig. 

Men jeg tenker som så, at da får jeg heller bare HA vondt i hodet innimellom. For denne delen av meg gir meg også så stor glede. Og gjør meg til den jeg er.

Jeg snakket i innlegget HER, om å lage et “klassebilde”  av luene jeg har heklet siste året. Det fleste av disse har matchende tunikaer også. Ikke alle da, og det burde jeg kanskje gjøre noe med. Den som mangler tunika er rustluen og den turkise… 

Siden fotografen klarte å GLEMME en av de som skulle vært med på “klassebildet”, så måtte den som plaster på såret få komme først i innlegget. Sammen med fotografen…. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fargene er litt vanskelige å se, siden vi igjen snakker om dårlig innelys. Men den jeg har på er ferskenfarget.

Disse her er fra venstre oppe: Turkis, høstfarger, regnbuefarger, rosa og lilla. Under: Hvit, gull/rust og blåvariasjoner.

Hvilken av luene liker du best? 🙂

Det går liksom i ett for meg, så fort jeg er litt i jobb igjen. Jeg har lett for å la den sluke meg i hverdagen. Det er gøy! Men slitsomt. En liten oppdatering her har jeg likevel tid til så klart 🙂

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Feiret tirsdagen i går med kjole ja. Kjole-tirsdagen er innført, og beviset er her med et bilde i elendig inne-kvalitet:

Heklet meg ny lue i helgen. Blir vel ikke SÅ mye lue framover, sånn “sveis-messig”. Men jeg LIKER jo luer, liker å matche klær med luer, så jeg bruker det nok litt innimellom uansett om sveisen er mer på plass. Dessuten er det jo vinter snart, og da trenger jeg jo luer…kanskje… 

Når jeg tenker meg om så tror jeg at jeg må ha et eget lue-innlegg. Vise alle jeg har laget siste året 😀

Bruker du lue?
Hva holder du på med for tiden? Håndarbeid? Turer? Jobb?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg sitter og funderer på om jeg må endre litt på dagene igjen. I løpet av en uke så har vi jo noen dager som er skikkelig fine, HVER uke, og så har vi noen som i utgangspunktet er helt håpløse. Ene og alene på grunn av plassering. For at du skal skjønne hva jeg mener, her er en liten forklaring på ukedagene, og deres “status”: 

• Mandag: Helt grei. Er så nærme helgen før at man rekker ikke å ha våknet helt ennå. Oppfører seg ganske greit hver uke den.. 
• Tirsdag: HELT HÅPLØS! Plassert alt for langt fra alle helger. Ikke er den lille lørdag. Man HAR rukket å våkne. Og stort sett sånne litt halvkjipe ting har vært plassert på den dagen opp gjennom årene. 
• Onsdag: Perfekt plassert. Snart helg igjen. Man har lov å finne på noe sprell, og bare denne “tillatelsen” gjør at dagen kjennes ganske så god, selv for en som meg som ikke flyr på byen akkurat 😀
• Torsdag: Nesten like bra som fredag. Bikker over til helgesiden, og man bidrar godt på jobben vel vitende om at det er den skjønne fredagen som ligger der fremme og glitrer. 
• Fredag: Den perfekte dag. Ikke påbegynt helg ennå, men bare det å vite at det SNART er gjør hele dagen helt perfekt på jobb. Man smiler, går i kjole og feirer dagen. Feirer at friheten til å gjøre akkurat hva man vil ligger der på slutten av dagen. Fredag! Også kalt kjole-fredag! 🙂 
• Lørdag og søndag: Trenger jeg å fortelle det? De er jo bare gromdagene. På en god andreplass etter fredagen, DEN er nemlig nummer 1. 

Men hva vil jeg med dette? 
Jo…jeg har kommet på at det er jo egentlig tirsdagen som trenger litt drahjelp… Jeg har fram til nå bare sett på den som en drittdag, pain in the ass, håpløs osv… Året igjennom… Blir den noe bedre av sånn nedsnakking da? Nei da… Tirsdagen har laget søvnproblemer for meg i mange år.. Men nå har jeg fått orden på sovingen. Så hva med å ta litt ekstra tak i dagen og gjøre DEN til en krem-dag? Trenger ikke nødvendigvis bade i krem etter endt arbeidsdag… Men hva med at DEN kanskje får bli kjoledag? Gi den innholdet til fredagen? I alle fall sånn LITT. Kanskje den blir litt “snillere” da? Hvis den får litt omsorg?

