Det friske pustet fra Sunnmøre

Mette Josteinsdatter– min venn og bloggkollega

 

 

Mette Josteinsdatter ble jeg kjent med her inne i ca 2015, men vi møttes først i 2018 fant vi ut i dag. Rart. Jeg trodde det var mye før. Føles som vi har kjent hverandre omtrent siden barnsben av 😀

Tenk om jeg aldri hadde blitt kjent med Mette da!!! Det friske pustet fra Sunnmøre. Hun som minner meg om et duggfriskt jordbær eller et grønt friskt eple 🙂 Som du ser ordet er FRISK. Jeg er kjempeglad jeg har blitt kjent med Mette. Og det er slett ikke sikkert vi hadde møtt hverandre om vi ikke hadde begynt å blogge. Tenk på det du! Så mange flotte mennesker man hadde gått glipp av, om man ikke hadde blogget. I dag ser jeg på Mette som en av mine venner. Vi har møtt hverandre massevis av ganger siden den dagen i 2018 🙂 Tror jeg snart må ta meg en tur dit HUN bor!

Det siste halvåret har Mette betydd ekstra mye for meg. Hun var en av mine største støtter gjennom tiden før og etter operasjonen i panna. Hun sendte meg meldinger daglig, for å høre hvordan det gikk. Hun sendte søte små oppmuntringer i posten. Hun viste meg massevis av omsorg. 

For det er nemlig sånn hun er: Omsorgsfull, et friskt pust, kreativ, morsom, en god samtalepartner, klok og snill, for å nevne NOE av hennes kvaliteter. Hun er en kjempeflink fotograf, maler vakre oljemalerier, skriver følsomme, reflekterte og morsomme innlegg. Hun skriver dikt og morsomme historier. Og i det siste har hun også begynt å tegne i Paint, som jeg også gjør, så nå har vi  enda en felles interesse. 

Hvis du ikke har besøkt bloggen til Mette så MÅ du gjøre det! Det vil gi deg mange gode stunder 🙂

 

 

 

 

 

Framsnakking er fint å gjøre titt og ofte, både på jobb, blant venner og også på blogg 🙂 Akkurat nå er vi oppfordret til å gjøre det her i bloggmiljøet, av Kjerringtanker. Jeg har tenkt å fortsette også etter oppfordringen og utfordringen er “over” 🙂

 

 

 

Her finner du min tolkning av helgeutfordringen: Alle gode ting er 3

 

 

Alle gode ting er 3

Det er helg, det er styrtregn både her og der så vidt jeg vet. Meldt 44 mm regn i Oslo 😮
Da er det jo kjekt å ha en blogg, og en hel masse å skrive om.

Utifriluft har jo helgeutfordring, og jeg digger disse! At noen helg etter helg lager stikkord som jeg kan gå løs på for å finne en morsom tolkning, det er skikkelig gøy. Hurra for Margrethe! Men siden det altså er styrtregn orker jeg ikke å være ute særlig i dag, men koser meg med å hylle regnet hjemmefra 😀 Så her er altså:

Alle gode ting er 3- Lek med fargerik paraply

 

 

 

 

Under her har du forresten ganske mange flere i samme sjanger, siden jeg har en egen kategori på bloggen min som faktisk heter
Alle gode ting er 3

Alle gode ting er 3- Rare
Alle (gode) ting er 3-  Liggende,
Alle (gode) ting er 3- Klatrende
Alle (gode) ting er 3- Dansende
Alle (gode) ting er 3- Fine
Alle (gode) ting er 3- Outfits

 

 

Piffen på vei opp

Her er piffen skikkelig på vei opp!
Etter å ha begynt å jobbe igjen, så har jeg jo kjent at det var en overgang fra å være sykmeldt. Jeg har trengt tid på å finne meg til rette igjen. Og jeg er ikke “ferdig” med den biten, men jeg er skikkelig på rett vei.  Og som sagt: jeg kjenner at piffen er skikkelig på vei opp ja. 

Det nesten så det kribler litt innvendig.
Gleden ved å undervise er på toppnivå fremdeles etter 30 år!! Og det å sitte å lage små morsomme, spennende og kreative undervisningsopplegg er altså bare det beste i verden!