Jeg skal teste ut. Starter i morgen!

Har du en dag som trenger litt drahjelp?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Her går det stadig framover, i forhold til prosjekt: “Bli seg selv igjen”. 
For deg som er ny her inne hos meg så kan jeg kort fortelle at jeg ble operert for basalcellekreft i pannen for et halvt år siden. Huden og pannen ble ommøblert etter de fikk ut kreften, for å dekke “hullet” som ble. 

Det har vært en liten vei å gå, både fysisk og psykisk. Mer påkjenning mentalt enn jeg hadde trodd. Sikkert noe på grunn av at alt har skjedd i ansiktet, og jeg har vært nødt til å SE og å forholde meg til det hver dag. 

Jeg er jo en smule forfengelig, på den måten at jeg liker å se ok ut på MIN MÅTE. Liker å se ut som meg selv, og har fram til for et halvt år siden vært fornøyd med mitt utseende. Jeg er meg, og fin nok. Det å bli forandret er da noe nytt, og man må forholde seg til det både fysisk og psykisk. 

Jeg har fått god hjelp av frisøren min, og har egentlig klart å føle meg ganske så fin selv om håret falt av, og jeg ikke kunne farge de lenger. Juliette laget ny frisyre, og jeg vente meg til å være litt grå. Greit å vite hvordan hårfarge jeg EGENTLIG har under der. Men jeg har fremdeles lyst til å være rødhåret jeg! Om det er aldri så kunstig 😀

Forrige uke ble jeg “friskmeldt” fra Rikshospitalet, på den måten at det var fritt fram for litt sprell med farging igjen. Jeg var likevel ganske spent i dag tidlig da jeg skulle av gårde å farge det: 

• Ville huden min tåle det eller ville jeg plutselig ha blitt allergisk mot hårfarge? Sånn hudmessig
• Ville det stikke og klø underveis?  

Vel, hos På Håret, og Juliette var vi raskt enige om fargen, RØD.  Som er den samme som før, men med litt mørkere under noen plasser. Det kjentes helt greit i hodebunnen når hun la det på, og det var ikke noe problem å sitte med det i 30 minutter. Et skritt videre. Nå kan det farges, så ofte jeg vil 🙂

Kaffe og sjokolade, en deilig stund i massasjestolen deres mens Juliette satte i kur, masserte og skylte ut, og så var jeg ferdig. 

Jeg føler meg fresh og fin!

Og veldig glad! 🙂 

Jeg er et skritt videre på veien 🙂 

Jeg har vært på tur. Til Mariholtet.  Deilig! 1 mil. Skravling, spising, foto og bare kos. Masse sol, føler meg nesten solbrent.. Ikke mer å si. Resten er bilder 😀

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag fyker jeg ut i verden på en aldri så liten tur.. Eller liten og liten. Blir en mil til sammen. Men været er oppholdsvær, og graden i alle fall på pluss-siden. Så her er det på med litt ull, matpakke i sekken og ut å trimme. Kan ikke gå inn å trene når det er folk som vil ha en med på tur, og når det faktisk er vær til det. Kanskje jeg tar en armheving eller to ute i skogen der til og med 😀 Puh! Der slapp jeg treningssenteret i dag, UTEN dårlig samvittighet til og med… 😀

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Snakkes 🙂

Nå er det ting å glede seg til igjen!
Det er ikke tilfeldigheter. Jeg ordner mange av dem selv. Man må finne ut av hva man selv liker å gjøre, og setter ekstra stor pris på. Og så må man gjøre de tingene. Det kommer ikke av seg selv. Man kan ikke vente på at gledene skal komme ruslende. Det er ikke sånn det fungerer, selv om noen ser ut til å tro det. Noen klager over at gledene ikke kommer deres vei. Nei… de KOMMER ikke. Man må arrangere dem selv på et vis. Av og til i alle fall. Noen kommer kanskje litt mer tilfeldig. Men OFTE er man selv den som må finne, sette i gang eller legge merke til det som er bra. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så i nærmeste framtid er dette det jeg gleder meg til: 

• Frisøren IGJEN på mandag. Farge håret
• Jobbe med morsomme ting på jobben, tirsdag-torsdag.
• Møte med niesen min og babyen hennes på fredag. Vi skal på Munchmuseet 🙂
• Tur på hytta til brorsan og svigerinnen min om to uker

Har du lagt noen gode planer for ukene framover?