Kreativiteten blomstrer. Og erfaringen min sier hva som er mulig og mindre mulig, og hva som kan bli skikkelig gøy og lærerikt for elevene. Jeg maler og fotograferer, klipper, limer og står på hodet…Sånn omtrent.. Er det noe rart det kribler?!!

 

I går var vi ute og ryddet litt på jobben. Høstløvet truet med å overta fotballbanen, så Salt og Pepper måtte trå til. Det ble jo LITT tid til moro også da..

 

Det er jo ikke lov å sitte på STYRET! Men tror du de bryr seg? Jeg har ingenting jeg skulle sagt, når de er i DET lunet… Gjør akkurat som de vil, og uten hjelm og greier! Hrmf!!

 

Jepp…jeg kjenner det kribler litt. Det er godt når piffen er på vei for fullt! 🙂 Jeg kan si det på en annen måte også: Jeg har funnet igjen stemmen min. Ja, det går an, også på en arbeidsplass hvor det meste går på tegnspråk. En “stemme” kan være så mangt. 

 

 

Søstertid

 

I dag har jeg kost meg med søsters. Langs Akerselva.
Vi gikk veien fra Grønland og opp til Nydalen, og ned igjen. Ble mange skritt, mye fargeinntrykk, gode samtaler og deilig mat. Det var midt i blinken for meg på en litt tankefull fredag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her finner du morgeninnlegget mitt

 

Stille lister morgenen seg inn på tykke raggsokker

 

Stille lister morgenen seg inn på tykke raggsokker
Stille lister natten seg ut med med svart regnjakke, 
for så forsvinne oppover gaten
Stille sitter jeg i vinduskarmen
titter ned på den våte asfalten som er i ferd med å bli tørr
Fordampe

Stille tar dråpene plass
på innsiden av hodet mitt
Trenger ingen paraply
Trenger ingen lommetørkle
Men dog

 

 

 

Morsomste bloggen!

 

I min tid som blogger har jeg lest utrolig mange blogger. Jeg leser hver dag en liten haug av blogger. Det er mange faste jeg følger, og de bloggene leser jeg hver dag. Det er et hav av blogger der ute, og det SKAL det være spør du meg. Jeg liker veldig godt at det er så mange forskjellige blogger. Det er på en måte noe for enhver smak. Det er jo det andre viktige perspektivet her, det finnes jo utrolig mange forskjellige lesere!

 

Det finnes derfor ingen type blogg som er mer “riktig” enn noen annen. Det er bloggerne selv som bestemmer hva de vil skrive om, og derfor finnes ingen “fasit” på hva som er en god blogg eller god blogging. 

Man har moteblogger, interiørblogger, matblogger, håndarbeidsblogger, samfunnsblogger, fotoblogger, hverdagsblogger osv. Men i det store og hele har jeg ikke sett mange MORSOMME blogger. Blogger og blogginnlegg man kan LE høyt av.

Men det finnes EN, og han har jeg lyst til å trekke fram i dag: Fullstendig kaos!

 

 

 

 

 

En mann i sin beste alder, med et morsomt syn på livet virker det som. Han har sære interesser, og står HELT inne for det. Han skriver om utrolig mye rart på bloggen sin. I tillegg så legger han ut vlogger med ulike temaer. Både blogginnleggene og vloggene har de rareste temaer innimellom. Fullstendig kaos skriver ikke så ofte blogg lenger, men de gangene han legger ut noe så bare MÅ jeg inn å lese. 
Han har en underfundig måte å skrive på. Noen ganger virker han “blodseriøs” i omtalen av helt KLIN KOKOS saker. Der er det ingen latterkramper på egne vegne, og denne seriøsheten gjør at det også blir skikkelig komisk innimellom. 

Fullstendig kaos forteller også litt om hvordan det er å ha Asperger. Han skriver informativt om sin diagnose, men også DET gjør han på en morsom måte i mine øyne.

Fullstendig kaos er garantert den morsomste bloggen på blogg.no, spør du meg. Og nå er jo dette MIN blogg, så da får dere min mening 😀 Anbefaler på det varmeste å lese seg gjennom noen innlegg hos Fullstendig kaos, hvis du ønsker å le høyt og hjertelig av noe lesbart. 

 

Jeg har nok anbefalt Fullstendig Kaos før også her på bloggen. Og jeg hadde for mange år siden en egen kategori som het Blogganbefalinger, hvor jeg anbefalte blogger stadig vekk.  Nå er det en annen blogger, Kjerringtanker, som utfordrer oss til å drive litt framsnakking av andre bloggere.
Jeg har flere på min liste jeg, siden jeg liker ganske mye forskjellig.  men her var altså den jeg ville starte med 🙂

 

Kos deg!!

 

Magisk høst

 

Det er mye ved høsten som gjør meg glad. Både utendørs og innendørs. Fyrverkeriet av farger gir en skikkelig energi-innsprøytning etter ulne, grå dager med smak av regn.
Bildene jog diktene jeg har skrevet tidligere, beskriver noe av gleden ved høsten. Det er godt å vite at vi har mesteparten av denne tiden FORAN oss.

 

 

 

Det skal bli mange fine dager, hvor man kan danse i løvet med høstfarget kjole.
Det skal bli mange fine dager med nistepakke og varm kaffe på tur.
Det skal bli mange fine dager

 

 

Duggvåt morgen


Duggvåt morgen

Duggvåte perler i gresset..

Snart skal de pryde håret hennes…

Nesen trykket mot ruten..

Dråper på nesen, dråper på vindusglasset..

Fine små veier mot vinduskarmen..

 

Lusekofte og pyjamas..

Bustete hår…

Kalde skritt  mot linoleumsgulvet…

Raggsokker og kaffekopp  i hånd..

Tar plass ved siden av nesen hennes…

To neser trykket mot ruten..

To dråper på vindusglasset..

Renner stille nedover hver sin vei …

Kommer sammen til EN dråpe..

Som en diamant i halsgropen hennes..

 

 

 

 

Når dørene lukkes

 

Når løvet danser tango mot bakken….

Når lyden av raslende lønneblader mot asfalten høres ut som Riverdance

på en fantastisk scene …

Når små dugg-dråper lister seg forsiktig over gresset hver morgen…

som for å forberede seg….

Når lyden av hvinende hoppe-tau-stemmer er trukket på innsiden av bygårdene…

Når dørene lukkes…

Da er det høst da…

 

 

 

 

 

Jeg har en viljestyrke som ikke likner grisen!!

 

Noen ganger har jeg en viljestyrke som minner om grisen… Jeg klarer ikke stå i mot noe som helst når det gjelder snop f eks. Det har du sett HER. Så der likner jeg altså grisen som bare det, hvis jeg skal ta utgangspunkt i det velkjente uttrykket: “…. som ikke likner grisen”…

 

 

Men altså i de fleste sammenhenger har jeg en viljestyrke som “ikke likner grisen”. Det betyr at jeg HAR masse viljestyrke. Ta for eksempel trening: Når jeg har bestemt meg for å trene så GJØR jeg det!! I dag hadde jeg overhode ikke noe lyst til å trene. Først på jobb, og SÅ på trening. Det kan vippe noen og enhver av pinnen å måtte gjøre begge deler. Men jeg var FAST bestemt  på at i dag SKULLE jeg!! Så med bein som beveget seg som om det skulle være tyggegummi under skosålene, ankom jeg omtrent som en umotivert snegle på Sats i 14-tida. Jeg SLEPTE meg omtrent inn, med armene hengende etter meg og med senket hode.. Men jeg gjennomførte!! En treg snegle, som ikke liknet grisen der altså!!

 

Sånn er jeg med en del andre ting også: Jeg er STA på en måte. Jeg kan ikke “finne meg i” å gi etter for hun med de “svarte englevingene” liksom… Ta for eksempel å slutte å røyke. Jeg røyket til jeg var 42 ¨år. Det å skulle slutte å røyke visste jeg ikke ville bli noe problem den dagen jeg bestemte meg. Vil man nok, så klarer man det. Og sånn ble det. Jeg sluttet på dagen og synes ikke det var noe vanskelig. Jeg VILLE jo slutte. Og jeg prøvde aldri å slutte før jeg VIRKELIG ville. 

 Så jeg KLARER når jeg har bestemt meg for noe! 
Deg gjelder bare å få bestemt seg da….